Ulike samværsordninger for søsken?

[Anonym bruker]

Barna mine er 11 og 13 år, og har frem til nå vært hos faren onsdag til torsdag annenhver uke og onsdag til søndag annenhver uke. Det har fungert fint i over tre år, siden skilsmissen.

Nå ønsker faren 50/50, noe som jo på mange måter er naturlig og forståelig. Mens jeg på min side ønsker å fortsette som nå, og datteren min på 13 har også utrykt at hun vil ha det som nå (da vi snakket om en venninne i samme situasjon). Hun har også flere ganger gitt uttrykk for det samme de siste par årene. 

Sønnen min på 11 tilber faren sin og vil nok gjerne være mer hos ham. Og selv om jeg selvfølgelig helst vil at han også fortsetter som før, tenkte jeg om det går an å ha to forskjellige ordninger? Eller blir det noe rot? 

Faren har dårlig økonomi og bor i en toroms leilighet. Han står på venteliste til en større, men vet ikke når det blir. Jeg tenker at det blir litt trangt, spesielt for en trettenårs jente som trenger privatliv? Jeg har heller aldri ment at 50/50 var bra for barn, og mener at begge har det bedre hos meg, hvor det er bedre plass, ingen nye kjærester eller stesøsken og generelt ryddigere forhold. Selvfølgelig skal de ha mye og god kontakt med faren sin, men det kan man få med den ordningen vi har nå også (jeg hadde mindre samvær med faren min som barn, og har i dag et nærere forhold til ham enn til moren min). 

Er det noen som har erfaring med to ulike ordninger, eller tanker rundt det? Eller er jeg bare vanskelig her? Veldig takknemlig for svar! 

 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

[Anonym bruker]

Når barna er så store som de er nå, så burde de få bestemme selv. Din eldste er jo og 13 år, og yngste snart 12 år. Som er den alderen de bestemmer selv. 

Kan jo være positivt at de har ulike ordninger. Mer alenetid med foreldrene får de og. 

Anonymkode: 06d71...a2d

[Anonym bruker]

Hva er det den ekstra mandagen og tirsdagen annenhver uke utgjør for barna som gjør at det er bedre for barn? Aldri skjønt at folk er mot 50-50 men har onsdag-mandag ect. Er kun 2 dager annenhver uke som skiller. Hva utgjør disse som gjør hverdagen til barna så anderledes. De flytter jo frem og tilbake like mange ganger i løpet av en mnd. 

Anonymkode: 9a441...689

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er det den ekstra mandagen og tirsdagen annenhver uke utgjør for barna som gjør at det er bedre for barn? Aldri skjønt at folk er mot 50-50 men har onsdag-mandag ect. Er kun 2 dager annenhver uke som skiller. Hva utgjør disse som gjør hverdagen til barna så anderledes. De flytter jo frem og tilbake like mange ganger i løpet av en mnd. 

Anonymkode: 9a441...689

Du har ret, men samtidig føler jeg at det er viktig å føle at man har ett hjem, en fast adresse, og besøker den andre. Kanskje er det mest symbolsk... Takk for innspill! 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Når barna er så store som de er nå, så burde de få bestemme selv. Din eldste er jo og 13 år, og yngste snart 12 år. Som er den alderen de bestemmer selv. 

Kan jo være positivt at de har ulike ordninger. Mer alenetid med foreldrene får de og. 

Anonymkode: 06d71...a2d

Takk for svar! Jeg tenkte også at det er positivt med mer alenetid med foreldrene. Tror bare aldri jeg har hørt om noen som har det sånn, så blir usikker. 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har ret, men samtidig føler jeg at det er viktig å føle at man har ett hjem, en fast adresse, og besøker den andre. Kanskje er det mest symbolsk... Takk for innspill! 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

Kanskje sønnen vil da bo mest hos far og besøke deg? Er du like åpen for det? 

Anonymkode: 06c24...eb0

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har ret, men samtidig føler jeg at det er viktig å føle at man har ett hjem, en fast adresse, og besøker den andre. Kanskje er det mest symbolsk... Takk for innspill! 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

Jeg synes det er trist at du synes at det skal være naturlig at barna føler de er på besøk hos den andre forelderen, at det ikke skal være deres hjem og. Er du villig til at barna dine ikke føler at ditt hjem er deres hjem og, men at de bare er på besøk hos deg?

Anonymkode: cad89...a44

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er trist at du synes at det skal være naturlig at barna føler de er på besøk hos den andre forelderen, at det ikke skal være deres hjem og. Er du villig til at barna dine ikke føler at ditt hjem er deres hjem og, men at de bare er på besøk hos deg?

Anonymkode: cad89...a44

Det handler ikke om at foreldrene skal føle det rettferdig, men at barna skal ha det best mulig. Å mene at det å oppleve å ha ett hjem, en base, støttes av mange, like mye som 50/50 støttes av andre. Man har enkelt og greit ulike forståelser av hva som er det beste. Jeg jobber med tenåringer og er overrasket over hvor mange som opplever 50/50 som belastende. De opplever ofte å måtte fordele seg for foreldrenes følelsers skyld, fremfor å leve sitt liv og ha en base og ellers et eget liv utenfor hjemmet med andre relasjoner som overtar viktigheten av foreldrekontakt i noe grad. Mange småskolebarn trives med 50/50 under gode forhold i større grad enn eldre barn er min erfaring. Disse ungdommene sliter med å si fra, fordi samværsfordelingen er tuftet på at det skal være rettferdig for foreldrene fremfor fokus på barnet.

Anonymkode: 0b80e...286

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje sønnen vil da bo mest hos far og besøke deg? Er du like åpen for det? 

Anonymkode: 06c24...eb0

Nei, jeg tror de har det best med å bo hos meg. Faren har mange gode egenskaper og er flink til å følge opp skole og aktiviteter, men han har en måte å være på overfor barn som jeg ikke mener er bra. Han skjønte aldri at barna ikke forstod ironi da de var små, for eksempel, men kunne fortsette å tulle og erte til ungene var på gråten av frustrasjon. Han har én måte å se verden på og er uimottaklig for innspill og kritik, han har altid rett. Han gjør narr av ungene helt åpenlyst og blir fornærmet hvis de ikke synes det er morsomt, han kommer aldri med ros eller positiv feedback. Det er hjerteskærende å se hvordan sønnen vår gjør alt for å bli populær hos faren og hvor usikker og forvirret han blir når faren tuller på et nivå en elleveåring ikke har forutsetninger for å forstå. 

Jeg tror helgesamvær med faren hadde vært det bedste, men gikk med på onsdag til søndag. 50/50 føler jeg meg ikke trygg ved. 

 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

[Anonym bruker]

her har vi 4 stk

de 2 største som er 14 og snart 16  ( slutten av mai )bor mest hos faren 70/30,men de kan se meg så mye de vil likevel, da vi bor i samme gate

nest yngste på snart 10 ( juni ) er hos faren 50/50

minsten er 1 år i juli er hos faren en dag i uka, og sove lørdag-søndag hos han, men her er pappan veldig flink til og se han ellers også siden han er så liten

Anonymkode: ed742...b7a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når barna er så store som de er nå, så burde de få bestemme selv. Din eldste er jo og 13 år, og yngste snart 12 år. Som er den alderen de bestemmer selv. 

Kan jo være positivt at de har ulike ordninger. Mer alenetid med foreldrene får de og. 

Anonymkode: 06d71...a2d

Enig.

Anonymkode: 031b3...765

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det handler ikke om at foreldrene skal føle det rettferdig, men at barna skal ha det best mulig. Å mene at det å oppleve å ha ett hjem, en base, støttes av mange, like mye som 50/50 støttes av andre. Man har enkelt og greit ulike forståelser av hva som er det beste. Jeg jobber med tenåringer og er overrasket over hvor mange som opplever 50/50 som belastende. De opplever ofte å måtte fordele seg for foreldrenes følelsers skyld, fremfor å leve sitt liv og ha en base og ellers et eget liv utenfor hjemmet med andre relasjoner som overtar viktigheten av foreldrekontakt i noe grad. Mange småskolebarn trives med 50/50 under gode forhold i større grad enn eldre barn er min erfaring. Disse ungdommene sliter med å si fra, fordi samværsfordelingen er tuftet på at det skal være rettferdig for foreldrene fremfor fokus på barnet.

Anonymkode: 0b80e...286

Nå nevnte ikke hun du siterer at foreldrene skal føle det rettferdig men at det er synd at BARNA føler de er på besøk hos en av foreldrene sine - at det ikke er deres hjem. 

når det er sagt så er jeg enig i at 50-50 ikke passer alle, like mye som sjeldent samvær ikke passer andre. Viktig å se barnet. 
det jeg ikke skjønner er voksne som mener barn må ha en fast base og derfor mot 50-50, men er positiv til en onsdag-mandag ordning. Hva er det disse to dagene utgjør for et barn?? 

Anonymkode: 9a441...689

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det handler ikke om at foreldrene skal føle det rettferdig, men at barna skal ha det best mulig. Å mene at det å oppleve å ha ett hjem, en base, støttes av mange, like mye som 50/50 støttes av andre. Man har enkelt og greit ulike forståelser av hva som er det beste. Jeg jobber med tenåringer og er overrasket over hvor mange som opplever 50/50 som belastende. De opplever ofte å måtte fordele seg for foreldrenes følelsers skyld, fremfor å leve sitt liv og ha en base og ellers et eget liv utenfor hjemmet med andre relasjoner som overtar viktigheten av foreldrekontakt i noe grad. Mange småskolebarn trives med 50/50 under gode forhold i større grad enn eldre barn er min erfaring. Disse ungdommene sliter med å si fra, fordi samværsfordelingen er tuftet på at det skal være rettferdig for foreldrene fremfor fokus på barnet.

Anonymkode: 0b80e...286

Jeg snakket ikke om de voksne sine følelser, men barna sine

Anonymkode: cad89...a44

[Anonym bruker]

Jeg synes barna skal bli hørt når de er så store. 

Mine har forskjellige fedre, begge har 50/50, men vi bytter på ulike dager. På den måten får jeg alenetid med begge mine. 

Anonymkode: d3937...6c4

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå nevnte ikke hun du siterer at foreldrene skal føle det rettferdig men at det er synd at BARNA føler de er på besøk hos en av foreldrene sine - at det ikke er deres hjem. 

når det er sagt så er jeg enig i at 50-50 ikke passer alle, like mye som sjeldent samvær ikke passer andre. Viktig å se barnet. 
det jeg ikke skjønner er voksne som mener barn må ha en fast base og derfor mot 50-50, men er positiv til en onsdag-mandag ordning. Hva er det disse to dagene utgjør for et barn?? 

Anonymkode: 9a441...689

Onsdag til søndag, men jeg skjønner poenget ditt. Jeg tror det er viktig å ha en fast base, som jeg skrev over. En følelse av at man har ett hjem, med rommet sitt og tingene sine. Jeg hadde en slik ordning selv som barn og det fungerte veldig bra, så jeg er nok også farget av det. 

Jeg var selv på besøk hos faren min, men ser ikke det som noe negativt. Hadde ikke eget rom, men en del ting og følte meg alltid hjertelig velkommen, også da faren min fikk ny familie. Vi har som sagt et veldig godt og fortrolig forhold i dag, og jeg ser halvsøsknene mine like mye som min "helsøster" og er like glad i dem. 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Onsdag til søndag, men jeg skjønner poenget ditt. Jeg tror det er viktig å ha en fast base, som jeg skrev over. En følelse av at man har ett hjem, med rommet sitt og tingene sine. Jeg hadde en slik ordning selv som barn og det fungerte veldig bra, så jeg er nok også farget av det. 

Jeg var selv på besøk hos faren min, men ser ikke det som noe negativt. Hadde ikke eget rom, men en del ting og følte meg alltid hjertelig velkommen, også da faren min fikk ny familie. Vi har som sagt et veldig godt og fortrolig forhold i dag, og jeg ser halvsøsknene mine like mye som min "helsøster" og er like glad i dem. 

Anonymkode: 5fbf1...e4a

Skjønner hva du også mener men har man 50-50 så må du ikke glemme at barna har egne rom i begge hus. Dobbelt opp av det meste og føler seg like hjemme i hvert hus slik at de føler seg «hjemme» hele tiden og ikke kun 60% av tiden (som er samværet du beskriver). 
 

jeg er vokst opp med foreldre som fortsatt er sammen så jeg har ingen erfaring selv men har aldri skjønt at to dager hver 14.dag utgjør så mye at et hus blir en «fast base». Jeg vil gjerne vite (fra forskning eller at barn syns det er bedre) og ikke kun en følelse fra en mamma at det er bedre med «fast base» 

Anonymkode: 9a441...689

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner hva du også mener men har man 50-50 så må du ikke glemme at barna har egne rom i begge hus. Dobbelt opp av det meste og føler seg like hjemme i hvert hus slik at de føler seg «hjemme» hele tiden og ikke kun 60% av tiden (som er samværet du beskriver). 
 

jeg er vokst opp med foreldre som fortsatt er sammen så jeg har ingen erfaring selv men har aldri skjønt at to dager hver 14.dag utgjør så mye at et hus blir en «fast base». Jeg vil gjerne vite (fra forskning eller at barn syns det er bedre) og ikke kun en følelse fra en mamma at det er bedre med «fast base» 

Anonymkode: 9a441...689

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er det beste for alle, men i dette tilfellet tror jeg det er.

Det er litt morsomt hvordan du som nordmann automatisk går ut fra at alle bor i store hus med masse plass. I dette tilfellet bor faren i en toroms leilighet. Han har ofte kjæresten og hennes barn på overnatting, hvilket han selvfølgelig har lov til, men det kan nok føles litt trangt for en tenåringsjente. Barna har litt klær og utstyr der, men ikke på samme måte som hjemme. 

 

Anonymkode: 5fbf1...e4a