Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #1 Skrevet 6. mai 2020 Datteren min blir snart 9 år. Hun har alltid svart ordentlig og oppført seg. Både hjemme og borte. Men, nå så... har jeg fått et lite troll hjemme. Hun er frekk og svarer stygt. Krangler om alt. Hos andre og mot andre er hun som før. Please, fortell meg at dette snart går over..... Anonymkode: 333f1...3fe
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #2 Skrevet 6. mai 2020 Det er bare en periode (kan man jo håpe!) disse barna får sine perioder og håper det går over snart! du kan snakke med henne og si du ikke syns det er greit, hun skjønner det, og hun er stor nok til å snakkes med så lenge du er rolig, tydelig og ikke sier det på en komplisert måte. konsevenser funker ofte. Håper det går seg til snart 🙂 Anonymkode: cefd4...fec
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #3 Skrevet 6. mai 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er bare en periode (kan man jo håpe!) disse barna får sine perioder og håper det går over snart! du kan snakke med henne og si du ikke syns det er greit, hun skjønner det, og hun er stor nok til å snakkes med så lenge du er rolig, tydelig og ikke sier det på en komplisert måte. konsevenser funker ofte. Håper det går seg til snart 🙂 Anonymkode: cefd4...fec Jeg har prøvd å prate med henne. Da holder hun hendene foran ørene og roper BLA BLA BLA. Da må jeg telle til ti inni meg, både forover og bakover. Eneste konsekvensen som mulig hadde skapt reaksjon er inndragelse av mobilen. Jeg har sagt at hun får en sjanse i dag til å vise meg at hun prøver å forandre seg. Takk for svar 😊 Anonymkode: 333f1...3fe
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #4 Skrevet 6. mai 2020 Har det skjedd en endring i løpet av den siste tiden? Det er jo både skremmende og frustrerende for mange, og vi har vært under et press over tid.. Anonymkode: be69e...2ef
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #5 Skrevet 6. mai 2020 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Har det skjedd en endring i løpet av den siste tiden? Det er jo både skremmende og frustrerende for mange, og vi har vært under et press over tid.. Anonymkode: be69e...2ef Ja, det begynte for rundt tre uker siden. Anonymkode: 333f1...3fe
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #6 Skrevet 6. mai 2020 1 time siden, Anonym bruker skrev: Ja, det begynte for rundt tre uker siden. Anonymkode: 333f1...3fe Da ville jeg tenkt at det hadde ned situasjonen vi er i. Ikke straffe men forsøke å finne ut av hvilke følelser som ligger bak. Hverdagen er jo helt snudd på hodet. Det kan være at hun er redd, savner venner og rammene hun er vant til fra skolen. Det kan også være at hun er drittlei av foreldre.. datteren vår er skikkelig lei av oss akkurat nå 😊 Hvordan har dere foreldrene taklet dette? Har det vært mye stress med hjemmekontor? Bekymringer pga covid-19 eller permitteringer? Står nyhetene mye på? Anonymkode: be69e...2ef
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #7 Skrevet 6. mai 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Da ville jeg tenkt at det hadde ned situasjonen vi er i. Ikke straffe men forsøke å finne ut av hvilke følelser som ligger bak. Hverdagen er jo helt snudd på hodet. Det kan være at hun er redd, savner venner og rammene hun er vant til fra skolen. Det kan også være at hun er drittlei av foreldre.. datteren vår er skikkelig lei av oss akkurat nå 😊 Hvordan har dere foreldrene taklet dette? Har det vært mye stress med hjemmekontor? Bekymringer pga covid-19 eller permitteringer? Står nyhetene mye på? Anonymkode: be69e...2ef Hun har vel startet på skolen, men skolen er helt annerledes nå enn det hun er vant til. Er hun satt sammen med en gruppe hun ikke trives med? Anonymkode: be69e...2ef
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #8 Skrevet 6. mai 2020 28 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da ville jeg tenkt at det hadde ned situasjonen vi er i. Ikke straffe men forsøke å finne ut av hvilke følelser som ligger bak. Hverdagen er jo helt snudd på hodet. Det kan være at hun er redd, savner venner og rammene hun er vant til fra skolen. Det kan også være at hun er drittlei av foreldre.. datteren vår er skikkelig lei av oss akkurat nå 😊 Hvordan har dere foreldrene taklet dette? Har det vært mye stress med hjemmekontor? Bekymringer pga covid-19 eller permitteringer? Står nyhetene mye på? Anonymkode: be69e...2ef Det kan godt hende ja, at hun er lei av oss hjemme. Hun vil liksom bestemme alt selv, og takler ikke et nei. Hjemmeskole gikk bra. Hun lærte mye, og sto på. Nyheter står aldri på hos oss. Vi har vært avslappet til Korona, så hun tenker ikke mye på den. Heller mot det du skrev; lei av foreldre og mas. Anonymkode: 333f1...3fe
Anonym bruker Skrevet 6. mai 2020 #9 Skrevet 6. mai 2020 Sånn er min datter som nettopp ble ni år, også! Vil ikke høre, slamrer med dørene, og er generelt vanskelig å ha med å gjøre. Hyler høyt og lenge for å få det slik hun vil. Jeg prøver å prate med henne, spørre om forskjellig, men tror ikke hun er klar for det ennå. Min erfaring er at hun kommer til å prate etterhvert, når hun har fordøyd ting en stund. Hun er ganske smart og har ihvertfall ingen problemer faglig, men det kan være så mye annet. Anonymkode: 2672f...a44
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2020 #10 Skrevet 7. mai 2020 15 timer siden, Anonym bruker skrev: Sånn er min datter som nettopp ble ni år, også! Vil ikke høre, slamrer med dørene, og er generelt vanskelig å ha med å gjøre. Hyler høyt og lenge for å få det slik hun vil. Jeg prøver å prate med henne, spørre om forskjellig, men tror ikke hun er klar for det ennå. Min erfaring er at hun kommer til å prate etterhvert, når hun har fordøyd ting en stund. Hun er ganske smart og har ihvertfall ingen problemer faglig, men det kan være så mye annet. Anonymkode: 2672f...a44 Dette er jo som å lese om min datter. Etter hver sånn episode kommer hun å sier unnskyld, og er så lei seg. HI Anonymkode: 333f1...3fe
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2020 #11 Skrevet 7. mai 2020 Det går over om 10 år Anonymkode: 7e80d...f6c
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2020 #12 Skrevet 7. mai 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Dette er jo som å lese om min datter. Etter hver sånn episode kommer hun å sier unnskyld, og er så lei seg. HI Anonymkode: 333f1...3fe De har jo ingen ønsker om å være sånn, så de blir lei seg. Tror de har så mange følelser som de ikke vet hvordan de skal håndtere. Skulle ønske jeg som mor hadde noe mer verktøy/kunnskap om hvordan å hjelpe henne. Men kanskje er greia at de finner utav det selv, og at man bare må være tålmodig og vise at man er like glad i dem likevel? Noen fagpersoner her? Hvor går grensa? Når/om er det på tide å sette hardt mot hsrdt? Jeg syns det er vanskelig, men samtidig oppfører hun seg fint hos andre, så helt grenseløs er hun ikke i tankegangen sin. Hun skal jo ikke lære at det ikke er lov å bli sint, heller (slik som jeg ble lært til...) Anonymkode: 2672f...a44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå