Voksne som lyver

[Anonym bruker]

Jeg har i den siste tiden kommet oftere over voksne mennesker som lyver for å dekke over feil de har gjort. Noen av disse feilene er små, mens andre er større og graverende. Ved å lyve ødelegger de svært mye for andre. De som lyver er vanlige voksne mennesker med vanlige jobber og familie. Noen av disse velger da å dekke over en liten feil selv om det for store negative konsekvenser for andre som er uskyldige. Konsekvensen for de uskyldige er veldig klar allerede når man velger å lyve så de kan ikke skylle på at de ikke forstod at dette kom til å skje. 

Hva er det som får voksne mennesker til å lyve når det får så store konsekvenser for andre som er uskyldige?  Spesielt når små feil for store konsekvenser for andre ved løgn. Er det virkelig så lite akseptert å innrømme feil at man heller ødelegger for andre? 

Anonymkode: 403d8...8ef

[Gjest]

Lav moral? 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har i den siste tiden kommet oftere over voksne mennesker som lyver for å dekke over feil de har gjort. Noen av disse feilene er små, mens andre er større og graverende. Ved å lyve ødelegger de svært mye for andre. De som lyver er vanlige voksne mennesker med vanlige jobber og familie. Noen av disse velger da å dekke over en liten feil selv om det for store negative konsekvenser for andre som er uskyldige. Konsekvensen for de uskyldige er veldig klar allerede når man velger å lyve så de kan ikke skylle på at de ikke forstod at dette kom til å skje. 

Hva er det som får voksne mennesker til å lyve når det får så store konsekvenser for andre som er uskyldige?  Spesielt når små feil for store konsekvenser for andre ved løgn. Er det virkelig så lite akseptert å innrømme feil at man heller ødelegger for andre? 

Anonymkode: 403d8...8ef

Nå lyver vel voksne mennesker som oftest flere ganger om dagen, vanligvis i form av hvite løgner og høflighetsløgner. Det er ikke vanlig å lyve om ting som får konsekvenser for andre mennesker. Kan du utdype med noen eksempler?

Anonymkode: 8b9a6...c61

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå lyver vel voksne mennesker som oftest flere ganger om dagen, vanligvis i form av hvite løgner og høflighetsløgner. Det er ikke vanlig å lyve om ting som får konsekvenser for andre mennesker. Kan du utdype med noen eksempler?

Anonymkode: 8b9a6...c61

Glem forresten det jeg sa at det ikke er vanlig lyve om ting som får konsekvenser for andre, det er dessverre ikke så uvanlig som det burde være. Har sett og opplevd det flere ganger selv, og da ser det ut til å handle om at de er ambisiøse og opptatt av å redde sitt eget skinn.

Anonymkode: 8b9a6...c61

[Anonym bruker]

I løpet av de siste årene, har det gått opp for meg, hvor stor forskjell det er på mennesker, og hvor dumme og råtne mange mennesker er.

Jeg trodde først at verden var blitt et verre sted. Til en viss grad stemmer nok det, jeg tror mennesker blir dårligere sosialt, av å skulle forholde seg distansert, via internett, i stedet for direkte, ansikt til ansikt. 

Men etter å ha tenkt over det en god stund, så innser jeg også at jeg tidligere har levd i en boble med mennesker av samme type som meg selv, mens jeg har brukt de siste årene i litt ulike miljøer. Jeg har opplevd både enkelte arbeidsplasser og enkelte nabolag som preget, enten av god moral og dyktige folk, eller av råtten moral og slappe folk.

Jeg merker at jeg personlig, lar meg prege av hvordan de rundt meg er. Er mennesker dårlige, blir jeg dårligere, er mennesker gode, blir jeg bedre. Og hvis jeg, som vanligvis er reflektert, opplever å la meg prege av miljøet, hva da med de som er mindre reflektert?

Du skriver at du har kommet over flere som lyver, i det siste.

Var jeg deg, ville jeg tenkt over om du har byttet miljø, eller om noen nye er kommet til i det miljøet du oppholder deg.

Den eneste måten å komme bort fra dette, er, dessverre, å bare stenge ned, slik at man ikke lar seg påvirke av de folkene. Litt som med Norge i forhold til covid-19.

 

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det virkelig så lite akseptert å innrømme feil at man heller ødelegger for andre? 

Som nevnt over tror jeg dette avhenger av miljø. Men du selv er en del av det miljøet du oppholder deg i.

Ikke aksepter det. La det få konsekvenser. Ta avstand fra de menneskene som lyver, i stedet for å «forsøke å forstå hvorfor».

Tar mange nok avstand, blir de etterhvert tvunget til å oppføre seg, hvis de ønsker å beholde venner, familie, etc. 

Anonymkode: 3586e...3e3

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det virkelig så lite akseptert å innrømme feil at man heller ødelegger for andre? 

Anonymkode: 403d8...8ef

Handler nok mye om holdninger og verdier man vokser opp med. Veldig mange foreldre har et «vinn-tap» syn når det kommer til oppdragelse og er opptatt av å være autoritær, istedenfor autoritativ. 
 

Med vinn-tap mener jeg at mange foreldre tenker at barna skal ikke gråte og ‘’sutre’’ seg til vilja si og skjemmes bort med dulling, for da er forelderen svak og taperen i det forholdet. Disse foreldrene er ofte de samme som kanskje føler at å kjefte på barna sine når de får nok er greit fordi «barnet burde vite bedre» eller «jeg er den voksne som bestemmer». Noen sender også barnet inn på rommet som en timeout til å «tenke over hvordan man skal oppføre seg/det man gjorde galt». Istedenfor å ta en timeout selv og etterpå sette seg ned med barnet og si unnskyld og forklare at man fikk litt nok, men at det likevel ikke var greit av han/henne (den voksne) å kjefte. Det er når man som forelder selv ser når man har gått over streken, ser barnet som en likeverdig person og sier unnskyld og innrømmer sine feil at dette læres videre til barnet. Barn som oppdras av foreldre som aldri sier unnskyld, aldri innrømmer sine feil og alltid skal «vinne» over barnet i en krangel/diskusjon og sender vekk barna sine inn på rommet når de blir lei, er de som vokser opp til å bli kalde mennesker som skyver mennesker unna, lyver og pålegger alle andre skyld enn seg selv. 

Det er en styrke å innrømme feil og si unnskyld, men det er noe som må læres. 
 

Skal også nevnes at de foreldrene som skal være strenge og stadig overgå barna sine i vanskelige situasjoner, er de som oftest feiler i å se barna bak adferden og følelsene de viser gjennom kroppsspråk og oppførsel. Barn er aldri vanskelig. De har det vanskelig. Det er en viktig evne å ha som forelder for å oppdra barn med god moral og holdninger. Måten vi er som voksne er mye påvirket og formet av oppveksten våres og måten vi ble møtt av foreldrene våre. 

Anonymkode: fbe2c...30f