Meget humørsyk 10 åring

[Anonym bruker]

Har en sønn på 10, veldig humørsyk. Vet det har mye å si etter å ha vært lenge borte fra kompiser osv. Han er en gutt som liker seg veldig godt i seg eget selskap, litt for mye egt. Han leker superfint alene. Men nå er humøret så ekstremt opp og ned. Uavhengig av dagens situsajon; er 10 årsalderen for gutter typisk for dette? Hvis ikke ting går hans vei så sier han feks «livet mitt er rævva, jeg hater livet mitt». Kan bare knipse så snur humøret igjen. Dette går veldig utover meg og det er tøft. Vi har ett fint forhold da han snakker med meg om alt, men ikke med pappa. Men er dette vanlig i denne alderen? Kan jo bli sprø. Jeg har også litt vanskeligheter med å kjefte når han virker nå veldig sårbar. Jeg får Støtt høre at jeg ødelegger livet hans, feks fordi vi ikke skal ha den han vil til middag. Trenger råd!

Anonymkode: 36962...357

[Anonym bruker]

Han trenger en trygg voksen som setter regler uansett om han liker det eller ikke. Begynner du å vingle for du er tøffel så blir det bare mye verre med tiden.Du må viser tydlig hvem som bestemmer.

Anonymkode: 9cc5e...3c3

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en sønn på 10, veldig humørsyk. Vet det har mye å si etter å ha vært lenge borte fra kompiser osv. Han er en gutt som liker seg veldig godt i seg eget selskap, litt for mye egt. Han leker superfint alene. Men nå er humøret så ekstremt opp og ned. Uavhengig av dagens situsajon; er 10 årsalderen for gutter typisk for dette? Hvis ikke ting går hans vei så sier han feks «livet mitt er rævva, jeg hater livet mitt». Kan bare knipse så snur humøret igjen. Dette går veldig utover meg og det er tøft. Vi har ett fint forhold da han snakker med meg om alt, men ikke med pappa. Men er dette vanlig i denne alderen? Kan jo bli sprø. Jeg har også litt vanskeligheter med å kjefte når han virker nå veldig sårbar. Jeg får Støtt høre at jeg ødelegger livet hans, feks fordi vi ikke skal ha den han vil til middag. Trenger råd!

Anonymkode: 36962...357

Det er helt normalt å ha dårlige perioder, men ikke verken sunt eller normalt å snakke om at «man hater livet» og at «du ødelegger livet mitt». Det gjelder uansett alder.

Forstår ikke helt hvorfor far ikke er mer deltagende i oppdragelsen av sønnen.

Er du gift med hans far?

Snakker faren hans slik til deg?

Anonymkode: 7ad01...187

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert det at han trives i eget selskap er forenelig med at han vil være mye alene.

Det kan være bare et behov han har, men egentlig ikke ønsker. Kanskje han har funnet ut hvor mye han får glipp av selv om han har behov for alene tid. 

Jeg hadde behov for rolig tid, alene tid. Men likte det ikke. Nå viste det seg at jeg hadde en kronisk sykdom. Lavt stoffskifte, som gikk utover energien min. 

Det kan også være at han er litt priteen. Hormoner har begynt å suse rundt.

Men verdt å tenke over.

Anonymkode: 9aaae...981

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Han har ikke brukt disse ordene om livet før, jeg ser en sammenheng mellom det å ikke treffe andre, han sier selv han ikke savner skolen, men merker jo at det har en sammenheng. Ja jeg er sammen med faren hans, og har hatt utallige samtaler med han om det. Da blir det litt bedre en periode men så går det over til det vanlige igjen. Han er veldig autoritær og er ikke den som snakker om følelser. Sønn er tiltaksløs og virker som har lite energi. Jeg har tenkt litt på lavt stoffskifte og kommer til å ta han med til lege for å ta prøver, han mangler kanskje noe. Men jeg syns dette er vondt og vil ha han inn på rett spor igjen 

Anonymkode: 36962...357