Har visst ingen nære venner??

[Anonym bruker]

Nå, når alt er stengt, og vi må vere hjemme, og jeg strever på jobben, og mannen jobber kveld for å få dagen til å gå opp, så innser jeg at jeg ikke har noen jeg vil ringe til og snakke om dette. Eller jeg vil jo snakke. Men det er ingen det lenger er naturlig å ringe til... Selv om jeg jo har mange venner. Men har aldri likt å fortelle om meg og mine problemer, så det slår vel tilbake nå. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har jo venninner, men ikke gode nok for meg da, tydeligvis. Det krevst jo at man åpner seg for at man får nære venner, og det har jeg aldri hvert flink til. Så da får man mange venner på godværsdagene siden jeg kan vere og sympatisk. Synd jeg ikke har merket det før, men dette er nok helt selvforskyldt. Flere som finner sider av livet de ikke har oppdaget pga koronaen? 

Jeg er ikke så flink til å snakke med mannen om slikt heller. Det har jeg faktisk prøvd. Han blir enten fornærmet fordi han føler seg angrepet av at jeg ikke har det bra, eller han sitter og ser medfølgende på meg men har ingenting å si. Han er en bra mann, men dette er han ikke flink til, og det passet jo meg utmerket ettersom jeg ikke liker at folk graver i sjela mi. Men det er visst ikke så lurt i lengden.

Anonymkode: 6af95...0cd

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke så flink til å snakke med mannen om slikt heller. Det har jeg faktisk prøvd. Han blir enten fornærmet fordi han føler seg angrepet av at jeg ikke har det bra, eller han sitter og ser medfølgende på meg men har ingenting å si.

Les Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus, så vil du forstå hvorfor  

Det handler kort fortalt om at menn ønsker å føle

1) at de er nyttige

2) at de lykkes med å holde kona fornøyd

Når du har behov for å snakke om følelser, vil de stadig lete etter noe som kan fikses, eller føle seg mislykket over at de har sviktet deg (siden du er lei deg).

Det du må gjøre er å innlede med;

Det er så mange nye tanker og følelser for tiden. Det samler seg opp inni meg i en krøll. Jeg har behov for å bare få dette ut, uten å måtte planlegge samtalen. Kan vi ta et glass vin eller en kopp te og så bare prater jeg i vei. Jeg er ikke så vant med å være den som prater om sånt, men jeg tror jeg vil føle meg bedre av det. 

Pluss at du sørger for å si tydelig fra når du opplever at dette er bra for deg. 

Anonymkode: c4a7c...475