Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #1 Skrevet 11. april 2020 Hvordan var din overgang til vgs? Hadde det noe å gjøre med at du savnet/hatet ungdomsskolen? Setter pris på alle som vil dele, for savnet selv ungdomsskolen såpass at videregående ble en kjempeutfordring. Anonymkode: 7e53f...723
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #2 Skrevet 11. april 2020 Er det noen som husker det da? Anonymkode: 93cb6...f62
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #3 Skrevet 11. april 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Er det noen som husker det da? Anonymkode: 93cb6...f62 Det vel sikkert noen som nylig gikk ut av vgs i disse forumene, er 2 år siden jeg gikk ut så ja, noen husker vil jeg tro. Anonymkode: 7e53f...723
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #4 Skrevet 11. april 2020 Det er nesten 20 år siden jeg begynte på vgs nå, men jeg husker det fortsatt godt. For meg var det en veldig god opplevelse. Jeg fant aldri min plass i klassen på ungdomsskolen, og følte meg ensom og utenfor. Jeg flyttet hjemmefra og begynte på en vgs der jeg ikke kjente noen andre. Det ble en ny start for meg. Jeg fikk etter hvert mange gode venner, og da det sosiale løsnet, kunne jeg konsentrere meg mye mer om det faglige i stedet for å bare gå rundt å føle meg alene. Anonymkode: 86503...5a3
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #5 Skrevet 11. april 2020 Det var ufattelig deilig å komme bort fra ungdomsskolen, til nytt miljø og nye mennesker. Jeg snudde ryggen til barndomsbygda og har aldri sett meg tilbake. Anonymkode: 0147f...93f
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #6 Skrevet 11. april 2020 Hadde en kjempefin opplevelse med det selv, for typ 25 år siden. Noen av mine venner som gikk i parallellklassene mine på ungdomsskolen fikk seg et kjempesjokk ift mengden lekser vi fikk. De hadde lærte som gav svært lite og lette lekser, mens min klasse var vant til mye, og «tunge» lekser. Dermed ble overgangen til VGS mye lettere for oss da vi allerede var vant til masse lekser, selvstudier og høy arbeidsbelastning. når det gjelder miljø og venner, hadde jeg det topp begge steder. 😊👍 Anonymkode: a21ec...cc2
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #7 Skrevet 11. april 2020 Den ble en nedtur. Etter å ha vært utenfor store deler av barneskolen og hele ungdomsskolen gledet jeg meg til å starte på nytt på videregående et helt nytt sted. Men falt utenfor der også. Anonymkode: c4c20...07a
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #8 Skrevet 11. april 2020 Trivdes godt på ungdomsskolen, og trivdes enda bedre på videregående. I dag, 20 år senere kan jeg fortsatt si at årene på videregående var de beste i mitt liv. Anonymkode: c9596...534
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #9 Skrevet 11. april 2020 Hatet ungdomskolen, elsker vgs☺️ Anonymkode: 3582c...624
Superdolly Skrevet 11. april 2020 #10 Skrevet 11. april 2020 Det gikk helt greit. Jeg trivdes rimelig greit på ungdomsskolen, bortsett fra at jeg var skoleflink. Og i arbeiderklassemiljøet i klassen min ble det sett veldig ned på. Likevel ble jeg ikke mobbet, og jeg hadde noen få nære venner. I klassen jeg havnet i på videregående var det ikke bare akseptert, men faktisk litt viktig, å være skoleflink. Så der trivdes jeg enda bedre. Jeg husker årene på vgs som fine, selv om jeg naturligvis slet med alt som hører den alderen til: Usikkerhet, pubertetshormoner i fleng, ulykkelige forelskelser og så videre.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2020 #11 Skrevet 11. april 2020 Trivdes på ungdomsskolen,men var veldig klar på å begynne på vgs og treffe nye folk. Er så glad vi ikke hadde regel om å gå på skole som lå innen 4 km fra bosted. Hadde behov for å komme meg bort. Bodde hjemme under vgs også. Anonymkode: 36a24...8fe
Anonym bruker Skrevet 12. april 2020 #12 Skrevet 12. april 2020 Overgangen gikk veldig fint. Det hadde nok ikke gått like enkelt om det ikke hadde vært for kjæresten jeg fikk før den sommeren. Han knakk koden på å få meg ut av det sjenerte skallet. Sjenert var jeg enda, men jeg pratet vel mer med mine nye klassekameraterr den første uka enn jeg hadde pratet med noen hele ungdomskolen. Ene læreren på ungdomskolen sier fortsatt at det er rart å høre meg prate for han hørte det aldri på ungdomskolen. Han var også med på hytteturen vi hadde som avsluttning på ungdomskolen der jeg fikk meg kjæreste. Det var som å se typen fant min hemmelige bryter, jeg endret meg på dagen vistnok. Det morsomme er at mitt eldste barn er veldig lik meg. Veldig sjenert og stille hele barneskolen, sommeren før videregående skjedde det noe hos henne også. Hun var ikke like sjenert som meg, men ikke langt unna (lillesøster er rake motsettningen av oss, så litt rart hvor forskjellige unger er. Lillesøster er igrunn veldig lik min storesøster) Hun stortrives på videregående og ting har gått som smurt. Anonymkode: c7070...5b0
Anonym bruker Skrevet 12. april 2020 #13 Skrevet 12. april 2020 Det var deilig å begynne på videregående. Nye mennesker, som var interessert i det samme som meg, lærere som behandlet oss som «voksne». Masse ny kunnskap, og spennende ungdomstid 😃 Anonymkode: 3d1b7...bac
Anonym bruker Skrevet 12. april 2020 #14 Skrevet 12. april 2020 Elsket å begynne på vgs. Passet ikke inn på ungdomsskolen i det hele tatt, trivdes ikke med festene, alt dramaet og popularitetspresset, alle skulle liksom være så like. Begynte på formgjeving, som det het, og fikk et nytt liv. Her var folk opptatt av å bruke hodet, reflektere, diskutere kunst, filosofi, litteratur osv, ikke hvem som hadde klint eller ligget med hvem. Min eldste sønn fikk også en slik flott overgang, for første gang passet han inn og trivdes godt på skolen. Han går vg2 nå. Anonymkode: 71126...323
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå