Kaffekjerring Skrevet 10. mai 2020 #1 Del Skrevet 10. mai 2020 Litt småfortvilet mamma her for tiden. Vi har flere utfordringer i hverdagen som går spesifikt på helse og spesielt minstemann på to år. Mye tøft. Men når jeg tenker etter så er faktisk det vanskeligste jenta vår på tre år. Denne jenta er verdens fineste, med empati og godhet og med mye morsomt å komme med. Det er en herlig alder sånn sett. Og dette her med trass er jo nesten på kanten til søtt ofte, så de kampene jeg velger der tar jeg glatt. MEN... så kommer kvelden og natten. Hun har alltid våknet flere ganger i løpet av natten. Og det er jo en ting. Men hun holdeg et aldri så lite helvete når hun våkner og jeg da skal ha henne i seng igjen. Det kommer ikke på tale at vi står opp kl. 04 for å si det sånn da. Følger henne tilbake om hun har gått ut av sengen. Stryker over kinnet og går ut. Eller... prøver. Det går fra 0 -100 på et sekund altså. Det hyles, skrikes, trampes, hyles litt igjen osv. Vi kan fint holde på sånn en time. Hun har i en periode fått sove sammen med meg, det er en del av problemet desverre. Men nå vil jeg at hun lærer å sove hele natten i senga si, jeg føler ikke at det forsøket er så vellykket enda.... En skulle tro at som trebarnsmor så hadde man funnet en løsning, menne jenta har vilje av stål altså. Dette er kun med meg, far hører hun på og legger seg til rette igjen med en gang. Og joda, han kunne sikkert tatt henne hver gang. Men jeg ønsker jo å få det til jeg også. Jeg kjenner det er litt sårt og litt min egen feil. Men er der noen som har råd eller tips? Det skal sies at alt er skummelt og hun drømmer endel, dette får hun gehør for. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2020 #2 Del Skrevet 10. mai 2020 Sikkert mange som mener du skal ta kampen. Men jeg hadde lagt meg sammen med henne til hun sovnet igjen, og så listet meg ut. Har hun ikke stor nok seng til at du kan ligge der anbefaler jeg å bytte. Forresten, kjenner noen som sleit med å få sønnen sin til å sove natta gjennom. De kjøpte en 150 cm seng, og vipps så sov han natta gjennom. Var akkurat som han trengte plassen til å vri seg rundt på, og han vekket ikke seg selv lenger. Anonymkode: be92e...cc6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kaffekjerring Skrevet 11. mai 2020 Forfatter #3 Del Skrevet 11. mai 2020 Takk for svar! Jeg er litt sånn nå at jeg har bare mest lyst til å ta henne med inn igjen, selv om jeg ser at det har hatt noe effekt det jeg gjør. Sengen hun har er en åpen sprinkelseng og jeg har tenkt flere ganger på å bytte altså, hadde tenkt å vente til høst og bursdag egentlig. Det vil hjelpe å sitte inne på gulvet ved siden av, men da er jeg redd for at jeg mater trollet😂 Det er så vanskelig at selv sta meg er på vippen lissom. Storebror var også noen perioder litt sånn småvanskelig og det er både naturlig og vanlig. Men han fikk vi hjulpet til å sovne selv igjen. Lillebror på godt over to år er også lett å "korrigere" - enn så lenge. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2020 #4 Del Skrevet 11. mai 2020 Jeg er dårlig på å ta kamper om natta. Vesla her var slik. Jeg gav meg hver gang. Nå er hun fem, sover i egen seng og aldri noe problem. Kamper om natta har ikke jeg utholdenhet til. 😊 Anonymkode: a6f11...583 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2020 #5 Del Skrevet 11. mai 2020 Kanskje natten er hennes arena? Hun er glad i søskenet sitt og er full av empati og forståelse, men likevel er hun et 3 år gammelt barn som automatisk kommer litt i skyggen av søskenets sykdom. Kanskje hun føler at denne tiden om natten er hennes og mammas tid? Selv om det er negativt fordi hun raser, skriker og er sint, og du blir oppgitt og frustrert, så er det en tid dere to har sammen. Jeg har en venninne med to barn, og det ene av det barnet hadde store helsemessige utfordringer som liten. Nå som begge er tenåringer og det går bra sier det friske barnet at det hun husker best fra barnehagetiden var at hun var redd, hun var redd for søskenet sitt, redd for sykdommen, redd for hva som skulle skje osv. Det ble aldri formidlet da de faktisk sto i situasjonen, og ingen forsto det da, for et smilende og glad barn er det ingen som spør sånn skikkelig fordi det gir inntrykk av at alt er bra. Venninnen min sier at hun aldri så den frykten, og det gjorde ingen av oss rundt heller... Jeg ville kjøpt større seng til henne og den perioden det trengtes lagt meg ved siden av henne når hun våknet om natta. Et barn raser ikke om natta for å være slem, hun trenger nok den kosen og nærheten med mamma i natten. Barna vokser så fort til, og en slik fase varer ikke evig altså. Det er en liten periode i den store sammenheng, og du vil ikke angre senere på at du gav henne denne tiden. Du kan oppdra og være konsekvent på dagtid, få et barn som hører på mamma og blir så veloppdratt som bare det, selv om du legger deg inntil henne når hun våkner midt på natta og trenger nærhet for å sovne igjen. Anonymkode: e097e...eeb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2020 #6 Del Skrevet 11. mai 2020 8 timer siden, Kaffekjerring skrev: Vi har flere utfordringer i hverdagen som går spesifikt på helse og spesielt minstemann på to år. Er det nylig oppstått? Tenker at det kan ha sammenheng med dette. 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kanskje natten er hennes arena? Hun er glad i søskenet sitt og er full av empati og forståelse, men likevel er hun et 3 år gammelt barn som automatisk kommer litt i skyggen av søskenets sykdom. Kanskje hun føler at denne tiden om natten er hennes og mammas tid? Selv om det er negativt fordi hun raser, skriker og er sint, og du blir oppgitt og frustrert, så er det en tid dere to har sammen. Jepp. Tenker på regrediering. 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg ville kjøpt større seng til henne og den perioden det trengtes lagt meg ved siden av henne når hun våknet om natta. Et barn raser ikke om natta for å være slem, hun trenger nok den kosen og nærheten med mamma i natten. Tenker det samme. Her bør ikke kampen bestå i å få henne til å sove alene. Hun behøver nærhet, omsorg og alenetid med mor. En treåring skal ikke måtte tåle å bli satt til side for sitt søsken, ei heller å forstå hvorfor dette skjer. Her tror jeg bestemt du vil ha mye igjen for å behandle henne som litt mindre og mer baby enn hun egentlig er, helt til hun føler at hun er like viktig for deg, som minstemann. Tenker også litt på tredjemann, hvordan det er med han/henne? Ikke alle barn er like flinke til å utagere når de føler urettferdighet. Anonymkode: 91340...8fc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kaffekjerring Skrevet 11. mai 2020 Forfatter #7 Del Skrevet 11. mai 2020 Takk for veldig gode innspill. Det gnager meg litt at hun vil ha denne nærheten og jeg har tenkt at "det rette" ville være å lære henne å sove selv. Kanskje litt redd for å gjøre meg selv en bjørnetjeneste? Disse to andre guttene er veldig greie på natta og han minste på to år som er har utfordringer (to sjeldne genfeil, den ene tydeligere enn den andre) gjør ingenting ut av seg på natta. Jeg orøver jo å dele meg likt i løpet av dagen også, utad så fungerer de to minste ganske likt. Lillebror ser opp til storesøster, men mangler litt på motorikk og språk. Han krever på den måten litt ekstra. Eldste er 12 år, han er begynt å bli bedre til å prate så han går det ok med. Det er egentlig hun i midten jeg syns det er tøffest med nå sånn praktisk. Jeg vil jo gjerne møte henne også, jeg tror muligens jeg har rotet meg ut i noe som jeg ikke hadde helt klart for meg😊 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2020 #8 Del Skrevet 11. mai 2020 25 minutter siden, Kaffekjerring skrev: Kanskje litt redd for å gjøre meg selv en bjørnetjeneste? Forstår dette veldig godt. Det er fryktelig vanskelig å se skillet noen ganger, mellom det å gi etter på ting man bør gi etter på, og det man ikke bør gi etter på. Men det er vel også derfor det kan være greit å få innspill utenfra. Det riktige ville nok vært å lære henne dette dersom alt annet var helt i orden rund. Men nå er det nå en gang ikke sånn, og det virker for meg som sannsynlig at hun behøver denne ekstra nærheten for å være trygg på at hun også blir ivaretatt. Får hun den, vil hun nok etter hvert roe seg, og ta igjen den forventede utviklingen. Anonymkode: 91340...8fc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kaffekjerring Skrevet 4. juli 2020 Forfatter #9 Del Skrevet 4. juli 2020 På 11.5.2020 den 10.30, Anonym bruker skrev: Forstår dette veldig godt. Det er fryktelig vanskelig å se skillet noen ganger, mellom det å gi etter på ting man bør gi etter på, og det man ikke bør gi etter på. Men det er vel også derfor det kan være greit å få innspill utenfra. Det riktige ville nok vært å lære henne dette dersom alt annet var helt i orden rund. Men nå er det nå en gang ikke sånn, og det virker for meg som sannsynlig at hun behøver denne ekstra nærheten for å være trygg på at hun også blir ivaretatt. Får hun den, vil hun nok etter hvert roe seg, og ta igjen den forventede utviklingen. Anonymkode: 91340...8fc Jeg må få takke igjen for gode og saklige svar. Det var lurt av meg å lage en tråd og jeg trengte å høre fra noen som turte å si ting som kanskje kan være vanskelig å høre. Det har bedret seg betraktelig. Jeg vet ikke helt hvordan må jeg innrømme. Det jeg vet er at jeg samme kvelden så henne på en litt annen måte, eller kanskje ikke henne men behovene. Det har vært veldig mye minste og jeg har nok prøvd så godt jeg har kunnet fordele meg mellom alle tre barna. Men jeg fikk sett henne, brukt litt tid, og det rare er at det gikk over rimelig fort også. Nå så er hun bikket over til å være den som legger seg og uten problem, våkner ytterst sjelden på.natten og gjør hun det så er det helt greit å få henne ned i sengen igjen. Og hun våkner ikke lenger 04:30 og vil inn til meg😱 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2020 #10 Del Skrevet 4. juli 2020 Du har fått flere gode råd her. Det er lett å tenke at man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å legge seg sammen med barnet eller ikke ta kampen om natta. Men en dag kommer tiden hvor hun absolutt ikke vil ha deg i senga om natta eller nærhet på natterstid. Om det er 1 eller 3 år til, så vil det før eller siden skje. Da tror jeg hun vil være taknemmelig for denne tryggheten. Vi har stor seng til vår 4 åring og hadde det til søsken da de var mindre. Stor seng (med sengehest) fra de vokste ut av babysenga. Samsov lenge og tok de med oss inn til oss da de våknet på natt. Vi har gjort alt, unngått alle kamper, bare for litt ekstra søvn på natten Anonymkode: e26ee...9f1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå