Savner ikke tidsklemmelivet...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at mange har behov for å komme igang igjen, ser det litt på barna som er litt lei. Jeg jobber i helsevesenet men uten kontakt med korona enn så lenge...  så jeg går jo på jobb som vanlig. mannen styrer hjemmekontor og to barn med velfungerende hjemmeskole.  Vi har hatt en tidsklemme som vi jo har vært skyld i selv, men som har vært vanskelig å komme ut av fordi vi har tatt på oss lederverv her og der, frivillig og mer presset til det.

 

Nå er hverdagen såå deilig.  Jeg jobber som vanlig. Mannen jobber hjemmefra så han er jo hjemme når jeg kommer hjem, jobber ikke overtid på jobb, da heller hjemmefra men tilgjengelig for felles middag og prat. Middag kan vi spise når vi selv vil, ikke utifra  tidskjema til ørten aktiviteter.  Ungene  har kortere dager, ingen stress på ettermiddag, de skal jo sjelden noen plass annet enn ut i gata for kontakt med  noen få i nærheten. Ikke kjøring og henting.  Jeg må si det får meg til å tenke meg om på det stresset vi har,  jeg og mann snakker om strategi for å trekke oss ut av noe av det vi har tatt på oss... 

Alle kollisjoner på våren mellom min helgejobb og familiens "pålagte" planer for helgeting (som vi nok bare hadde følt vi måtte stille opp på pga ledergreier) er borte...

sommerferien var spikret på mye "må"-ting pga aktivitetene våre som forventet deltagelsen, nå kan vi planlegge helt på nytt og bare oss her i landet, kjempedeilig!

Nå begynner jeg å kjenne at det hadde vært godt å snakke med noen av vennninene over lunsj eller noe, men der er jeg visst og mer introvert enn jeg trodde... har greid det helt fint til nå...

Flere som har sånne opplevelser?

Anonymkode: 28175...2fc

[Anonym bruker]

Jepp. Veldig bekvemt, men for meg blir det jo dyrt i lengden - jeg har ikke lov å tjene penger i denne perioden.

Anonymkode: bdc62...498

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Hverdagen er roligere, hyggeligere og betydelig mindre stressende. Herlig! Jeg skal prøve å ikke glemme det når den vanlige hverdagen starter opp for fullt igjen...

Anonymkode: 13d10...e18

[Anonym bruker]

Det er helt nydelig! Ingen overtid på mannen (heller mer på meg nå, jobber på sykehus). Ingen treninger, ingen kamper, ingen dugnader, ingen cuper, ingen møter. Det er nydelig!! Syns det brått ble slitsomt med to planer på en og samme dag her i helga.... så må nok se litt på det når hverdagen kommer 

Anonymkode: b9b35...f53

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp. Veldig bekvemt, men for meg blir det jo dyrt i lengden - jeg har ikke lov å tjene penger i denne perioden.

Anonymkode: bdc62...498

Hva mener du med at du ikke har lov å tjene penger?

Anonymkode: 95f5b...e80

[Anonym bruker]

Jeg er motsatt. Ønsket meg en roligere liv, men allerede etter første uka savner jeg å være sosial. Jeg savner å kjøre barna til trening og se på dem trene, jeg savner kollegaer, jeg savner rutinene og hverdagen.

Jeg som alltid har trodd at jeg har vært introvert er nok mer ekstrovert likevel 😊

Anonymkode: e5ce0...60e

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du med at du ikke har lov å tjene penger?

Anonymkode: 95f5b...e80

Jeg lever av å samle et publikum av en viss størrelse.

Anonymkode: bdc62...498

[Anonym bruker]

Jeg savner noe å fylle dagene med. Ble permittert fra jobben å nå må jeg leke lærer itellegg noe jeg ikke trives med. Dagene blir lange for både voksne og barn her. Begge to ser frem til skolen starter i neste uke,han har ikke lekt med andre barn siden skolen stengte. Å er begrenset hvor gøy det er å være med mammaen sin hver dag hele dagen

Anonymkode: c4624...8cd

[Anonym bruker]

Klart, flertallet har det like fint som deg ts, det er derfor flertallet av befolkningen støtter regjeringens tiltak, og så velvlligi "ofrer" seg for å holde koronasmitten i sjakk. At mange mennesker mister livsgrunnlaget sitt betyr ingen ting for oss, vi koser oss med en roligere hverdag.

Anonymkode: a3534...c07

[Anonym bruker]

Sånn "gjøremessig" er hverdagen mye roligere,- det var godt første uka. Men det gikk fort over til at den tiden man har "fått til gode" dessverre blir brukt til å bekymre seg for hvordan ting vil bli for barna, oss voksne, kjernefamilien og den utvidete familien.... Hvor lenge må vi leve under slike tiltak, går det bra å "løse opp litt nå" eller fører det til "spanske tilstander" hvor INGEN får utenom husets fire vegger okke som?

Hvor mye vil økonomien vår bli påvirket av dette. Lønn er lavere, jobbene er mer usikre for hver dag som går slik ståa er, emn vi er ikke av de verst berørte,- langt derifra...jeg kunne fortsette i den uendelige,- men saken er at tidspresset ved å rekke ting er så konkret og derfor håndterbart. Det stresses som bygger seg opp inni kroppen pga alle usikkerhetsmoment er det lite å gjøre noe med,- fordi INGEN vet,- INGEN kan gi svar..

 

Nei, takke meg til kjøring og henting av barn, turnkonkurranser, konserter med musikkskolen, håndballkamper, fotballkamper,- dugnader. Ja, det er slitsomt noen gang å få kabalen til å gå opp, men det er MYE enklere enn å gå og spekulere og bekymre seg. Synes jeg.... 

Anonymkode: 6a418...f32

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klart, flertallet har det like fint som deg ts, det er derfor flertallet av befolkningen støtter regjeringens tiltak, og så velvlligi "ofrer" seg for å holde koronasmitten i sjakk. At mange mennesker mister livsgrunnlaget sitt betyr ingen ting for oss, vi koser oss med en roligere hverdag.

Anonymkode: a3534...c07

Men er ikke det ganske talende, da? Selv jeg, som er blant dem som mister masse inntekt, kan faktisk tenke at verden hadde vært bedre om vi alle jobba litt mindre, forbrukte mindre og tjente mindre. 

Anonymkode: bdc62...498

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Klart, flertallet har det like fint som deg ts, det er derfor flertallet av befolkningen støtter regjeringens tiltak, og så velvlligi "ofrer" seg for å holde koronasmitten i sjakk. At mange mennesker mister livsgrunnlaget sitt betyr ingen ting for oss, vi koser oss med en roligere hverdag.

Anonymkode: a3534...c07

Det går faktisk an å ha to tanker i hodet. 

Jeg støtter regjeringens håndtering, jeg etterlever restriksjoner og anbefalinger så langt jeg klarer, jeg koser meg med hjemmeskole og hjemmekontor samtidig som jeg følger med på nyhetene og er bekymret over både viruset og ringvirkningene så mange må kjempe med pga at hele verden nærmest er i lock down. 

Jeg koser meg hjemme og bekymrer meg for verden. Er det vanskelig for deg å forstå?

Anonymkode: c8b11...139