Avstandsforhold til en som har barn

[Anonym bruker]

Hei!

Var så heldig å møte en kjekk, ordentlig kar for et halvt års tid siden. Etter noen forhold bak meg med litt umodne menn. Vi møttes i forbindelse med at han er og jobber på bygganlegg på hjemstedet mitt og han er her 1 uke på og 1 uke av. Han bor hos meg nå når han er her og vi stortrives sammen.

Han har 2 barn i småskolealder fra før og har dem 50/50. Så når han ikke jobber så er han hjemme med dem.

Det som er litt utfordrende er st avstanden er så stor. Vi bor på hver sin kant av landet. Jeg på vestlandet og han i nord norge. 

Jeg har selv lyst på barn etterhvert, er i slutten av 20 årene. Det mest praktiske hadde vært å flytte dit han bor men jeg vil likevel ikke se han noe mer da han gjerne vil jobbe på anlegg noen år til og blir borte annenhver uke. Eneste er at når han har friperiode så ville vi hatt hele ettermiddager sammen da jeg jobber dagtid. (når han er på anlegg er det ikke fri før kl 20 om kvelden og kun helt fri på søndager). Så vi sees bare på kvelder og søndager slik det er idag.

Men det føles veldig vanskelig å skulle flytte så langt fra all min familie og venner og særlig hvis jeg er heldig å får egne barn en dag. Føles kjipt å ikke se tantebarna mine vokse opp. Det er dyrt å reise med flybytte hver vei. Men føler meg egoistisk som tenker sånn.

Er det andre som har blitt boende det de er og hatt kjæreste med barn fra før eller mann som jobber turnus der han er vekke halvparten av tiden? Situasjonen blir jo lik for de som har kjæreste som jobber når de er borte, bare at min kjæreste er hos barna når han er borte fra meg. 

Han kunne tenkt seg å flytte til meg men er nokså låst til byen barna bor i, til de blir i vgs alder. Moren deres bor i samme by. 

Litt vanskelig situasjon og det er kanskje snakk om avstandsforhold i 10 år til. Men samtidig føles det helt riktig ut vi har virkelig troen på dette. 

Har hørt om folk som gifter seg og har hver sitt bosted videre.

Anonymkode: 42aeb...cbc

[Anonym bruker]

I deres tilfelle er det vel best å fortsette slik dere gjør nå. Tror han nyter å ha en varm kvinne i senga si når han er borte fra livet sitt hjemme med barn. Jeg ville vært engstelig for at han fant ei ny ei å være hos om du flytter nordover. Hvordan bodde han på Vestlandet før han traff deg? 

Anonymkode: ffe65...4b4

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I deres tilfelle er det vel best å fortsette slik dere gjør nå. Tror han nyter å ha en varm kvinne i senga si når han er borte fra livet sitt hjemme med barn. Jeg ville vært engstelig for at han fant ei ny ei å være hos om du flytter nordover. Hvordan bodde han på Vestlandet før han traff deg? 

Anonymkode: ffe65...4b4

Han bor på brakke egentlig når han er på jobb. Men ikke gjort det siden vi møttes.

Men har møtt barna hans og andre familiemedlemmer så tror ikke det er grunn til å ikke tro at han er seriøs. 🤔

Anonymkode: 42aeb...cbc

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han bor på brakke egentlig når han er på jobb. Men ikke gjort det siden vi møttes.

Men har møtt barna hans og andre familiemedlemmer så tror ikke det er grunn til å ikke tro at han er seriøs. 🤔

Anonymkode: 42aeb...cbc

Ok skjønner. Hvor gamle er barna hans da? Om de snart er store kan han være den som flytter til deg. Er jo på vestlandet han jobber. 

Anonymkode: ffe65...4b4

[Anonym bruker]

Hei HI! Jeg har det omtrent som deg, med unntak av at jeg ikke vil ha flere barn. Det som går bra med mitt avstandsforhold, er den muligheten jeg har til å være alene med barna de ukene mannen min er her. Sånn sett blir ikke det nye forholdet så invaderende for dem (og for hans barn), og det er jo en fordel for kjæresten din og hans barn også. Videre sees vi i noen helger  og i alle ferier, selvsagt - og da er alle barna sammen. (Til deg som mener dette øker sjansen for å bli bedratt, tenker jeg at man skal være veeeeldig ivrig for å bedra noen de ukene man har 100% omsorg for ganske små barn, altså..). Ulempen er selvsagt at jeg savner ham noe helt grusomt når han ikke er her, men så er det utrolig fint når vi sees også! 

Men, nå vil ikke jeg ha flere barn, og det er klart det gjør at situasjonen blir annerledes. Men som du sier, han ville jo reist bort annenhver uke uansett, så kanskje det ikke ville hatt så mye å si? Det er jo mange som får barn med menn som er offshore og slikt også. Spørsmålet er om han vil fortsette å arbeide der du er, eller om han bli sendt til andre steder i landet også? Og du kan jo vurdere muligheten for å flytte etter dersom det blir for prekært? 

Uansett kan ikke jeg gjøre annet enn å si at det går helt fint å være gift, men bo forskjellige steder halvparten av tiden. Jeg liker ihvertfall at mannen min prioriterer barna sine så høyt som han gjør, og tar det ansvaret han skal ta - i stedet for å reise fra barna for å se dem en sjelden gang. Jeg hadde ikke kunnet leve med det, tror jeg.

Anonymkode: 92e44...09e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ok skjønner. Hvor gamle er barna hans da? Om de snart er store kan han være den som flytter til deg. Er jo på vestlandet han jobber. 

Anonymkode: ffe65...4b4

Barna er 6 og 8 år. 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI! Jeg har det omtrent som deg, med unntak av at jeg ikke vil ha flere barn. Det som går bra med mitt avstandsforhold, er den muligheten jeg har til å være alene med barna de ukene mannen min er her. Sånn sett blir ikke det nye forholdet så invaderende for dem (og for hans barn), og det er jo en fordel for kjæresten din og hans barn også. Videre sees vi i noen helger  og i alle ferier, selvsagt - og da er alle barna sammen. (Til deg som mener dette øker sjansen for å bli bedratt, tenker jeg at man skal være veeeeldig ivrig for å bedra noen de ukene man har 100% omsorg for ganske små barn, altså..). Ulempen er selvsagt at jeg savner ham noe helt grusomt når han ikke er her, men så er det utrolig fint når vi sees også! 

Men, nå vil ikke jeg ha flere barn, og det er klart det gjør at situasjonen blir annerledes. Men som du sier, han ville jo reist bort annenhver uke uansett, så kanskje det ikke ville hatt så mye å si? Det er jo mange som får barn med menn som er offshore og slikt også. Spørsmålet er om han vil fortsette å arbeide der du er, eller om han bli sendt til andre steder i landet også? Og du kan jo vurdere muligheten for å flytte etter dersom det blir for prekært? 

Uansett kan ikke jeg gjøre annet enn å si at det går helt fint å være gift, men bo forskjellige steder halvparten av tiden. Jeg liker ihvertfall at mannen min prioriterer barna sine så høyt som han gjør, og tar det ansvaret han skal ta - i stedet for å reise fra barna for å se dem en sjelden gang. Jeg hadde ikke kunnet leve med det, tror jeg.

Anonymkode: 92e44...09e

Foreløpig skaø han jobbe 2 år til akkurat her. Men han er leder og ser etter nye oppdrag i samme området sånn at han kan være nært der jeg bor. Men kommer jo an på etterspørsel. 

Er også glad han tar ansvar for barna og ønsker å ha dem så mye som mulig. Moren deres vil egentlig ha de 60/40  men etter en runde med advokater er det foreløpig 50/50 men ikke helt avgjort enda.

 

Anonymkode: 42aeb...cbc

[Anonym bruker]

Hei igjen!

TS her.

Jo mer tiden går, jo mer meningsløst virker dette. Skulle nesten ønske jeg aldri traff han og falt for han, men liker han veldig godt. Men de siste periodene han har vært her, så har det vært jobb hele dagen og vi har kun sovet sammen, egentlig. Vanligvis har han fri søndager, men det har også vært søndagsjobbing innimellom. Så det er ikke mange timene vi sees egentlig. 

I sommerferien har jeg lagt 3 uker av min ferie samtidig som hans ferie, til de 3 ukene han har barna sammenhengende. Vi tenkte å reise på bilferie sammen hele gjengen. 

Men senere på sommeren er barna hos moren sin i 3 uker, og da har kjæresten min barnefri. Han jobber 2 av de ukene. Jeg foreslo å legge den ene ferieuken min til hans friuke som blir midt i den perioden, så kunne vi  finne på noe sammen. Men det var ikke nødvendig for hans del sa han. så antagelig reiser han hjem til seg den uken siden jeg uansett jobber da. 

Er litt håpløst å aldri har mer enn lørdagskveld og søndag fri sammen, i løpet av et helt år (og bare annenhver uke).

Skulle ønske jeg var tøffere og hadde lett for å flytte rundt til nye steder, men jeg er hjemmekjær og tenkte at mange har jo menn som er borte halve tiden og at jeg kunne fortsette å bo her. Men i mitt tilfelle så er mannen på jobb når han er "hjemme hos meg" og vi sees bare på kveldene og nettene. Samt søndager. Dette er kanskje ikke en løsning for meg likevel 😕 Hvis vi skulle få barn, så vil han jo bare se det på lørdagskveld og søndager, siden det har lagt seg før han er hjemme kl 2030 om kveldene.

Uff, måtte bare lufte tankene litt. Seer at dette nok ikke går, men hadde endelig funnet en jeg likte godt og delte mange verdier med. Jeg liker alenetid og var glad for å finne en som ikke var hjemme til en hver tid. Vet at når man finner en med barn fra før, så blir man alltid 2. prioritet. Men føler meg mer som 3. eller 4. etter barn, eksen og jobben.

Anonymkode: 42aeb...cbc