Hvordan takle angsten for å bli forlatt?

[Anonym bruker]

Vi begynte å date for ca 1 år siden. Har tatt ting sakte men sikkert mer seriøst. Jeg har akkurat så vidt hilst på foreldrene hans og han har nylig møtt min sønn (han har ingen barn fra tidligere). Han har hele veien vært veldig stødig og trygg og gir meg ingen grunn til å bli så redd. Han har dog vært ærlig på at det er mye å ta innover seg mtp turbulent forhold med barnefar og at han får et barn inn i livet sitt. Ting går som sagt sakte men sikkert fremover. Jeg kjenner på en enorm angst som jeg aldri har følt på før ifht å bli forlatt av han. Vi bor ca 1 times kjøring unna hverandre og har hittil møttes stort sett i mine barnefrie uker. I de ukene vi ikke ses, har jeg det helt forferdelig. Overtenker og analyserer hvert eneste ord som blir sendt på sms. Er det litt stille fra ham en dag, så er hele dagen min ødelagt. Jeg er sjalu, og legger han planer med andre på min barnefri helg så tenker jeg at han ikke er glad i meg lenger. Det skal sies at jeg lider i stillhet, og later som til han at alt er bra, selvom jeg nok har en tendens til å trekke meg litt unna og sette opp en mur når jeg blir usikker. 

Hvordan skal jeg takle dette? Jeg er blitt utrolig glad i denne mannen, men jeg klarer ikke å leve som dette lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg evt kan snakke med han om dette uten å fremstå som en psykopat🙄 vurderer å avslutte det fordi jeg er så redd for å bli såret.. tips?

Anonymkode: 265fa...b92

[Anonym bruker]

Det er selvbildet ditt og ikke forholdet ditt du må ta tak i.

Anonymkode: 51b77...bcc

[Anonym bruker]

Heisan, du. Jeg er i samme situasjon som deg, annet enn at jeg har møtt hans familie ofte, og han har møtt min ofte. Vært sammen rett over 1 år, og jeg "bor" med han i mine "barnefrie" uker. Alt er kjempe fint med oss, men jeg er også lik som deg i tankegangen, og det er fryktelig slitsomt. Jeg har ingen tips, annet enn å snakke om de følelsene, til noen, ikke nødvendigvis han. Jeg snakker med en god venninne om dette, og sammen har hun hjulpet meg til å innse at det er mitt eget selvbilde det er noe "feil" med, og det fine er jo at det kan jobbes med SkaSkal forøvrig legge ved at jeg og typen snakker om slike følelser vi også, fordi han har det på stort sett samme måte som meg lykke til, og finn en du kan være helt åpen med, så skal du se at du får litt annet perspektiv på ting og tang

Anonymkode: 75965...4a6