Kan man tvinges til ufør?

[Anonym bruker]

Jeg fikk diagnose utbrent, sykemeldt i et år. Jobbet meg gradvis opp igjen i jobben til 50% på AAP, og har vært tilbake i jobb i snart to år. Men nå gikk jeg på en smell igjen. Føler alt raser sammen og blir så lei meg, redd og frustrert. Hva skjer nå da? Jeg har ikke krav på sykepenger, og snart ikke AAP og virker bare ikke som jeg jeg greier bli frisk. Det er Ingen som kan tvinge meg til å bli ufør vel? Det må være frivillig fra min side? Men nå føler jeg veien opp igjen er så mye lengre, men takler ikke tanken på å ikke skulle kunne jobbe. 

Anonymkode: a1e7c...d96

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk diagnose utbrent, sykemeldt i et år. Jobbet meg gradvis opp igjen i jobben til 50% på AAP, og har vært tilbake i jobb i snart to år. Men nå gikk jeg på en smell igjen. Føler alt raser sammen og blir så lei meg, redd og frustrert. Hva skjer nå da? Jeg har ikke krav på sykepenger, og snart ikke AAP og virker bare ikke som jeg jeg greier bli frisk. Det er Ingen som kan tvinge meg til å bli ufør vel? Det må være frivillig fra min side? Men nå føler jeg veien opp igjen er så mye lengre, men takler ikke tanken på å ikke skulle kunne jobbe. 

Anonymkode: a1e7c...d96

Hvis du ikke kan jobbe: ja. 

Anonymkode: d842b...0a2

[Anonym bruker]

Det er frivillig å søke og motta uføretrygd, men takker du nei, mister du mye inntekt.

Anonymkode: 06157...fc9

[Anonym bruker]

Nei, ingen kan tvinge deg, men gjør du det ikke vil du stå uten inntekt.
Du må også huske at ufør ikke nødvendigvis er endelig, man kan komme seg ut av det.
Fordelen med det er at det gir deg tid til å komme deg så mye at du ikke får tilbakefall senere uten tidspress.

Anonymkode: cdcf5...8ee

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk diagnose utbrent, sykemeldt i et år. Jobbet meg gradvis opp igjen i jobben til 50% på AAP, og har vært tilbake i jobb i snart to år. Men nå gikk jeg på en smell igjen. Føler alt raser sammen og blir så lei meg, redd og frustrert. Hva skjer nå da? Jeg har ikke krav på sykepenger, og snart ikke AAP og virker bare ikke som jeg jeg greier bli frisk. Det er Ingen som kan tvinge meg til å bli ufør vel? Det må være frivillig fra min side? Men nå føler jeg veien opp igjen er så mye lengre, men takler ikke tanken på å ikke skulle kunne jobbe. 

Anonymkode: a1e7c...d96

Ingen kan tvinge deg til å søke uføretrygd. Men det kan jo bety at du vil stå uten inntekt hvis du får avslag på AAP. Når jeg søkte uføretrygd så føltes det litt som frivillig tvang, jeg ønsket ikke å gi slipp på sjangsen til å komme tilbake i jobb, det føltes som et nederlag, som om jeg avsluttet et kapittel. Jeg fikk beskjed om at det var helt opp til meg, men at hun ikke trodde jeg ville få lenger AAP, så jeg hadde egentlig ikke så mye valg. I ettertid, så ser jeg at det var det rette, men det klarte jeg ikke å se da.

Men hvis du har vært i jobb i 2 år og akkurat blitt syk igjen, så har du vel opparbeidet deg nye sykemeldings- og AAP rettigheter?

Anonymkode: 01ce1...ec5

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen kan tvinge deg til å søke uføretrygd. Men det kan jo bety at du vil stå uten inntekt hvis du får avslag på AAP. Når jeg søkte uføretrygd så føltes det litt som frivillig tvang, jeg ønsket ikke å gi slipp på sjangsen til å komme tilbake i jobb, det føltes som et nederlag, som om jeg avsluttet et kapittel. Jeg fikk beskjed om at det var helt opp til meg, men at hun ikke trodde jeg ville få lenger AAP, så jeg hadde egentlig ikke så mye valg. I ettertid, så ser jeg at det var det rette, men det klarte jeg ikke å se da.

Men hvis du har vært i jobb i 2 år og akkurat blitt syk igjen, så har du vel opparbeidet deg nye sykemeldings- og AAP rettigheter?

Anonymkode: 01ce1...ec5

Skrev kanskje uklart; jeg har jobbet i to år først 10%, så 20 osv og nå var jeg oppe i 50, så to år på AAP mens jeg jobber. Så ingen rettigheter dessverre. Men jeg føler også jeg ikke er syk nok til å kunne søke ufør? Jeg har jo ikke noen skikkelig diagnose. Mister jeg bare all inntekt da? Hvis det er slutt på AAP og jeg ikke får ufør? Men ikke greier jobbe? 

Anonymkode: a1e7c...d96

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Skrev kanskje uklart; jeg har jobbet i to år først 10%, så 20 osv og nå var jeg oppe i 50, så to år på AAP mens jeg jobber. Så ingen rettigheter dessverre. Men jeg føler også jeg ikke er syk nok til å kunne søke ufør? Jeg har jo ikke noen skikkelig diagnose. Mister jeg bare all inntekt da? Hvis det er slutt på AAP og jeg ikke får ufør? Men ikke greier jobbe? 

Anonymkode: a1e7c...d96

Aha, da skjønner jeg.

Hva sier saksbehandleren din da, legen?

Anonymkode: 01ce1...ec5

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Aha, da skjønner jeg.

Hva sier saksbehandleren din da, legen?

Anonymkode: 01ce1...ec5

Legen mener jeg bør søke ufør. Saksbehandler har jeg ikke fått hatt møte med enda pga korona. 

Anonymkode: a1e7c...d96

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du føler, jeg følte på mye av det samme.

Jeg fikk innvilget uføretrygd for mindre enn en måned siden. Har kjempet imot med alt jeg har, men var i realiteten ikke noe valg lenger. Jeg trodde jeg ville få en ganske heftig reaksjon når jeg fikk det innvilget. Pussig nok har jeg hatt null reaksjon. Absolutt ingenting. Ikke sorg, ikke lettelse, ikke glede, ikke tapsfølelse. Jeg er helt nøytral, har bare registrert at nå vil jeg snart slippe å forholde meg til Nav igjen, vil slippe å ha det evige stresset med tidsfrister og legeerklæringer og utredninger som ikke kommer noen vei. Det burde sikkert vært en enorm lettelse i seg selv, men jeg er bare helt nøytral til det, bare ser på det som fakta, sånn blir det nå, liksom.

Men jeg ser ikke på uføretrygden som et nederlag. Jeg ser bare på det som noe som sikrer noe jeg såvidt kan leve av. Og så kan jeg nå heller i mer fred og ro og uten stress heller fokusere uten press på å komme meg tilbake i jobb. For selv om ingen andre tror jeg skal greie det, så tror jeg det. Hvor stor prosent, det vet jeg ikke, men jeg tror jeg kan komme tilbake mer enn bare symbolsk. Men slik systemet er lagt opp nå, og slik helsevesenet fungerer, så får man ikke brukt tiden effektivt, og da "tvinges" man til å måtte søke uføretrygd, selv om det kanskje kan være utsikt til bedring. Det skal man selvfølgelig ikke si høyt, for da kvalifiserer man jo egentlig ikke til en uføretrygd. Og likevel er det realiteten, at legene også må skrive at det ikke er noe håp, selv om det er det. For alternativet er jo nå at man risikerer å stå helt uten noen ytelser å leve for. Så man må gjerne bruke det siste året på aap for å bevise at man er veldig syk og at det ikke er håp - det er ikke akkurat noe man blir friskere av.

Så jeg orker ikke å ta innover meg at systemet ikke fungerer. Det er ikke min feil. Jeg fokuserer kun på at jeg skal jobbe mot det målet JEG fremdeles har, som er å forhåpentligvis komme meg ut i jobb igjen på sikt. Og da vil det å ha en uføretrygd i ryggen være bra, for da kan man prøve seg ut uten altfor mye risiko igjen, hvis det ikke skulle fungere, for da vil man kunne få tilbake full prosent, selv om man har jobbet noe, eller til og med fullt.  Så jeg fokuserer kun på at dette bare er en annen ytelse fra Nav som sikrer meg videre slik at jeg kan jobbe mot mitt mål. Jeg forholder meg derfor heller ikke til alle de negative holdningene enkelte har om uføretrygd og -trygdede, for det bunner mest i manglende kunnskaper.

Poenget er at det ikke trenger være negativt for deg, heller ikke med tanke på å komme tilbake i jobb. Bare aksepter at systemet i dag er slik at man "tvinges" over i uføretrygd pga. tidsbegrensningene som er satt. Og så velger du selv veien din videre, fokuser på helsen din og forsøk deg ev. ut i litt jobb igjen.

Lykke til videre

 

Anonymkode: a4770...1f4

[Anonym bruker]

Du må ha en diagnose for å være sykmeldt. Ved utbrenthet tror jeg den typiske diagnosen heter stressreaksjon. Dette skal stå på sykmeldingen din. 

Forstår at det er vanskelig å godta at man blir syk og mister arbeidsevne.

Har opplevd dette selv og det var kun en eneste ting som hjalp på helsen; Å godta at jeg var syk og hadde redusert arbeidsevne. Først da jeg klarte det, fant jeg en passe arbeidsmengde og følte meg mye bedre. 

Særlig ved stress og utbrenthet er det å ikke godta nedsatt evne, nokså vanlig symptom. Men jeg synes du skal tenke på det som det. Det at du stresser ved tanke på uførhet, er et symptom på selve uførheten. For å få bukt med symptomet, og bli bedre, må du bli venn med din nedsatte evne. 

Blir du bedre kan du jo alltids bli regnet som arbeidsfør igjen  

Anonymkode: 8d98f...def

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ingen kan tvinge deg til å søke uføretrygd. Men det kan jo bety at du vil stå uten inntekt hvis du får avslag på AAP. Når jeg søkte uføretrygd så føltes det litt som frivillig tvang, jeg ønsket ikke å gi slipp på sjangsen til å komme tilbake i jobb, det føltes som et nederlag, som om jeg avsluttet et kapittel. Jeg fikk beskjed om at det var helt opp til meg, men at hun ikke trodde jeg ville få lenger AAP, så jeg hadde egentlig ikke så mye valg. I ettertid, så ser jeg at det var det rette, men det klarte jeg ikke å se da.

Men hvis du har vært i jobb i 2 år og akkurat blitt syk igjen, så har du vel opparbeidet deg nye sykemeldings- og AAP rettigheter?

Anonymkode: 01ce1...ec5

Mener du den gang *DA du søkte uføretrygd?

Anonymkode: 04a97...db9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk diagnose utbrent, sykemeldt i et år. Jobbet meg gradvis opp igjen i jobben til 50% på AAP, og har vært tilbake i jobb i snart to år. Men nå gikk jeg på en smell igjen. Føler alt raser sammen og blir så lei meg, redd og frustrert. Hva skjer nå da? Jeg har ikke krav på sykepenger, og snart ikke AAP og virker bare ikke som jeg jeg greier bli frisk. Det er Ingen som kan tvinge meg til å bli ufør vel? Det må være frivillig fra min side? Men nå føler jeg veien opp igjen er så mye lengre, men takler ikke tanken på å ikke skulle kunne jobbe. 

Anonymkode: a1e7c...d96

Hvis du har jobba i 2 år har du krav på sykepenger, og du kan ha AAP i mer enn 3 år. Sjekk nav.no, dine rettigheter står der (selv om din saksbehandler prøver å skjule dem.) 

Anonymkode: 30c23...9a0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mener du den gang *DA du søkte uføretrygd?

Anonymkode: 04a97...db9

Hva er din diagnose da? 

Uhelbredelig kverulant & besserwisser?

Anonymkode: 30cfc...50b

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du har jobba i 2 år har du krav på sykepenger, og du kan ha AAP i mer enn 3 år. Sjekk nav.no, dine rettigheter står der (selv om din saksbehandler prøver å skjule dem.) 

Anonymkode: 30c23...9a0

Ikke om hun har jobbet redusert og hatt aap i tillegg, som Hi skriver hun har gjort. Du må være 100% frisk for å opparbeide nye rettigheter til sykepenger.

Anonymkode: b7e4f...5ae

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forstår godt hva du føler, jeg følte på mye av det samme.

Jeg fikk innvilget uføretrygd for mindre enn en måned siden. Har kjempet imot med alt jeg har, men var i realiteten ikke noe valg lenger. Jeg trodde jeg ville få en ganske heftig reaksjon når jeg fikk det innvilget. Pussig nok har jeg hatt null reaksjon. Absolutt ingenting. Ikke sorg, ikke lettelse, ikke glede, ikke tapsfølelse. Jeg er helt nøytral, har bare registrert at nå vil jeg snart slippe å forholde meg til Nav igjen, vil slippe å ha det evige stresset med tidsfrister og legeerklæringer og utredninger som ikke kommer noen vei. Det burde sikkert vært en enorm lettelse i seg selv, men jeg er bare helt nøytral til det, bare ser på det som fakta, sånn blir det nå, liksom.

Men jeg ser ikke på uføretrygden som et nederlag. Jeg ser bare på det som noe som sikrer noe jeg såvidt kan leve av. Og så kan jeg nå heller i mer fred og ro og uten stress heller fokusere uten press på å komme meg tilbake i jobb. For selv om ingen andre tror jeg skal greie det, så tror jeg det. Hvor stor prosent, det vet jeg ikke, men jeg tror jeg kan komme tilbake mer enn bare symbolsk. Men slik systemet er lagt opp nå, og slik helsevesenet fungerer, så får man ikke brukt tiden effektivt, og da "tvinges" man til å måtte søke uføretrygd, selv om det kanskje kan være utsikt til bedring. Det skal man selvfølgelig ikke si høyt, for da kvalifiserer man jo egentlig ikke til en uføretrygd. Og likevel er det realiteten, at legene også må skrive at det ikke er noe håp, selv om det er det. For alternativet er jo nå at man risikerer å stå helt uten noen ytelser å leve for. Så man må gjerne bruke det siste året på aap for å bevise at man er veldig syk og at det ikke er håp - det er ikke akkurat noe man blir friskere av.

Så jeg orker ikke å ta innover meg at systemet ikke fungerer. Det er ikke min feil. Jeg fokuserer kun på at jeg skal jobbe mot det målet JEG fremdeles har, som er å forhåpentligvis komme meg ut i jobb igjen på sikt. Og da vil det å ha en uføretrygd i ryggen være bra, for da kan man prøve seg ut uten altfor mye risiko igjen, hvis det ikke skulle fungere, for da vil man kunne få tilbake full prosent, selv om man har jobbet noe, eller til og med fullt.  Så jeg fokuserer kun på at dette bare er en annen ytelse fra Nav som sikrer meg videre slik at jeg kan jobbe mot mitt mål. Jeg forholder meg derfor heller ikke til alle de negative holdningene enkelte har om uføretrygd og -trygdede, for det bunner mest i manglende kunnskaper.

Poenget er at det ikke trenger være negativt for deg, heller ikke med tanke på å komme tilbake i jobb. Bare aksepter at systemet i dag er slik at man "tvinges" over i uføretrygd pga. tidsbegrensningene som er satt. Og så velger du selv veien din videre, fokuser på helsen din og forsøk deg ev. ut i litt jobb igjen.

Lykke til videre

 

Anonymkode: a4770...1f4

Utfra det du skriver har jeg stor tro på at du kommer deg tilbake på arbeidsmarkedet; en som er så reflektert og skriver så godt må det være masse muligheter for. Lykke til! 

Anonymkode: 7a43a...ef3

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utfra det du skriver har jeg stor tro på at du kommer deg tilbake på arbeidsmarkedet; en som er så reflektert og skriver så godt må det være masse muligheter for. Lykke til! 

Anonymkode: 7a43a...ef3

Takk for oppmuntrende og koselig kommentar

Ja, jeg tror det finnes muligheter for meg, bare jeg blir litt friskere. Nei, jeg vet at det finnes muligheter bare jeg blir friskere igjen

Anonymkode: a4770...1f4