Press i deres ungdomstid?

[Anonym bruker]

Har vel nylig passert det man kan kalle "ungdomstid" selv, og lurer på: hvordan var presset i ungdomstiden deres? Skriv gjerne om du var ungdom på 60, 70, 80, 90-tallet osv og hvordan det var 🙂 Har nemlig en teori om at vi er de eneste som blir utsatt for et press, så enormt som det 99,9% av ungdommer går igjennom nå, og at det var lettere å være ungdom før sosiale medier. Stemmer dette? 

Anonymkode: 57d86...59f

[sug lut]

Nei. Og det du legger fram er ikke en teori, men en beskrivelse av navlen din.

[Anonym bruker]

Nei. Det stemmer ikke 

Anonymkode: 7f440...0d1

[Anonym bruker]

Haha, du kan umulig være mer enn 15 år. 

Anonymkode: 607f7...6dd

[Anonym bruker]

Jøjemeg, så det var ikke press før mener du?

Den teorien der tror jeg ikke du kommer langt med å bevise altså

 

Anonymkode: 2c426...943

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at sosiale medier fører til at dagens ungdom føler de må prestere på alle arenaer, hele tiden.

Men du må huske på at dagens unge også får være barn og ungdom veldig lenge, de har foreldre som syr puter under armene deres, som går foran og brøyter vei, som legger tilrette osv.

Går du to-tre generasjoner tilbake skulle man være voksen, selvstendig og klare seg selv fra man var 15-16 år, mens i dag er det helt greit at mamma og pappa tar ansvaret for deg til du er godt over 20. Det har skjedd mye på noen generasjoner, men press har det nok alltid vært i fasen mellom barn og voksen, selv om presset har endret seg.

Anonymkode: 2c426...943

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har vel nylig passert det man kan kalle "ungdomstid" selv, og lurer på: hvordan var presset i ungdomstiden deres? Skriv gjerne om du var ungdom på 60, 70, 80, 90-tallet osv og hvordan det var 🙂 Har nemlig en teori om at vi er de eneste som blir utsatt for et press, så enormt som det 99,9% av ungdommer går igjennom nå, og at det var lettere å være ungdom før sosiale medier. Stemmer dette? 

Anonymkode: 57d86...59f

Både og. Aldri før har man blitt bombardert med et så pass kunstig og forvrengt bilde av hva profittører sier at et menneske skal leve opp til. Samtidig, aldri før har det vært enklere å oppnå kontakt med likesinnede, noe som hjelper veldig på det presset man eventuelt føler. Tror normale unge hadde det bedre før, mens nerdene har det bedre i dag. 

Anonymkode: 8363f...51e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men du må huske på at dagens unge også får være barn og ungdom veldig lenge, de har foreldre som syr puter under armene deres, som går foran og brøyter vei, som legger tilrette osv.

Likevel svarer folk som de gjør i denne tråden. Er det forsøk på å ta igjen for tapt ungdom? 😂

Anonymkode: 8363f...51e

[Anonym bruker]

Jeg var russ i 98. Jeg følte jeg hadde like mye press som unge i dag. Press om å se bra ut, være tynn, ha merkeklær, gjøre det bra på skolen, være flink til noe og populær. Jeg utviklet anoreksi og hadde angst for prøver (selv om jeg stort sett fikk 6). Tror ikke det var særlig forskjell altså.

Anonymkode: 4e6d4...6f7

[prekæs]

Presset i min ungdom var der, men det var en stor forskjell. Det ble ikke snakket om på samme måten. Vi hadde ikke internett til å fortelle oss om hvor jævlig vi egentlig burde hatt det. Jeg tror smitteeffekten ved å fortelle usikre ungdommer hvor ille de burde ha det er stor. Blir man tutet ørene fulle om hvor fælt man har det over lang til, så tror man det selv til slutt. Folk snakket ikke ut om vanskelighetene sine heller. Mye av det som man får hjelp for tidlig i dag, fikk man ikke den gangen. Det var heller ikke slik at man uten videre kom inn på vgs. 

[Anonym bruker]

Det er jo bedre nå. Det har jeg lest. At de fleste ungdom i dag har det bra og at de er mere hjemme sammen med foreldrene, har bedre forhold til dem.  Drøyer med å ha sex, og ungdommen drikker mindre enn før. Husker ikke hvor jeg leste dette. Du får Google. 

Anonymkode: a141c...07d

[Anonym bruker]

Tja. Jeg var ungdom på 90-tallet. Vi hadde Internett, men vi brukte det ikke. Det var offentlig uthenging den gangen også. Men da var det mer i form av skriving på toaletter og drittslenging i vennegjengen. 

Vi hadde lange problembarn, men veldig få diagnosebarn. 
 

Vi hadde de dumme og de smarte, disse kunne selvsagt ikke snakke sammen.

Vi hadde mobbing som lærere overså. Noen foreldre overså det også.

Vi skulle også prestere. Gjorde man ikke det, var man udugelig og lærere på ungdomsskolen anbefalte deg å ta yrkesfag, for du kom ALDRI til å klare noe annet. 
 

Det var ingen som hadde tro på deg om du ikke var skoleflink, ingen som støttet deg og til slutt ble det litt sånn at du mistet troen på deg selv. 
 

Man ble ofte dømt av alle. Læreren min pekte på flere i klassen og sa hva hun trodde vi ville bli da vi avsluttet 9. klasse. Foran både foreldre og medelever og medelevers foreldre. Så... alle trodde 3 av de mindre populære jentene i klassen skulle få dårlig utdannelse, dårlig jobb, og få barn i ung alder. Det ble motbevist, men lærerene mener de hadde rett likevel. 
 

Forskjellen på før og nå er nok hvem det når ut til. Før nådde det ut til hele bygda eller byen, nå når det ut til alle som kjenner deg og alle som ikke kjenner deg.

Anonymkode: 65cd9...37e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo bedre nå. Det har jeg lest. At de fleste ungdom i dag har det bra og at de er mere hjemme sammen med foreldrene, har bedre forhold til dem.  Drøyer med å ha sex, og ungdommen drikker mindre enn før. Husker ikke hvor jeg leste dette. Du får Google. 

Anonymkode: a141c...07d

Ungdataundersøkelsene som foretas hver år viser bl.a. at dagens ungdom har et mye nærere forhold til sine foreldre og drikker langt mindre enn ungdom gjorde for 10 og 20 år siden. 

Jeg var ungdom på 80- og 90-tallet, og det var et stort press på å ha de riktige klærne, de riktige vennene, være flink nok, populær nok og å drikke ofte nok. Drikkepresset var stort. Vi hadde ikke sosiale medier, men det gjorde at vår referanseramme begrensa seg til skolen, omgangskrets og ukeblader. Falt du utenfor der, var det vanskelig å finne alternative gjenger - noe jeg ser min datter gjør på nett med stor glede og entusiasme. 

Og ingen av oss snakket med foreldrene våre om vanskelige eller pinlige ting. Vi var prisgitt informasjon fra vennekretsen eller utdaterte bibliotekbøker. Det var definitivt ikke bedre før... 

Anonymkode: 75bc9...0c0

[Anonym bruker]

Tror for eksempel at det var mye mer røykepress, og kansje mer drikkepress før, jeg er født i 88 å når jeg gikk i 6 klasse så var det mange som drakk og røkte, når jeg begynte i 8 klasse så var det sikkert 90% som drakk og røkte 

Anonymkode: 7ee33...1db

[Anonym bruker]

Jeg var ung på 90-tallet og har nå selv ungdommer. Jeg tror ikke presset er større nå enn før, det har bare endret karakter. Jeg er på en måte glad for at jeg ikke vokste opp med sosiale medier, samtidig er det nok enklere å finne sin «plass» i en verden som er litt større, der man enklere kan se at det finnes andre som deg der ute. Jeg tror det var større press på å passe inn før, at man fort ble utenfor om man ikke passet inn i den lokale gjengen eller det som ble sett på som kult eller akseptabelt der man bodde. Nå er det mer godtatt å være litt annerledes, selv om det selvsagt også er slik at noen er livredde for å skille seg ut. Det var like mye press på merkeklær da som nå. Det var også skolepress, det tror jeg ikke har endret seg mye. Det virker derimot som om ungdom i dag opplever mindre drikkepress enn vi gjorde. Drakk man ikke, og var man ikke med på fester ol så var man ikke med i den kule gjengen og ble sett på som en særing med en gang i min ungdom. Alle drakk og festet, uansett hvem de var og hva de var opptatt av. Nå ser jeg i hvert fall for mine ungdommer at det presset knapt eksisterer. Det er selvsagt de som drikker, og som gjerne begynner tidligere og som føler et press ift hvilken gjeng de ønsker å tilhøre, men det virker som om det er mer enn godtatt å ikke drikke - og at det til og med er kult å la være. Ungdommene mine drikker ikke og ønsker det heller ikke, og de ser heller litt ned på de som holder på med sånt. De er begge opptatt av idrett og trening og i de gjengene er det veldig få som drikker og som syns det er kult virker det som. 

Anonymkode: b0d7e...6f9

[Gjest]

Jeg tenker litt som anonym 6f9 rett over her: presset var der hele veien, det har bare endret karakter. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ville unnet noen å vokse opp på den tida da jeg var ung. Vi måtte bli voksne fort. Det var andre forventninger til oss, og andre typer press. Drikkepress, press om å være konforme og drive med de samme tingene, sexpress fra ulike hold og en del andre ubehagelige ting. Og mye av dette har heldigvis endret seg. Ungdommene mine er ikke interessert i drikking, ikke vennene deres heller; hvis de går på fest så er det for å danse. De slipper også unna den følelsen som var nevnt over: den at man opplever seg som den eneste i sitt slag. Hvis det du vil er å spille sjakk, kan du spille det på nettet dersom ingen andre gidder, og det er mye større romslighet mht å stikke seg litt ut. Ungdommene er også mye snillere og kjærligere mot hverandre nå, er mitt inntrykk. De er som i SKAM; kjempelojale og åpenhjertige. 

Samtidig ser jeg at en del av dem grubler på ting de opplever som ekstremt viktig, som vi ikke ofret en tanke. De har dårlig samvittighet for småting, og sammenligner seg mye med andre. Altså, jeg husker at jeg også gjerne ville se pen ut og brukte penger på sminke osv; det var jo et press. Men jeg satt ikke og fulgte kjendiser med totalt manipulert utseende og  hadde ikke en seriøs plan om plastiske operasjoner, sånn som en del unge går rundt med nå. Normalitetsrammene er trange. Så jeg er glad jeg har sønner og ikke trenger å hjelpe en datter rundt i dette landskapet. (Selv om det nok hadde vært enda vanskeligere å guide en datter rundt på 80-tallet...!)

[Polly-Esther]

Jeg er født i 1981, og var altså ungdom fra midten av 90-tallet. 

Det var mye fokus på merkeklær, det å ha riktig kropp, og være kul. Jeg var selv opptatt av skoleprestasjoner, men det gjorde egentlig bare at de fleste andre så på meg som en nerd. Det var også veldig viktig å være flink i idrett, noe jeg ikke var. De kule var enten atletiske eller tøffe og frekke mot lærerene. Jeg var en tynn og hengslete nerd uten pupper, som snublet i mine egne bein, og forsøkte å skjule at jeg var flink til å synge.

Komformitetspress blant ungdom er nok en del av det å vokse opp og bli et selvstendig individ. Hvilke krav som stilles, endrer seg nok i takt med kulturen. Jeg tror feks det er lettere å være åpent homofil nå enn da jeg var ungdom. Og jeg ser at skolen til ungene mine er veldig opptatt av mobbing. Jeg ble feks mobbet inne i klasserommet, uten at læreren grep inn. Det tror og håper jeg at ikke hadde skjedd i dag. Samtidig hadde vi ikke internett og sosiale medier slik som nå, så den skjulte mobbingen og presset derfra slapp vi.

[Anonym bruker]

Jeg var ungdom på 90-tallet. Presset om å være pen, populær og helst god i sport var der. Du skulle være flink på skolen, men helst ikke for flink. Og du skulle drikke allerede på ungdomsskolen. Du skulle ha de riktige klærne og de riktige skoene og like de riktige tingene (musikk, filmer, TV-program osv).

Det var helt ekstremt på ungdomsskolen og starten av videregående, men gikk seg til når vi kom mot slutten av tenårene.

Å være ungdom er en brytningstid, det vil nok alltid være noe smertefullt og alltid mer for noen enn andre. 

Anonymkode: 39f24...6ab