Redd for å feile som mor.

[Anonym bruker]

Og dette stopper meg litt fra å tørre å få barn. Med tanke på psykisk helse f.eks. Har jo god psykisk helse, men jeg "forplikter meg" på en måte til å følge opp et barn i 18+ år, til det blir voksent og kan ta vare på seg selv, og merker det er en skremmende tanke. Hvis det skjer noe med meg f.eks er jo barnet mitt utrolig sårbart. Men har ønsket meg barn lenge, er egentlig dette som holder meg igjen.

Er det flere som tenkte slike tanker når de gikk gravid og skulle ha sitt første barn? 

Anonymkode: 066fd...e1f

[Anonym bruker]

Ja, det er helt vanlig.

Anonymkode: a8dbc...640

[Anonym bruker]

De sier at dette tankekjøret er med på å gjøre deg til en god mor, for du tenker gjennom forandringene i livet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte på psykisk helse da jeg var gravid med eldste, men jeg var redd for å angre. Hva om livet ikke ble noe greit som mamma, tenk om det å bli "bundet til et barn" og miste friheten til å bruke tiden som man vil osv ville gjøre at jeg angret...?

 

Anonymkode: e98d0...c63

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og dette stopper meg litt fra å tørre å få barn. Med tanke på psykisk helse f.eks. Har jo god psykisk helse, men jeg "forplikter meg" på en måte til å følge opp et barn i 18+ år, til det blir voksent og kan ta vare på seg selv, og merker det er en skremmende tanke. Hvis det skjer noe med meg f.eks er jo barnet mitt utrolig sårbart. Men har ønsket meg barn lenge, er egentlig dette som holder meg igjen.

Er det flere som tenkte slike tanker når de gikk gravid og skulle ha sitt første barn? 

Anonymkode: 066fd...e1f

Nei. Jeg ville ikke ha blitt gravid dersom jeg hadde så dårlig psykisk helse at jeg lagde meg fiktive problemer og bekymret meg om helt hypotetiske fremtidige situasjoner.

Anonymkode: 2a417...71a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 

De sier at dette tankekjøret er med på å gjøre deg til en god mor, for du tenker gjennom forandringene i livet.

 

Tankekjør er ALDRI en god ting.
Rasjonell analyse: ja.
Kverning på liksomproblemer som kan skje om 12 år: nei.

Anonymkode: 2a417...71a

[Anonym bruker]

De tankene eller redsler hadde ikke jeg når jeg ville ha barn og var gravid. Heller ikke etterpå heller. Men nå når barna er eldre og jeg ble kronisk syk etter siste fødsel.. da kom tankene. Psykisk ble jeg verre og pga sykdommen. Panikk angst, katastrofe tanker og alt på løpende bånd, med en depresjon hengende på slep. En god cocktail som kan slå den sterkeste ned i bakken! Og det er tøft! Tøffeste jeg har vert borti! Tviler sterkt på at jeg hadde hatt slike tanker hvis jeg ikke ble syk. Jeg var en veldig sterk jente med ett positivt liv! 

Anonymkode: 4b6d8...edc

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De tankene eller redsler hadde ikke jeg når jeg ville ha barn og var gravid. Heller ikke etterpå heller. Men nå når barna er eldre og jeg ble kronisk syk etter siste fødsel.. da kom tankene. Psykisk ble jeg verre og pga sykdommen. Panikk angst, katastrofe tanker og alt på løpende bånd, med en depresjon hengende på slep. En god cocktail som kan slå den sterkeste ned i bakken! Og det er tøft! Tøffeste jeg har vert borti! Tviler sterkt på at jeg hadde hatt slike tanker hvis jeg ikke ble syk. Jeg var en veldig sterk jente med ett positivt liv! 

Anonymkode: 4b6d8...edc

Har du høyere utdanning?

Anonymkode: 3f9b5...2ad

[Anonym bruker]

På 14.4.2020 den 1.09, Anonym bruker skrev:

Har du høyere utdanning?

Anonymkode: 3f9b5...2ad

Hvordan det?

Anonymkode: 4b6d8...edc

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan det?

Anonymkode: 4b6d8...edc

Antagelig lurte hun pga dine skrivefeil. 

Anonymkode: 326fb...8ca

[sug lut]

Ja, det er et langt ansvarsfelt å påta seg barn, og du vet jo aldri noe om framtida, men jeg tenker at om du er voksen og normalt frisk både fysisk og psykisk, og både ønsker og har mulighet til å sørge for et barn, så er det ikke noe å gruble seg vekk fra. Det høres jo heller ut som du stiller sterkt i forhold til å ønske å ta til deg kunnskap. Du skal jo uansett ikke gjøre dette i vakum - du skal ha en far til barnet, du skal ha familie og andre mennesker rundt. Det er sårbart uansett, men sånn er jo livet.

[Anonym bruker]

De fleste som ikke er dugende som foreldre, sliter sjeldent med slike tanker HI.

Dessverre.

Anonymkode: e5eb3...8cf

[Anonym bruker]

Altså jeg har møtt folk som går til psykolog og ankrer det til barndommen sin, men allikevel ikke klarer å forklare eksakt hva i barndommen som er grunnen til egne problemer.. Ergo trur jeg ingen gjør det perfekt, men at de aller fleste gjør så godt de kan.

Jeg tror med kjærlighet (jeg vet klisje) og selvinnsikt så er mye gjort.

klart du vil feile en del på veien, men det går som regel greit  

Har enda ikke møtt en eneste som ikke har følt på urettferdighet , negative følelser i barndommen(alt fra Lise fikk alltid være oppe lengre enn meg, enda hun bare var 1 år eldre enn meg) til arveoppgjør når foreldrene går bort.

Men er det så gale? Vi skal jo rustes for livet og det er hverken rettferdig eller en rett linje

Anonymkode: 67696...bea