Har du gode støttespillere i livet?

[Anonym bruker]

Føler meg mye aleine. Har to unger og desverre en fraværende pappa. Foreldra mine er gamle og kan ikke avlaste mye. Har venner men ingen har tid til å møtes føler jeg. Fikk lite støtte da exen dro fra oss etter å ha skjult stor spille gjeld. Ønsker meg flere i livet som kan møtes oftere og har tid til å skravle når noe er fint og når noe er dumt. Har ungene så jeg er ikke aleine sånn sett men noen mer på min alder ville vært bra. 

Hvordan er det for dere? Syns dere at situasjonen deres er lei eller fin? Hva kunne du tenkt deg å endre på hvis det er noe du vil endre på? 

Anonymkode: d143b...dc8

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig bare en støttespiller. Og så er det noen som bor langt unna, men det blir ikke det samme, dessverre, for den nære kontakten har en tendens til å bli litt svakere med tiden når man ikke har mulighet til å møtes.

Jeg har akseptert at ting er som de er nå, og så forsøker jeg heller å søke nye venner og interesser.

Ved å akseptere at det er som det er inntil videre så har jeg slått meg mer til ro med det, og stresser ikke med det. Men klart, jeg savner noen, både venner og kjæreste. Traff ei i fjor hvor vi fikk en god tone mellom oss, men så fikk jeg ikke oppsøkt det stedet vi kunne møtes igjen. Tror det kan være en potensiell god, ny venninne. Vi presenterte oss aldri med mer enn fornavn heller, så har ikke greid å finne henne. Men vet hvor jeg kan treffe henne når bare snøen forsvinner helt, så kanskje det blir et nytt vennskap av det etterhvert. Nye, gode venner tenker jeg mer på som et langtidsprosjekt, jeg vil heller ha få gode venner enn mange overfladiske bekjentskaper. Jeg tror noen av de fysisk nærmeste vennene jeg har er venner hvor vi kanskje har vokst fra hverandre. Det ligger noe dypt der av historie fordi vi har kjent hverandre det meste av livet, men så har vi kanskje ikke lenger så mye felles i hverdagen nå. Jeg prøver å tenke at det er ok å akseptere det også uten å legge negative følelser i det. Da blir det mer positivt de sjeldne gangene vi faktisk møtes.

Men det jeg savner mest er å ha en kjæreste, en livspartner. Savner nærheten, det å glede meg til å se ham, det å se at han blir glad for å se meg, sex, støtte, fellesskap, det å vite at det er en som er der uansett, en med samme humor som man kan le godt sammen med Og spesielt i disse dager, nærheten, det å kjenne varmen fra en annen kropp, bare det å få en lang, god klem. Har en i kikkerten, men så var det den koronaen, da, som stoppet alt...

 

Anonymkode: 785fb...b80

[Anonym bruker]

Hva gjør forresten du for å endre på ting, Hi?

Jeg har tro på å møte nye venner gjennom felles interesser man har nå, og kanskje også oppsøke litt nye miljøer.

Kanskje det er noe du og barna kan gjøre sammen hvor dere også møter nye mennesker og gjør nye ting sammen? Ja, når hverdagen blir litt mer normal enn den er nå, kanskje

Anonymkode: 785fb...b80

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør forresten du for å endre på ting, Hi?

Jeg har tro på å møte nye venner gjennom felles interesser man har nå, og kanskje også oppsøke litt nye miljøer.

Kanskje det er noe du og barna kan gjøre sammen hvor dere også møter nye mennesker og gjør nye ting sammen? Ja, når hverdagen blir litt mer normal enn den er nå, kanskje

Anonymkode: 785fb...b80

Utrolig kjipt at situasjonen vi er i nå kom i veien for deg. 😳 Håper dere kan prøve på datinga etter at hverdagen blir litt mer normal igjen. Hvor er det du kan møte den nye dama du hadde god tone med? 

Må få gjort litt jobb for å få til ei endring. Har mange hyggelige på jobb men nesten alle er barnløse og jeg får ikke vært med på det sosiale fordi jeg må være hjemme med ungene. Kjipt men sånn er det... Har ikke råd til å betale barnevakt så ofte men prioriterer det når det er ting som julebord osv 

Godt forslag det siste. Kanskje det kunne være noe vi kan gjøre sammen som familie.... 

Anonymkode: d143b...dc8

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Utrolig kjipt at situasjonen vi er i nå kom i veien for deg. 😳 Håper dere kan prøve på datinga etter at hverdagen blir litt mer normal igjen. Hvor er det du kan møte den nye dama du hadde god tone med? 

Må få gjort litt jobb for å få til ei endring. Har mange hyggelige på jobb men nesten alle er barnløse og jeg får ikke vært med på det sosiale fordi jeg må være hjemme med ungene. Kjipt men sånn er det... Har ikke råd til å betale barnevakt så ofte men prioriterer det når det er ting som julebord osv 

Godt forslag det siste. Kanskje det kunne være noe vi kan gjøre sammen som familie.... 

Anonymkode: d143b...dc8

Ja, jeg synes det var dårlig timing på den koronaen, altså Trøster meg med at han ikke akkurat kan date andre heller om dagen Det er tålmodigheten det står på. Og så hadde det vært ekstra kjekt å ha noen når verden er snudd på hodet nå..

Hun jeg tenker kan bli en god venninne møtte jeg tilfeldig på en tur. Jeg har blitt mye bedre på å åpne samtaler med folk jeg ikke kjenner, ta initiativ til en liten prat. Vi ble gående og snakke en god stund, også om ting som viste at vi var på bølgelengde på en del områder som ikke er så vanlig, i hvert fall ikke å snakke om med noen man ikke kjenner så godt. Men så ble jeg for syk til å komme meg dit jeg kunne møte henne igjen, og på vinterstid er hun ikke der. Så får se om en måneds tid.

Ja, siden du ikke har særlig barnevakt så tenker jeg at det kan være lurt å gjøre ting som familie, men hvor du/barna også kan møte andre. Nå er jo det meste satt på vent, men jeg har sett at hvis man følger med på hva som skjer i lokalsamfunnet, så er det langt mer enn hva jeg trodde. Alt fra aktiviteter på biblioteket, på museene. Turistforeningen har ofte korte turer helt i nærområdet som er beregnet på ganske små barn også, f.eks. gå en liten tur til et sted hvor de tenner bål sammen, leser eventyr, eller lærer om ting i naturen. Har hørt mye positivt om det siste her jeg bor. Her kan du finne noe når ting åpner igjen: https://www.dnt.no/foreninger/?kategori=barn

Ellers så har jeg sett at røde kors og idrettsforeninger av og til har aktivitetsdager hvor fokuset er å lære barn om sikkerhet osv. Jeg har også sett at flere oppretter små "hager" hvor barn kan få komme og lære om planter og dyrke litt blomster eller grønnsaker. Det ene jeg vet om var beregnet for nabolagets barn, men så har noen falt fra, så der har jeg hørt at de nå ønske nye velkommen også. Finn ut hvor slike lokale aktiviteter blir lagt ut og begynn å følge med. Jeg oppdaget i hvert fall ganske mye nytt her jeg bor i fjor da jeg ble bedre til å følge med, og enda bedre kan jeg bli, for oppdaget også en del aktiviteter som jeg gjerne skulle vært med på... etter at de hadde vært. Så jeg må bli bedre til å følge med. Ikke alltid det byr på nye bekjente/venner, men blir i hvert fall litt mer som skjer og får litt mer impulser, begynner å kjenne igjen en del som kommer til ulike tilstelninger også, så det kan jo være man etterhvert kommer i prat og blir kjent. Ei jeg kjenner et annet sted i landet traff nye venner ved å stille opp på dugnader/frivillig arbeid hvor hun også kunne ta med barna.

Jeg tror man må jobbe litt mer for det når man er voksen, for man kommer ikke like lett inn i nye miljøer, treffer ikke like mange og tilbringer ikke like mye tid sammen med like mange som man gjorde som barn/ungdom når man gikk på skole, byttet skoler/klasser, drev med ulike ting på fritiden.

Anonymkode: 785fb...b80

[Anonym bruker]

mange heldigvis

Anonymkode: 56295...2bb

[Anonym bruker]

Dessverre få, og hvis det er krise, er jeg redd for at jeg ikke har noen. Var i en ulykke for noen år siden, ble operert og lå på sykehuset i 6 dager. Og jeg spurte jo nær familie og venner om hjelp i tiden etterpå. Og alle nære så nei til å hjelpe. Jeg fikk faktisk hjelp av ei jeg studerte med, vi var venner på skolen, satt alltid sammen, var sammen i lunsj osv. Men vi hang jo ikke sammen på fritiden. Henne har jeg ikke noe kontakt med i dag, da hun flyttet langt unna etter studien.

Men jeg ble jo da veldig skuffet over de som skulle være mine nære. Og tenker jo at jeg faktisk er helt alene.

Og min erfaring er at selv om man er gift, og tror den andre virkelig er der for deg. Så vet man det ikke før en krise kommer, og da kan like godt den personen bare forsvinne, istedenfor å være der for deg. 

Her har og far til barna lite kontakt med de, og de gangene jeg ringer for å fortelle store nyheter, så får jeg elendig respons for det. 

Anonymkode: 733f8...3fc