Brysomme pårørende

[Anonym bruker]

Noen her som vet hvordan det er å være pårørende til foreldre, barn eller andre på institusjon etter å ha blitt stemplet som brysom? Hvor lett var det å bli stemplet? Ble dere det ved første protest eller satt det litt lenger inne? Etter at dere ble stemplet som brysomme har dere da fått problemer med andre enn de dere opprinnelig hadde noe å utsette på? Opplever dere at alt dere sier blir tolket i verste mening/feil mening farget av journalføring/notater/prat mellom de ansatte? Opplever dere flere løgner/hvite løgner etter at dere ble brysomme? 

Anonymkode: 39e18...9a8

[Anonym bruker]

Det kommer a  på om de bruker rødt eller blått stempel og om de stempler deg på hånden eller i panna.

Anonymkode: bb969...54b

[Anonym bruker]

Kan du forklare litt mer? Vet ikke om det er i en helsesituasjon, da skal man ikke bli "stemplet" som brysom, da må det være noe spesielt. Spesielt nå i korona-tider.

Anonymkode: 48e1a...559

[Anonym bruker]

Ved første protest? Hva er det dere protesterer på, da? Som gjør at dere kategoriseres som brysomme? 

Anonymkode: 90d5c...f40

[Anonym bruker]

På 22.4.2020 den 1.06, Anonym bruker skrev:

Noen her som vet hvordan det er å være pårørende til foreldre, barn eller andre på institusjon etter å ha blitt stemplet som brysom? Hvor lett var det å bli stemplet? Ble dere det ved første protest eller satt det litt lenger inne? Etter at dere ble stemplet som brysomme har dere da fått problemer med andre enn de dere opprinnelig hadde noe å utsette på? Opplever dere at alt dere sier blir tolket i verste mening/feil mening farget av journalføring/notater/prat mellom de ansatte? Opplever dere flere løgner/hvite løgner etter at dere ble brysomme? 

Anonymkode: 39e18...9a8

Ja, akkurat det du beskriver er noe som nok dessverre kan skje. En psykolog skrev en god artikkelen en gang om hvilken aha-opplevelse det var å plutselig være den pårørende, og ikke fagpersonen, i et slikt møte. 

Anonymkode: 6bd75...466

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, akkurat det du beskriver er noe som nok dessverre kan skje. En psykolog skrev en god artikkelen en gang om hvilken aha-opplevelse det var å plutselig være den pårørende, og ikke fagpersonen, i et slikt møte. 

Anonymkode: 6bd75...466

Denne artikkelen høres interessant ut. Har du linken til denne artikkelen eller vet noen gode søkeord for å finne den (om den er tilgjengelig på nett)?

Anonymkode: 39e18...9a8

[Anonym bruker]

Ser at noen ønsker eksempler. Jeg unnlot å ta med eksempler fordi jeg ikke ønsker en debatt om pårørende i konkrete eksempler var brysomme eller ikke. Jeg ønsket mer å høre om noen hadde opplevd dette selv eller kjente til noen som hadde det. 

Siden dere ønsker eksempler kan jeg ta med et. Pårørende her var svært vant med god dialog med sykehus angående behandling. De hadde et veldig godt og tillitsfullt forhold til behandlerne. Så kom de på lokal institution og fikk helt sjokk. De hadde først et godt og tillitfullt forhold til de ansatte. Etter en stund oppdaget de at behandlingen som ble gitt var feil og ikke den som var avtalt. De trodde bare dette var en feil og henvendte seg på vanlig vis slik de var vant med fra sykehuset. Overraskelsen var stor da de ansatte ikke ville gå i dialog med dem. De pårørende var åpen for at noe kunne ha skjedd slik at den nye behandlingene kunne være riktig, men de ansatte ville ikke forklare hvorfor denne behandlingen var valgt. De pårørende har siden fortalt at det var som å snakke med en vegg/mur. For å gjøre en lang historie kort havnet denne saken tilslutt ett hakk opp (fortsatt innenfor institusjonen). Her var dialogen god, den ansatte her var tydelig bekymret/skremt av handlingen til de involverte ansatte da det ganske raskt ble klart at behandlingen var feil slike de pårørende trodde. Behandlingen ble umiddelbart endret til det beste for pasienten (den feile behandlingen var skadelig). Nå vet ikke de pårørende hva som er sagt internt, men i ettertid var det flere av de ansatte (også de som ikke hadde vært involvert) som skulte på dem, ga dem små stikk osv.. De var tydelig at de var havnet i unåde. Egentlig burde de ansatte vært glad for at dette ble oppdaget og håndtert så profesjonelt av de pårørende. Feilen var så graverende at hadde pressen fått vite om dette hadde de slått det opp. Det er antatt at de involverte ansatte (som fortsatt var noe involvert i behandlingen) hadde fortalt noe feil til alle de andre, antagelig for å prøve å redde sitt sin egen ære.  Pasienten fikk det imidlertid mye bedre.

Anonymkode: 39e18...9a8

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser at noen ønsker eksempler. Jeg unnlot å ta med eksempler fordi jeg ikke ønsker en debatt om pårørende i konkrete eksempler var brysomme eller ikke. Jeg ønsket mer å høre om noen hadde opplevd dette selv eller kjente til noen som hadde det. 

Siden dere ønsker eksempler kan jeg ta med et. Pårørende her var svært vant med god dialog med sykehus angående behandling. De hadde et veldig godt og tillitsfullt forhold til behandlerne. Så kom de på lokal institution og fikk helt sjokk. De hadde først et godt og tillitfullt forhold til de ansatte. Etter en stund oppdaget de at behandlingen som ble gitt var feil og ikke den som var avtalt. De trodde bare dette var en feil og henvendte seg på vanlig vis slik de var vant med fra sykehuset. Overraskelsen var stor da de ansatte ikke ville gå i dialog med dem. De pårørende var åpen for at noe kunne ha skjedd slik at den nye behandlingene kunne være riktig, men de ansatte ville ikke forklare hvorfor denne behandlingen var valgt. De pårørende har siden fortalt at det var som å snakke med en vegg/mur. For å gjøre en lang historie kort havnet denne saken tilslutt ett hakk opp (fortsatt innenfor institusjonen). Her var dialogen god, den ansatte her var tydelig bekymret/skremt av handlingen til de involverte ansatte da det ganske raskt ble klart at behandlingen var feil slike de pårørende trodde. Behandlingen ble umiddelbart endret til det beste for pasienten (den feile behandlingen var skadelig). Nå vet ikke de pårørende hva som er sagt internt, men i ettertid var det flere av de ansatte (også de som ikke hadde vært involvert) som skulte på dem, ga dem små stikk osv.. De var tydelig at de var havnet i unåde. Egentlig burde de ansatte vært glad for at dette ble oppdaget og håndtert så profesjonelt av de pårørende. Feilen var så graverende at hadde pressen fått vite om dette hadde de slått det opp. Det er antatt at de involverte ansatte (som fortsatt var noe involvert i behandlingen) hadde fortalt noe feil til alle de andre, antagelig for å prøve å redde sitt sin egen ære.  Pasienten fikk det imidlertid mye bedre.

Anonymkode: 39e18...9a8

Høres dessverre ikke helt uvanlig ut. 

Anonymkode: 6bd75...466

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Denne artikkelen høres interessant ut. Har du linken til denne artikkelen eller vet noen gode søkeord for å finne den (om den er tilgjengelig på nett)?

Anonymkode: 39e18...9a8

Vær så god. Har lest mer av henne, hun er en klok og flink formidler.

https://www.psykologforeningen.no/publikum/blogger/ingvild-stjernen-tisloevs-blogg/systemene-som-sakte-kveler-deg?fbclid=IwAR0rRdw4hILCsQE11FHjA-KPeHy1aBakI2Ojo9JfY_r6SXpstpzuSdf1puo

 

Anonymkode: 6bd75...466

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser at noen ønsker eksempler. Jeg unnlot å ta med eksempler fordi jeg ikke ønsker en debatt om pårørende i konkrete eksempler var brysomme eller ikke. Jeg ønsket mer å høre om noen hadde opplevd dette selv eller kjente til noen som hadde det. 

Siden dere ønsker eksempler kan jeg ta med et. Pårørende her var svært vant med god dialog med sykehus angående behandling. De hadde et veldig godt og tillitsfullt forhold til behandlerne. Så kom de på lokal institution og fikk helt sjokk. De hadde først et godt og tillitfullt forhold til de ansatte. Etter en stund oppdaget de at behandlingen som ble gitt var feil og ikke den som var avtalt. De trodde bare dette var en feil og henvendte seg på vanlig vis slik de var vant med fra sykehuset. Overraskelsen var stor da de ansatte ikke ville gå i dialog med dem. De pårørende var åpen for at noe kunne ha skjedd slik at den nye behandlingene kunne være riktig, men de ansatte ville ikke forklare hvorfor denne behandlingen var valgt. De pårørende har siden fortalt at det var som å snakke med en vegg/mur. For å gjøre en lang historie kort havnet denne saken tilslutt ett hakk opp (fortsatt innenfor institusjonen). Her var dialogen god, den ansatte her var tydelig bekymret/skremt av handlingen til de involverte ansatte da det ganske raskt ble klart at behandlingen var feil slike de pårørende trodde. Behandlingen ble umiddelbart endret til det beste for pasienten (den feile behandlingen var skadelig). Nå vet ikke de pårørende hva som er sagt internt, men i ettertid var det flere av de ansatte (også de som ikke hadde vært involvert) som skulte på dem, ga dem små stikk osv.. De var tydelig at de var havnet i unåde. Egentlig burde de ansatte vært glad for at dette ble oppdaget og håndtert så profesjonelt av de pårørende. Feilen var så graverende at hadde pressen fått vite om dette hadde de slått det opp. Det er antatt at de involverte ansatte (som fortsatt var noe involvert i behandlingen) hadde fortalt noe feil til alle de andre, antagelig for å prøve å redde sitt sin egen ære.  Pasienten fikk det imidlertid mye bedre.

Anonymkode: 39e18...9a8

Synes ikke det virker som det er de pårørende som er vanskelige her. Mer såret stolthet og manglende profesjonalitet hos de ansatte som var involvert i starten. 

Anonymkode: 9a9f0...aba

[Østerdølen]

Det er lege som bestemmer all behandling,så er den feil er det jo ikke de ansatte sin feil.

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes ikke det virker som det er de pårørende som er vanskelige her. Mer såret stolthet og manglende profesjonalitet hos de ansatte som var involvert i starten. 

Anonymkode: 9a9f0...aba

Jeg er enig i det du skriver.

To i min familie ble sett på som brysomme pårørende da et familiemedlem, som fremdeles bodde hjemme hos seg selv (alene), hadde vært dement i flere år og stadig ble dårligere. Kommunen nektet å ta ansvar, bagatelliserte hele veien og møtte pårørende med en arrogant og forferdelig holdning. De pårørende forsøkte det meste, uten å nå frem. Så ble vedkommende svært alvorlig syk og havnet på sykehuset (også en grov feil fra kommunen som førte til dette), bare såvidt vedkommende overlevde. Sykehuset konkluderte med at vedkommende ikke hadde vært i stand til å bo hjemme på mange år, minimum 3-4 år, trolig lenger. Da vedkommende var ferdigbehandlet på sykehuset etter mange uker der mente kommunen likevel at det var forsvarlig at vedkommende fortsatte å bo i eget hjem, selv om div. spesialisterklæringer tydelig sa at dette ikke var mulig. Sykehuset var sjokkert og nektet å skrive ut pasienten før kommunen kunne stille med sykehjemsplass. Kommunen fikk bøter for flere måneders unødvendig innleggelse på sykehus, men skyldte på pårørende hele veien, nektet å ta til seg spesialisterklæringene. Til slutt måtte de gi seg. Totalt uprofesjonelt i flere nivå i kommunen. Dette fulgte dessverre også til første sted pasienten ble plassert i kommunen etter sykehus, og ansatte (som aldri hadde hatt med vedkommende å gjøre, men som var venner med de i kommunen som hadde fått kritikk...) "hevnet" seg med å plassere vedkommende i en stol vendt med ansiktet inn mot et mørkt hjørne i fellesrom, vedkommende kunne da ikke flytte seg selv. Det ble til og med påpekt av andre som ikke var dement på den avdelingen, og atter en gang ble pårørende sett på som brysomme når de tok kampen med avdelingen. Etter noen måneder fikk vedkommende fast langtidsplass og den avdelingen var helt forskjellig, der så de på samme pårørende som en stor ressurs, både for vedkommende og for avdelingen...

Selv er jeg blitt stemplet som brysom pasient når jeg har påpekt at leger har tatt helt feil - beviselig feil. Det er dessverre en håpløs situasjon å være i, for det er få spesialister som takler å få påpekt at de gjør feil og at pasienten har rett. Det har fulgt meg i flere år, selv om jeg hele tiden har hatt rett.

Anonymkode: cfac4...0f0

[Anonym bruker]

Hvis de ansatte ikke ville høre på bekymringene fra pårørende og diskutere behandlingen, er det absolutt deres feil. Er jo tegn på arroganse og lite respekt for dere som pårørende, dessverre er denne typen mennesker og svært krenkbare hvis deres feil påpekes, da de ikke er ydmyke.

Dessverre ingen råd, men masse sympati. Men ikke la dere herse med eller godta noe mer uproffosjonelt.

Anonymkode: e5426...7b6

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Østerdølen skrev:

Det er lege som bestemmer all behandling,så er den feil er det jo ikke de ansatte sin feil.

I utgangspunktet har du helt rett. I praksis går ting ofte veldig raskt, legen har lite tid på institusjonen og disse vegrer seg ofte for å bruke lege utover oppsatt tid, selv når det er nødvendig, fordi det koster dem/kommunen ekstra. Hvis pasient selv ikke er i stand til å kommunisere godt nok med lege bygger lege da ofte sine beslutninger på tilbakemeldinger/rapporter fra de ansatte, og da gjøres det dessverre en del feil.

Dette har jeg sett både som pårørende selv og som helsepersonell. Det er også en kjent sak at mange sykehjemsbeboere feilmedisineres.

2012: En av tre eldre på sykehjem medisineres: https://www.nrk.no/norge/feilmedisinering-pa-sykehjem-1.8049984

Disse tallene mener man fremdeles gjelder, tross at det i 2014 kom et pasientsikkerhetsprogram som skulle sikre pasienter i kommunal helsetjeneste og at det i 2017 ble lovfestet at alle som legges inn på sykehjem skal ha legemiddelgjennomgang ved innleggelse, og deretter minst en gang årlig. Ofte svikter dette og blir ikke gjort. https://www.nrk.no/vestland/mange-eldre-far-for-mye-medisiner-_-johannes-_92_-fikk-halvert-mengden-da-legen-gikk-gjennom-listen-1.14661621

 

Hi, jeg ville tatt opp saken med de som tok dere på alvor til slutt, og fortalt om de holdningene som de ansatte fremdeles møter dere med og si at dere forventer at det blir en endring på dette. Og blir det ikke det ville jeg tatt saken videre i systemet, for da er ikke de som jobber der skikket til jobben sin.

 

 

Anonymkode: cfac4...0f0

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser at noen ønsker eksempler. Jeg unnlot å ta med eksempler fordi jeg ikke ønsker en debatt om pårørende i konkrete eksempler var brysomme eller ikke. Jeg ønsket mer å høre om noen hadde opplevd dette selv eller kjente til noen som hadde det. 

Siden dere ønsker eksempler kan jeg ta med et. Pårørende her var svært vant med god dialog med sykehus angående behandling. De hadde et veldig godt og tillitsfullt forhold til behandlerne. Så kom de på lokal institution og fikk helt sjokk. De hadde først et godt og tillitfullt forhold til de ansatte. Etter en stund oppdaget de at behandlingen som ble gitt var feil og ikke den som var avtalt. De trodde bare dette var en feil og henvendte seg på vanlig vis slik de var vant med fra sykehuset. Overraskelsen var stor da de ansatte ikke ville gå i dialog med dem. De pårørende var åpen for at noe kunne ha skjedd slik at den nye behandlingene kunne være riktig, men de ansatte ville ikke forklare hvorfor denne behandlingen var valgt. De pårørende har siden fortalt at det var som å snakke med en vegg/mur. For å gjøre en lang historie kort havnet denne saken tilslutt ett hakk opp (fortsatt innenfor institusjonen). Her var dialogen god, den ansatte her var tydelig bekymret/skremt av handlingen til de involverte ansatte da det ganske raskt ble klart at behandlingen var feil slike de pårørende trodde. Behandlingen ble umiddelbart endret til det beste for pasienten (den feile behandlingen var skadelig). Nå vet ikke de pårørende hva som er sagt internt, men i ettertid var det flere av de ansatte (også de som ikke hadde vært involvert) som skulte på dem, ga dem små stikk osv.. De var tydelig at de var havnet i unåde. Egentlig burde de ansatte vært glad for at dette ble oppdaget og håndtert så profesjonelt av de pårørende. Feilen var så graverende at hadde pressen fått vite om dette hadde de slått det opp. Det er antatt at de involverte ansatte (som fortsatt var noe involvert i behandlingen) hadde fortalt noe feil til alle de andre, antagelig for å prøve å redde sitt sin egen ære.  Pasienten fikk det imidlertid mye bedre.

Anonymkode: 39e18...9a8

Her er det jo de ansatte som er brysom og som forsøker å ro seg ut ved å kalle de pårørende brysom. 

Anonymkode: d717d...64c