Blir helt utslitt av hjemmeskole

[Anonym bruker]

Har en 4 klassing her, som ikke evner å gjøre en eneste ting på egen hånd. Jeg må sitte ved siden av henne og passe på alt, ellers blir ingenting gjort. Hun velger de enkleste løsninger og står det feks i oppgaven at hun skal skrive setninger, så skriver hun et eller to ord. Ikke setninger. Hun er veldig umoden og uselvstendig sånn generelt, kan ikke forlates, for da begynner hun bare med alt annet, eller sitter og stirrer tomt ut i luften. Jeg føler at jeg sitter og gjør skolearbeidet for henne. Må fortelle henne alt. Setning starter med stor bokstav. Og punktum etterpå. Igjen og igjen og igjen sitter jeg og sier det. Skjønner egentlig ikke hvordan hun greier seg på skolen i det hele tatt. Hun skriver stygt med vilje, og sliter med matematikk og lesing, og det meste. Gidder ikke å prøve å gjøre seg flid med noe som helst. Jeg har bedt om utredning, og venter på det, for jeg har lenge mistenkt at det er noe hun sliter med. Hun står på venteliste. Har ingen å leke med på fritiden, jeg sier hun må gå og ringe på til noen. Men nei, det vil hun ikke. Vil sitte alene og spille spill og se på TV. Ingen som kommer hit heller. 
På facebok ser jeg bare bilder av alle de lykkelige familiene, hvor skolearbeidet går som en lek, smil og latter.  Jeg blir så lei meg. Er det virkelig bare oss som sliter? Jeg har hjemmekontor og gjør arbeidet mitt når hun omsider er ferdig med skolearbeid. Ofte sitter jeg til åtte-ni om kvelden. Far jobber hjemmefra, og kommer sent hjem hver eneste kveld. 
Dette er ufattelig slitsomt, er det noen som har noen trøst? 

Anonymkode: cd2f4...0ed

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har en 4 klassing her, som ikke evner å gjøre en eneste ting på egen hånd. Jeg må sitte ved siden av henne og passe på alt, ellers blir ingenting gjort. Hun velger de enkleste løsninger og står det feks i oppgaven at hun skal skrive setninger, så skriver hun et eller to ord. Ikke setninger. Hun er veldig umoden og uselvstendig sånn generelt, kan ikke forlates, for da begynner hun bare med alt annet, eller sitter og stirrer tomt ut i luften. Jeg føler at jeg sitter og gjør skolearbeidet for henne. Må fortelle henne alt. Setning starter med stor bokstav. Og punktum etterpå. Igjen og igjen og igjen sitter jeg og sier det. Skjønner egentlig ikke hvordan hun greier seg på skolen i det hele tatt. Hun skriver stygt med vilje, og sliter med matematikk og lesing, og det meste. Gidder ikke å prøve å gjøre seg flid med noe som helst. Jeg har bedt om utredning, og venter på det, for jeg har lenge mistenkt at det er noe hun sliter med. Hun står på venteliste. Har ingen å leke med på fritiden, jeg sier hun må gå og ringe på til noen. Men nei, det vil hun ikke. Vil sitte alene og spille spill og se på TV. Ingen som kommer hit heller. 
På facebok ser jeg bare bilder av alle de lykkelige familiene, hvor skolearbeidet går som en lek, smil og latter.  Jeg blir så lei meg. Er det virkelig bare oss som sliter? Jeg har hjemmekontor og gjør arbeidet mitt når hun omsider er ferdig med skolearbeid. Ofte sitter jeg til åtte-ni om kvelden. Far jobber hjemmefra, og kommer sent hjem hver eneste kveld. 
Dette er ufattelig slitsomt, er det noen som har noen trøst? 

Anonymkode: cd2f4...0ed

Hva gjorde du før hjemmeskolen, når hun satt med lekser? 

Anonymkode: d2361...df1

[Anonym bruker]

Lekser tok kanskje en time på ettermiddagen. Hjemmeskolen tar minst tre-fire timer.
Og når jeg var på jobb, fikk jeg gjort jobben min ferdig før jeg dro hjem. Når jeg kom hjem, kunne jeg konsentrere meg om henne, og da var det ikke så håpløst som nå heller. 

Anonymkode: cd2f4...0ed

[Anonym bruker]

Det er jo en grunn til at 1. til 4. klasse skal begynne på skolen igjen om en ukes tid, det er de som har minst utbytte av hjemmeskole...

Jeg har barn i 5. og 7. og 10. klasse og det er stor forskjell på hvor selvgående de er altså. Yngste trenger selvfølgelig mest oppfølging her også, litt mindre til mellomste mens eldste klarer seg helt selv.

Jeg trenger ikke sitte ved siden av og be yngste gjøre hver enkelt ting, men jeg må bryte ned ukens gjøremål i daglige oppgaver og bruker en kombinasjon av den læreren har skrevet og den jeg har skrevet så hun kan krysse ut det som er gjort. Jeg må være på henne og se at alt blir gjort hver dag, og må gjerne minne henne på litt ting som stor bokstav o.l. enda.

Det høres ut som hun er mer uselvstendig enn min likevel, men sånn er det jo, barn er forskjellige.

Anonymkode: 78e02...238

[Anonym bruker]

❤️ Skolen begynner snart igjen, det er lys i tunnellen! 

Jeg har en i 3. Han må også passes godt på. Er også kjempesliten av alt. Har en 3- åring hjemme i tillegg. Far er ute på jobb. 

Anonymkode: 40b08...caa

[Anonym bruker]

Min 4. klassing er helt lik. Hun sliter i tillegg med angst. Hun er redd når hun skal legge seg og får ikke sove hvis ikke vi er inne hos henne. Hun legger seg kl 21 og sovner ikke før 23-23.30, så hele kvelden min går med til å sitte inne på rommet hennes. Jeg får ingen tid for meg selv eller med mannen min. Jeg har avtale med jobben om at jeg kan skrive timer på sykt barn. Jeg jobber det jeg kan på hjemmekontoret, men klarer vanligvis ikke mer enn 4 timer hver dag. Jeg skriver da 4 timer på sykt barn.

Vi har blitt utredet hos BUP, men ikke fått noen hjelp av de enda. Behandleren vår sluttet og da stoppet det helt opp. Hun har heller ingen venner og er bare hjemme. Slitsomt og veldig vanskelig for alle. 

Anonymkode: 98404...daf

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min 4. klassing er helt lik. Hun sliter i tillegg med angst. Hun er redd når hun skal legge seg og får ikke sove hvis ikke vi er inne hos henne. Hun legger seg kl 21 og sovner ikke før 23-23.30, så hele kvelden min går med til å sitte inne på rommet hennes. Jeg får ingen tid for meg selv eller med mannen min. Jeg har avtale med jobben om at jeg kan skrive timer på sykt barn. Jeg jobber det jeg kan på hjemmekontoret, men klarer vanligvis ikke mer enn 4 timer hver dag. Jeg skriver da 4 timer på sykt barn.

Vi har blitt utredet hos BUP, men ikke fått noen hjelp av de enda. Behandleren vår sluttet og da stoppet det helt opp. Hun har heller ingen venner og er bare hjemme. Slitsomt og veldig vanskelig for alle. 

Anonymkode: 98404...daf

Vondt å høre. Jeg får heller ikke lagt min datter alene. Jeg må sitte hos henne til hun sovner, og det tar mye tid i likhet med deg. Ofte legger jeg meg sammen med henne når jeg er ferdig med jobb, og står ikke opp igjen, men sovner selv.

Jeg ser hvor fælt det er å være ensom. Men hun bryr seg tilsynelatende ikke. Jeg vet ikke om min datter har angst, jeg tror mer hun har en form for autisme. Fælt å si sånn om barnet sitt. Jeg gråter når jeg tenker på det. 
Jeg har ingen å snakke med. Ingen venninder jeg kan fortelle dette til. Og ingen mammaer i klassen jeg kan ta en tlf til. Jeg har ikke lyst til at de skal vite at vi sliter så fælt. Dette er et lite sted, mye prat blandt mammaene. 

Anonymkode: cd2f4...0ed

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lekser tok kanskje en time på ettermiddagen. Hjemmeskolen tar minst tre-fire timer.
Og når jeg var på jobb, fikk jeg gjort jobben min ferdig før jeg dro hjem. Når jeg kom hjem, kunne jeg konsentrere meg om henne, og da var det ikke så håpløst som nå heller. 

Anonymkode: cd2f4...0ed

Det jeg mener er hvordan du ikke kunne vite at hun lå så dårlig an i norsk? 

Anonymkode: d2361...df1

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vondt å høre. Jeg får heller ikke lagt min datter alene. Jeg må sitte hos henne til hun sovner, og det tar mye tid i likhet med deg. Ofte legger jeg meg sammen med henne når jeg er ferdig med jobb, og står ikke opp igjen, men sovner selv.

Jeg ser hvor fælt det er å være ensom. Men hun bryr seg tilsynelatende ikke. Jeg vet ikke om min datter har angst, jeg tror mer hun har en form for autisme. Fælt å si sånn om barnet sitt. Jeg gråter når jeg tenker på det. 
Jeg har ingen å snakke med. Ingen venninder jeg kan fortelle dette til. Og ingen mammaer i klassen jeg kan ta en tlf til. Jeg har ikke lyst til at de skal vite at vi sliter så fælt. Dette er et lite sted, mye prat blandt mammaene. 

Anonymkode: cd2f4...0ed

Du, det er slett ikke sikkert hun er ensom...

Har en venninne med en datter som har asbergers, og det tok lang tid før den mammaen kunne roe seg med at hennes introverte datter ikke ønsket seg det sosiale livet hun selv hadde hatt som barn og ungdom.

Den jenta er litt eldre nå, og går på en tilrettelagt linje på vgs. Hun vil bli gartner og jobbe med planter, ikke mennesker  Livet hennes ser ut til å bli ganske annerledes enn mammaen opprinnelig så for seg, men det trenger ikke bli dårlig for det. 

Det er en prosess å akseptere at ting ikke blir helt som tenkt, at barnet trenger tilrettelegging og hjelp (denne jenta har også hatt en del timer hos bup pga angst), men det har gått seg til altså.

Anonymkode: 78e02...238

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vondt å høre. Jeg får heller ikke lagt min datter alene. Jeg må sitte hos henne til hun sovner, og det tar mye tid i likhet med deg. Ofte legger jeg meg sammen med henne når jeg er ferdig med jobb, og står ikke opp igjen, men sovner selv.

Jeg ser hvor fælt det er å være ensom. Men hun bryr seg tilsynelatende ikke. Jeg vet ikke om min datter har angst, jeg tror mer hun har en form for autisme. Fælt å si sånn om barnet sitt. Jeg gråter når jeg tenker på det. 
Jeg har ingen å snakke med. Ingen venninder jeg kan fortelle dette til. Og ingen mammaer i klassen jeg kan ta en tlf til. Jeg har ikke lyst til at de skal vite at vi sliter så fælt. Dette er et lite sted, mye prat blandt mammaene. 

Anonymkode: cd2f4...0ed

Høres ut som min datter på den alderen. Ett mareritt med lekser, skolevegring etc. Måtte også sitte med henne til hun sovnet. Jeg kontakter bup, og hun hadde angst, fikk god hjelp og nå er hun en helt annen jente. Angsten er også borte. Er sosial, selvhjulpen og akkurat der hun skal være. Er ikke sikkert det er så mye «i veien» med datteren din. Men ta en tlf til fastlege og hør om dere kan få komme til hos Bup. Og en annen ting; hjemmeskolen er virkelig Ingen piknikk! Har selv en på ungdomsskolen og en på barneskolen og man kan bli litt småsprø av mindre. De vellykkede bildene du ser på sosiale medier viser kun glansbildene. 

Anonymkode: 43bfd...566