rett til og vite om barnets foreldrer

[Anonym bruker]

Når det kommer til mitt barns pappa så kjenner jeg han ikke (one night stand) håper folk virkelig ikke dømmer meg for mitt valg her for jeg angrer ikke et sek for at jeg beholdte datteren min! 

Men Av og til angrer jeg på at jeg fortalte han at jeg var gravid..egoistisk ja men heller det en at barnet har en far som egnt ikke bryr seg og som blir pressa til å ha kontakt med henne.. Vi hadde det fint sammen i 3 uker men så gikk bare alt til helvete   og fikk 0 støtte i fra han i graviteten min.. 

Og jeg er bekymra for omsorgsevnen  hans. Han sliter psykisk. Og krever overnattinger, flere dager og 50% etter hvert, ikke for han selv vil.. Men resten av hans side. Hvordan kan man få vite mer om Bf psykisk helse eller hva han sliter psykisk med? synes dette er utrolig viktig og vite slikt  før man går så langt som overnattinger og flere dager.  Har sakkyndig, dommer rett til og gi dette om Bf bor i samme hus med foreldrene sine? er ikke det litt irrelevant  da? 

mvh 

Anonymkode: 88082...585

[Anonym bruker]

Zzzz nå igjen? Ja da, far har rett til dette fordi barnet har rett til en far. Du, derimot....

Anonymkode: 96172...5c0

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når det kommer til mitt barns pappa så kjenner jeg han ikke (one night stand) håper folk virkelig ikke dømmer meg for mitt valg her for jeg angrer ikke et sek for at jeg beholdte datteren min! 

Men Av og til angrer jeg på at jeg fortalte han at jeg var gravid..egoistisk ja men heller det en at barnet har en far som egnt ikke bryr seg og som blir pressa til å ha kontakt med henne.. Vi hadde det fint sammen i 3 uker men så gikk bare alt til helvete   og fikk 0 støtte i fra han i graviteten min.. 

Og jeg er bekymra for omsorgsevnen  hans. Han sliter psykisk. Og krever overnattinger, flere dager og 50% etter hvert, ikke for han selv vil.. Men resten av hans side. Hvordan kan man få vite mer om Bf psykisk helse eller hva han sliter psykisk med? synes dette er utrolig viktig og vite slikt  før man går så langt som overnattinger og flere dager.  Har sakkyndig, dommer rett til og gi dette om Bf bor i samme hus med foreldrene sine? er ikke det litt irrelevant  da? 

mvh 

Anonymkode: 88082...585

Har ingenting å si hvor far bor. Far til mitt barn bor i samme hus som sin mor, men de har hver sin enhet. Mange mødre som sliter psykisk, men omsorg for barna sine har de. Hva er egentlig forskjellen på om det er en mor eller far som sliter litt psykisk ? 

Anonymkode: 004b3...3dc

[Anonym bruker]

Du må seriøst gi deg!

Du har tatt et valg og det valget innebærer at denne mannen skal være i livet ditt for alltid. Godta det og legg heller en innsats i å få forholdet til å fungere.

Og slutt å skriv om det!!!

Anonymkode: c7db9...c86

[Anonym bruker]

Da du ble gravid og valgte å beholde barnet, valgte du også han til far. Det var ett sjansespill du valgte, uten å vite noe om han.

 

Du kan ikke få vite noe om hans psykiske helse hvis du ikke spør han eller noen han er nær. Ingen leger kan gi deg denne type informasjon. Retten (om det går dit? Vil se på fars omsorgsevne . Om han er i fysisk og psykisk stand til å kunne ta vare på ett barn og om han har økonomi til det. Hans psykiske tilstand kan jo være dårlig, men med mindre han har oppsøkt hjelp vil ingen vite om dette. Smårusk er det mange som har og dessverre har psykisk ustabile foreldre også omsorg At du nå angrer på at du fortalte far om barnet blir for dumt. Han er like mye far som du er mor. Ja du kjenner barnet best men han er likefullt en far du har valgt. Det beste for barnet er å kjenne far. Det kan jo være en ressurs at besteforeldrene bor i samme hus. Husk at i mange kulturer er dette vanlig å det anses ikke som noe negativt men heller en ressurs.
 

Min nevø har fortsatt samvær med sin far, han jobber ikke, bor med mor og bror samt sliter med angst og depresjoner. Han har også slitt med rus og testet positivt på tunge stoffer. Han har sittet i fengsel , og er tatt for grove ting. Da han testet positivt på narko fikk han fortsatt samvær med far forutsatt at han var nykter på samvær , dette i enighet med barnevernet som var involvert pga far. Han måtte ha med seg noen på tilsyn, sin mor. Når han etterhvert testet negativt startet samvær med overnatting i helg, dette også i regi av Bv . Han fikk imidlertid ikke ha nevøen min på hverdagene fordi han ikke klarte å kjøre/stå opp så gutten kom seg på skolen i riktig tid. Dette innså han heldigvis selv etterhvert. Som sagt, det skal mye til at du skal kunne nekte far samvær. Man vil forsøke å tilrettelegge for ett trygt og godt samvær, til tross for at far sliter. Her var også min nevø knyttet til sin far. Som god mor forsøker du å være imøtekommende også må du innse at dine følelser betyr lite, men at barnet kommer først. 

Anonymkode: 0ff3a...37c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Da du ble gravid og valgte å beholde barnet, valgte du også han til far. Det var ett sjansespill du valgte, uten å vite noe om han.

 

Du kan ikke få vite noe om hans psykiske helse hvis du ikke spør han eller noen han er nær. Ingen leger kan gi deg denne type informasjon. Retten (om det går dit? Vil se på fars omsorgsevne . Om han er i fysisk og psykisk stand til å kunne ta vare på ett barn og om han har økonomi til det. Hans psykiske tilstand kan jo være dårlig, men med mindre han har oppsøkt hjelp vil ingen vite om dette. Smårusk er det mange som har og dessverre har psykisk ustabile foreldre også omsorg At du nå angrer på at du fortalte far om barnet blir for dumt. Han er like mye far som du er mor. Ja du kjenner barnet best men han er likefullt en far du har valgt. Det beste for barnet er å kjenne far. Det kan jo være en ressurs at besteforeldrene bor i samme hus. Husk at i mange kulturer er dette vanlig å det anses ikke som noe negativt men heller en ressurs.
 

Min nevø har fortsatt samvær med sin far, han jobber ikke, bor med mor og bror samt sliter med angst og depresjoner. Han har også slitt med rus og testet positivt på tunge stoffer. Han har sittet i fengsel , og er tatt for grove ting. Da han testet positivt på narko fikk han fortsatt samvær med far forutsatt at han var nykter på samvær , dette i enighet med barnevernet som var involvert pga far. Han måtte ha med seg noen på tilsyn, sin mor. Når han etterhvert testet negativt startet samvær med overnatting i helg, dette også i regi av Bv . Han fikk imidlertid ikke ha nevøen min på hverdagene fordi han ikke klarte å kjøre/stå opp så gutten kom seg på skolen i riktig tid. Dette innså han heldigvis selv etterhvert. Som sagt, det skal mye til at du skal kunne nekte far samvær. Man vil forsøke å tilrettelegge for ett trygt og godt samvær, til tross for at far sliter. Her var også min nevø knyttet til sin far. Som god mor forsøker du å være imøtekommende også må du innse at dine følelser betyr lite, men at barnet kommer først. 

Anonymkode: 0ff3a...37c

La meg tilføye at far ikke har inntekt. Han vil ikke melde seg som jobbsøkende fordi han må stille opp på nav eller bli plassert i arbeid via nav. Dette vil han ikke å han har ikke rett på penger. Hans mor forsørger han, en 37 år gammel mann. Så lenge hans mor gir min nevø mat og drikke, har far krav på omsorg. Så du skal ha gode grunner..

Anonymkode: 0ff3a...37c

[Anonym bruker]

Åh stopp! 

Anonymkode: 0c9c2...eb5

[Anonym bruker]

Du er virkelig nødt til å slutte med denne grublingen, det ødelegger jo livet ditt, og etterhvert også livet til barnet. 

Ja, far får samvær selv om han bor hos sin mor. 

Ja, far får samvær selv om han ikke har inntekt 

Ja, far får samvær selv om han sliter litt psykisk. 

Du må legge til rette så dette samværet blir bra, så barnet får bli glad i han og hans familie. 

Anonymkode: a4310...dab

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du må seriøst gi deg!

Du har tatt et valg og det valget innebærer at denne mannen skal være i livet ditt for alltid. Godta det og legg heller en innsats i å få forholdet til å fungere.

Og slutt å skriv om det!!!

Anonymkode: c7db9...c86

 

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åh stopp! 

Anonymkode: 0c9c2...eb5

SLUTT OG SKRIV DA! Er det så jævlig vanskelig og bla over folks tråder uten og skrive en dritt kommentarer? stopp selv for guds skyld 

Anonymkode: 88082...585

[Anonym bruker]

Men i himmelens navn. Du får de samme tilbakemeldingene på alle innleggene dine, og fortsatt skjønner du det ikke? 

Far har rett på samvær, og ungen tar ikke skade av å være sammen med pappa og bestemor. Du har ikke krav på å få vite noe om hans psykiske helse, men du må stole på at barnevern, sakkyndig og domstol klarer å avgjøre hvilken omsorgsevne han har. 

Hvis "hele verden" mener det motsatte av det du mener, kanskje det er du som tar feil? 

Anonymkode: e2f1e...3ee

[Anonym bruker]

Har skrevet det før - du bør søke hjelp for din egen del i dette, Hi!

Det er tydelig at dette sliter enormt på deg, og det er også tydelig at du ikke greier å akseptere realiteten og følgene du tok for deg selv og barnet ditt. Det vil dessverre gå utover en person mest - datteren din!

Min far bodde i en lang periode hos sine foreldre etter at mine foreldre skilte lag, i flere perioder når jeg tenker meg om. Takk og pris for det! Han var aldri voldelig, ruset seg aldri og hadde vel ikke psykiske problemer, men han var ikke nok tilstede likevel. Min bestefar døde tidlig, så da var det min bestemor igjen. Hun var min klippe, min trygghet, den mest stabile i hele min verden. For min mor slet med sitt også, og var selv ikke psykisk så stabil som hun burde vært. Hadde det ikke vært for at jeg fikk et så godt forhold til min bestemor - fordi min far ikke var en optimal far - så vet jeg sannelig ikke hvordan det hadde gått med meg i livet. Hun var den tryggheten jeg trengte for å takle mine ikke-stabile foreldre, foreldre som ikke maktet å gi meg den tryggheten de egentlig ønsket å gi meg (og som de ironisk nok selv trodde de ga meg).

Jeg får en følelse av at du sliter selv, HI. Hvis ikke hadde du ikke terpet på dette på nytt og på nytt helt uten å ta til deg noe som helst av de rådene du har fått her over lang tid. Det sier meg at du ikke er så stabil som du selv ønsker å være. Du tror sikkert at det ikke går utover din datter, men tro meg, det gjør det. Og det vil bli mer merkbart jo eldre hun blir!
Du kan ikke endre hennes far, men du må forholde deg til ham og hans familie - for det er din datters familie, like mye som det du og din familie er!

Du kan ikke endre ham. Men du kan endre din egen holdning og adferd. Du må søke hjelp av fagfolk slik at du greier å takle det at det var han du valgte som far til ditt barn, greier å samarbeide slik at det er til din datters beste, greier å sortere hva som er greit og ikke. For nå virker det ikke som om du greier det. I alle trådene dine så virker det som om du søker med lupe for å finne "noe", hva som helst, som kan gjøre at du kan frata din datter samvær med far.

Han er tydeligvis ingen superpappa, det tror jeg alle er enige med deg i! Dessto viktigere blir det da at DU blir den beste moren du kan greie å være. Og slik du holder på er det tydelig at du trenger hjelp for å få det til. For det å være den beste moren for din datter, det innebærer også å greie å inngå kompromiss med far og fars familie, greie å skape et best mulig samarbeid med dem, greie å ikke snakke negativt om dem. Og ikke minst - greie å skille det som egentlig ikke er så viktig fra det som er veldig viktig mtp. fars funksjon og manglende funksjon og hvordan det kan påvirke din datter. Om du fortsetter som nå så er jeg temmelig sikker på at du på lang sikt kommer til å skade din relasjon til din datter. Så vær så snill - ta kontakt med familievernkontoret for din egen del, be om hjelp til hvordan du kan takle det du synes er så vanskelig med far. Snakk med legen din om hvordan dette sliter på deg, hvor opphengt du blir i at du ikke ønsker at far skal ha noe med datteren å gjøre. Du trenger hjelp om du skal være en best mulig mor for datteren din i fremtiden! Og deg selv kan du gjøre noe med - faren kan du ikke endre, ergo må du gjøre noe med deg selv!

Anonymkode: c38c8...f11

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

SLUTT OG SKRIV DA! Er det så jævlig vanskelig og bla over folks tråder uten og skrive en dritt kommentarer? stopp selv for guds skyld 

Anonymkode: 88082...585

Du kan lage tusen tråder her inne, og du vil fremdeles få det samme svaret.

Anonymkode: 5f88e...7c0

[Anonym bruker]

Om du går til rettsak mot far ang samvær, ja da vil du få vite svært mye om han. 

 

 

Anonymkode: 338bc...8ef

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

SLUTT OG SKRIV DA! Er det så jævlig vanskelig og bla over folks tråder uten og skrive en dritt kommentarer? stopp selv for guds skyld 

Anonymkode: 88082...585

Du får samme svar hver gang. Hva gagner det å fortsette å spørre? Hvis du ga barnet ditt en søplefar kan du aldri ta det valget på nytt, samme hvor mye du skulle ønske det. DU må leve med det valget, og dermed MÅ også ditt barn leve med det.

Du saboterer bare for deg selv ved å være så negativ.

Anonymkode: c51ca...6cc

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om du går til rettsak mot far ang samvær, ja da vil du få vite svært mye om han. 

 

 

Anonymkode: 338bc...8ef

Men da blir det offentlig skittentøyvask på begge to. Hvis far har noen spørsmålstegn å stille ved mors atferd, vil det også bli gransket på lever og nyrer!

Anonymkode: c51ca...6cc

[Anonym bruker]

Du fremstår rett og slett som ett dårlig menneske og mor som ikke unner barnet ditt en far og god kontakt med hans familie. 

Jeg vet om en far (som ett eksempel) som har plass på behandlingssenter i ukedagene. Han sliter med en del psykisk som angst/depresjon i perioder og litt annet. I helgene har han barnet sitt. Egentlig annenhver helg, men han tar gjerne en helg ekstra om det er ok for mor for han elsker å være sammen med barnet og føler det er de helgene han nesten lever for. Han er en flott far med masse omsorg - selv om han sliter litt personlig. En av grunnene til at han får hjelp er jo at han ønsket det pga barnet. Så NEI, det at far sliter psykisk trenger ikke å bety at han er en dårlig far som ikke bør ha barnet!

det er jo også bare fantastisk at fars familie ønsker god kontakt med barnet. Om det virkelig er slik at far her ikke kan ha barnet alene er det supert at hans familie er med. Samme om barnet er alene med far eller er omgitt av hans familie som elsker barnet vel? 

Så slutt. Håper du er klar over at i tvistesaker hvor den ene er så negativ til kontakt med den andre, pleier det å dømmes i favør til «den andre». Så her risikerer du å bli samværsforeldren. 

Anonymkode: 45b16...51d