Du som har tatt abort. Hvorfor gjorde du det og angrer du?

[Anonym bruker]

Jeg venter nummer 5. Jeg har 4 av samme kjønn, og jeg tør ikke bære frem dette barnet. Jeg har brukt p piller så vet ikke hvordan jeg har blitt det. Og jeg vil ikke være gravid. Jeg har ikke valgt dette frivillig. 

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da sønnen min var 10 mnd gammel. Vi var uforsiktige, ingen prevensjon. Men man kan nesten ikke kalle det et samleie, for jeg stoppet det etter kanskje 10 sekunder i frykt for å bli gravid. Ett aldri så lite svakt øyeblikk mao...

Uansett, det var tydeligvis nok for gravid ble jeg... 

Jeg tok abort fordi sønnen min var så liten, mamma var syk og det første jeg tenkte da jeg så den positive testen var at jeg uansett ikke kom til å være sammen med barnefar da babyen ble født. Det passet virkelig ikke.

Jeg angrer ikke på selve aborten, men jeg angrer virkelig på at vi satte oss i den situasjonen. Dette er 15 år siden, og jeg tenker på det daglig. Ikke en sorg, men hver eneste kveld sier jeg inni meg "elsker deg" til den lille vi ikke lot komme til...

Anonymkode: 66d38...a8e

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort 3 ganger. Alle gangene fordi jeg ikke ønsket barnet. Første gang var jeg for ung, andre gang ville jeg ikke ha barn med den mannen som skulle vært far, siste gang fordi jeg rett og slett ikke ville ha fler barn. Skal ta med at jeg har blitt gravid på alle mulige prevensjoner og lever nå i sølibat. 
 

Har aldri angret

Anonymkode: 830c7...c73

[Anonym bruker]

Jeg tok abort for ca to år siden, pga sviktende prevansjon. Det var på det tidspunktet ikke aktuelt med flere barn, var midt i et samlivsbrudd. Har ikke angret. 

Anonymkode: 7bb39...461

[Anonym bruker]

Jeg har blitt gravid på prevensjon fire ganger, og har hatt like mange aborter. Siste gang for nesten fem år siden. Har ikke angret på de første tre (jeg ville ikke bli gravid, ble gravid, og ville ikke fortsette å være gravid), men den siste var fæl, og det tenker jeg mye på. Jeg angrer fordi jeg ønsket og elsket barnet, men forhold rundt graviditeten gjorde det umulig å bære babyen frem.

Men hi, du må kjenne på hva som føles riktig for deg. Følg hjertet ditt, enten det går den ene eller den andre veien. Klem ❤️ 

Anonymkode: 6286e...1d6

[Anonym bruker]

Nei, jeg angret ikke. 
Å bære frem et barn som jeg visste at jeg ikke var emosjonelt, økonomisk, psykisk og mentalt i stand til å ivareta 100%, var uaktuelt. Da er alternativet bedre. 
Man sier alltid «man angrer aldri på barna man fikk». Men jo, noen gjør det. 

Anonymkode: 239a8...477

[Anonym bruker]

Jeg tok høsten 2019. Jeg hadde ingen tilknytning til barnet. Så på det som en «ting» og en mega byrde. Jeg hadde lyst å studere og hadde andre planer i tillegg og følte den i magen hindret meg og ødela alle planene mine. Hele livet mitt. Jeg var veldig deprimert og slet med å ta valget, men da jeg fikk panikk for x antall gang så valgte jeg abort. Var da nøyaktig 13 uker dagen aborten ble gjort. Begynte å studere dagen etter og hadde det ganske bra en liten måned så kom sorgen, anger og hele greia. 
 

Jeg føler fortsatt jeg angrer sånn smått fordi jeg alltid kommer til å ha et barn mindre, men kjenner samtidig hvor godt det har vært å få studere og kjenne på hva jeg virkelig vil og er klar for.

Anonymkode: 09533...86c

[Anonym bruker]

Tok abort tidlig i 20-åra. Forholdet jeg var i var ustabilt, jeg studerte og jeg var ikke klar for å få barn. Har aldri angret, tenker sjelden på det og når jeg gjør er jeg ufattelig glad for at jeg tok abort! 

Anonymkode: 378d5...84c

[Anonym bruker]

Fordi jeg var ung og ikke ønsket barn, verken på det tidspunktet eller med den mannen. Gjorde det to ganger. Har aldri angret.

Anonymkode: c9ce4...345

[Anonym bruker]

Tok abort da jeg var 19 år. Ble gravid på p-pillen, far til barnet truet med å drepe meg, hvis jeg ikke tok abort. Synes det var veldig tøft å ta abort, men har aldri angret meg. 

Anonymkode: 56afe...b79

[Anonym bruker]

Hadde to barn, minste var fem mnd når jeg tok abort. Hovedgrunnen til at jeg tok abort var at barnefar ble psykisk syk rett etter barn nr 2. Han ble gradvis værre og værre og han var vel innlagt på psykiatrisk når jeg tok abort. Også har jeg vanskeligheter med å gjennomføre ett svangerskap, har mistet mange ganger så jeg følte også at jeg var mer klar for å ta det valget selv enn om det skulle skje. Aldri vært noen stor nedtur hver gang jeg har mistet for jeg er veldig klar over at det mest sannsynlig skjer, men det er alltid kjedelig. 
 

Ekstremt glad i ettertid at jeg valgte abort. Barnefar er såvidt inne i bildet nå 15år etter, han påstår han er frisk som en fisk men han er som en skikkelig berg og dalbane psykisk. Ungene gleder seg til de blir 18år, for da kan han ikke ødelegge så mye for de lengre. Da har han ikke noe å si når avgjørelser skal taes ell han må underskrive på noe. Jeg brøyt med ham like etter jeg tok abort. På en perm han hadde så klarte han å si til eldste barnet at han skulle ta livet sitt, så når hun sa det til meg var det kroken på døra. Da mistet jeg alle følelser og alle min energi skulle brukes på ungene, han fikk ta hjelpen ifra helsevesenet og familien sin. (Det tok veldig mange år før moren hans skjønte dette og jeg ble den stygge heksa. Når eldste konfirmerte seg for to år siden kom hun bort til meg etterpå og sa jeg gjorde ett veldig lurt valg ved å gå ifra han. Jeg tror hun da først så hvor stygg han er ovenfor ungene og hvor anderledes han er. For det er som om han skrur på og av en bryter når han er med oss)

Anonymkode: 19e4d...2c9

[Anonym bruker]

ja jeg angret,men var det beste

Anonymkode: 9e951...714

[Anonym bruker]

På 7.5.2020 den 15.58, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg var ung og ikke ønsket barn, verken på det tidspunktet eller med den mannen. Gjorde det to ganger. Har aldri angret.

Anonymkode: c9ce4...345

Ikke for å være slem, men jeg lurer oppriktig: Hvorfor sørget du ikke da for skikkelig prevensjon? Særlig etter den første gangen? Det kan da umulig være en hyggelig opplevelse å ta abort, uansett hvor sikker man er på at man ønsker det. 

Anonymkode: be6e7...12c

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke for å være slem, men jeg lurer oppriktig: Hvorfor sørget du ikke da for skikkelig prevensjon? Særlig etter den første gangen? Det kan da umulig være en hyggelig opplevelse å ta abort, uansett hvor sikker man er på at man ønsker det. 

Anonymkode: be6e7...12c

Fordi kjæresten min var en manipulerende person som saboterte og hadde for mye makt. 

Anonymkode: c9ce4...345

[Anonym bruker]

Selv skikkelig prevensjon kan svikte, bare så det er sagt til deg over her. 

Jeg tok abort første gang som søttenåring, var alt for ung til å bli mamma og faren var ikke noe verdt. Annen gang var jeg i trettiårene, hadde to småbarn og var fysisk og mentalt utslitt, hadde en tung depresjon og ingen avlastning, men allikevel syntes jeg det var det tyngste valget jeg noensinne har tatt. Sørget forferdelig over det barnet jeg ikke fikk, men etter litt tid ble sorgen mindre, og nå er det bare et svakt vemod igjen. 

Jeg er sikker på at jeg tok riktig valg begge gangene og angrer ikke. Men hardt, det var det. 

Anonymkode: daade...e61

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fordi kjæresten min var en manipulerende person som saboterte og hadde for mye makt. 

Anonymkode: c9ce4...345

Han må jo ha vært Stein hakke gal!

Anonymkode: be6e7...12c

[Anonym bruker]

Har blitt uplanlagt gravid. Sliter veldig med dette. Som jeg skrev har jeg 4 av samme kjønn og er ikke klar for en til av samme kjønn. Er det ok å ta abort på dette grunnlaget? 

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

Føler jeg og min familie blir gjort til latter av andre om det kommer en til med samme kjønn, men etisk er jeg imot abort. Men klarer ikkr tanken på en til av samme kjønn. Jeg vet ikke kjønnet på dette barnet med det utvikler seg likt som de andre 

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

Jeg har klart å akseptere det med de andre for de var planlagt. Dette barnet er ikke planlagt, og det passer veldig dårlig nå. Men så slem som jeg er vil jeg nesten vite kjønnet. Vet det forbudte tanker men må lufte de litt, så får jeg heller ta imot kritikken😥

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 19 år. Var en jeg holdt på med. Han pushet veldig på abort. Og jeg så vel at det var det beste selv. Det ble ikke noe forhold, han var helt idiot og jeg angrer ikke på aborten.

Anonymkode: d499d...8df

[Anonym bruker]

Jeg har hjem, hus og barn men jeg liker å ha kontroll over barn og hus, og min kropp. Jeg vil bestemme selv når jeg vil ha flere. Nå har jeg ikke bestemt dette selv og jeg har mistet helt kontroll. Men sliter med å ta abort for det ligger ikke i meg. Har en stabil mann, men ikke stabil økonomi for øyeblikket men dette varierer veldig. Hele tiden. 

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har blitt uplanlagt gravid. Sliter veldig med dette. Som jeg skrev har jeg 4 av samme kjønn og er ikke klar for en til av samme kjønn. Er det ok å ta abort på dette grunnlaget? 

Anonymkode: 8af44...30b

Det er det kun du som kan avgjøre. Husk at ingen kommer til å spørre deg hvorfor, verken lege eller sykepleier. Dette er helt opp til deg, og en viss grad mannen din. 

Anonymkode: 6286e...1d6

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det kun du som kan avgjøre. Husk at ingen kommer til å spørre deg hvorfor, verken lege eller sykepleier. Dette er helt opp til deg, og en viss grad mannen din. 

Anonymkode: 6286e...1d6

Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja mannen min sier han støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre. Jeg bare føler det er så uetisk i tillegg har vi beholdt de 4, men en til vil tippe alt føler jeg.. Men jeg vil ikke gå igjennom en hel ny graviditet for å bli latterliggjort i enden. Jeg vil være stolt av barna mine, men det er bare ikke akseptert å ha så mange av samme kjønn. Er såå lei kommentarene, og ser for meg familien om jeg annonserer samme kjønn. Men samtidig føler jeg at jeg svikter barnet som vokser i magen min. Uff dette er helt forferdelig. 

Anonymkode: 8af44...30b

[Anonym bruker]

Jeg har aldri angret på aborten. Hadde jeg fått barn med den mannen, hadde jeg fått to barn å oppdra, et stort og et lite. I tillegg på et sted jeg ikke kunne levd. Forholdet tok også ganske snart slutt, jeg kom heldigvis til sans og samling. Han vet ikke at jeg valgte bort det som ville blitt hans eneste barn. Han er i dag gift med en annen og de har ikke fått barn. Jeg er også godt gift og har to store, flotte barn. 

Anonymkode: 76780...690

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja mannen min sier han støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre. Jeg bare føler det er så uetisk i tillegg har vi beholdt de 4, men en til vil tippe alt føler jeg.. Men jeg vil ikke gå igjennom en hel ny graviditet for å bli latterliggjort i enden. Jeg vil være stolt av barna mine, men det er bare ikke akseptert å ha så mange av samme kjønn. Er såå lei kommentarene, og ser for meg familien om jeg annonserer samme kjønn. Men samtidig føler jeg at jeg svikter barnet som vokser i magen min. Uff dette er helt forferdelig. 

Anonymkode: 8af44...30b

Amathea er en rådgivningstjeneste som kan hjelpe deg å finne riktig løsning for deg. Kan virkelig anbefale å ta kontakt med dem ❤️

Anonymkode: 6286e...1d6