Hva er verst?

[Syngensang]

At mannen forlater deg fordi han er lei, ikke elsker deg lenger, lengter etter andre, ikke respekterer deg lenger og ikke ser hva det var han falt for for så lenge siden, eventuelt har gjennomskuet det han falt for som billig staffasje og egentlig helst vil vere for seg selv, eller at han føler akkurat det samme, men ikke forlater deg? 

Livet er på overflaten fredelig og "behagelig, " lite krangling og konflikter, og du merker ikke disse tankene mannen har, vet ikke om dem. Ville du heller levd videre med denne mannen, eller ville du helst at han skulle vere modig nok til å gå slik at du får sjansen til å finne noen som faktisk elsker deg? 

Endret 13. april 2020 av Syngensang

[Anonym bruker]

Det første.

Anonymkode: fde46...a29

[Anonym bruker]

Spørs om det er med eller uten barn. 

Med barn har man et ansvar, og skal kunne se barna i øynene etter bruddet og si mamma og pappa gjorde alt de kunne. Så jeg ville valgt alternativ to, brettet opp armene og jobbet oss gjennom parterapi. 

Uten barn så hadde jeg ikke giddet. Parterapi er mye jobb, hvis det skal funke, og har man ikke forpliktelser så hadde jeg heller spart den energien. 

Anonymkode: f50da...567

[Syngensang]

Dere har barn. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Syngensang skrev:

Dere har barn. 

Ja, da er svaret mitt som over. Mannen må Gro litt baller, kontakte feks familievernkontoret for parterapi, og være ærlig med partneren sin. 

Når man valgte å få barn så valgte man arbeid. 

Vi har vært der, så jeg svarer ut fra egen erfaring og baggasje. Det var riktignok jeg som tok tak, og han som stakk hodet i sanden å trodde alt var ok. Vi kom oss gjennom det, og har det veldig bra i dag. 

Anonymkode: f50da...567

[Anonym bruker]

Så lenge jeg ikke vet om det er det jo ikke noe problem. Det går opp og med i et ekteskap. Om noen år kan det være veldig bra igjen.

Anonymkode: 3ab5d...e6c

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Syngensang skrev:

At mannen forlater deg fordi han er lei, ikke elsker deg lenger, lengter etter andre, ikke respekterer deg lenger og ikke ser hva det var han falt for for så lenge siden, eventuelt har gjennomskuet det han falt for som billig staffasje og egentlig helst vil vere for seg selv, eller at han føler akkurat det samme, men ikke forlater deg? 

Livet er på overflaten fredelig og "behagelig, " lite krangling og konflikter, og du merker ikke disse tankene mannen har, vet ikke om dem. Ville du heller levd videre med denne mannen, eller ville du helst at han skulle vere modig nok til å gå slik at du får sjansen til å finne noen som faktisk elsker deg? 

Jeg er ikke avhengig av at mannen må gjøre det slutt med meg, for at jeg skal få sjansen til noe som helst.

Hadde nok merket om han ikke faktisk elsket meg.

Det går ikke an å skjule kjærlighet, så man ser jo når den blir borte. 

Jeg ville antageligvis sagt at han måtte se til å begynne å elske meg igjen. 

Anonymkode: bb895...51c

[Anonym bruker]

Det første er verst, siden vi har barn. Men jeg hadde foretrukket at han var ærlig om det og villig til å jobbe med forholdet.

Anonymkode: 4cb8c...0ce