Hvorfor skal folk virke så kostbare?

[Anonym bruker]

Sikkert er litt upopulært spørsmål, og det kan hende jeg tar feil, men jeg føler litt at folk egentlig bare skal vise hvor opptatte de er, men så er de egentlig ikke det. 
Man kan se på forum og. Hvis noen spør «gjør du det?» så svarer folk «nei, har andre ting å bruke tiden på».

 

Anonymkode: 7e0db...0ff

[Anonym bruker]

Viktig det ja. Jeg har bekjente som KUN klarer å snakke om sine planer. De bretter ut hver minste detalj om hvordan dagen deres skal eller har løst seg tidsmessig. De er så selvsentrerte at de ikke engang oppfatter at deres monolog er helt grusomt for andre å høre på... men i deres syn betyr tidsklemma at de er viktige og ressurssterke. Dessverre ser jeg hvordan deres barn følges opp og blir (lite oppdragelse, tillært selvopptatthet etter foreldrene, stresset). Ofte disse som går på en smell også. Jeg har ei venninne som pendler to timer hver dag, jobber fullt, driver gård på kveld, mannen er borte man-tors, tre barn, verv i alle lag og foreninger. Hun har SÅ lyst til å fremstå som supermenneske, hele tiden i full gang og snakker i ett sett om alt hun rekker over. Og jeg skal love deg, du har aldri sett et så flakkende blikk, så lite forståelse, som hun viser, når jeg begynner å fortelle at jeg har valgt å forenkle livet mitt og roe helt ned fordi jeg gikk gjennom en periode med kronisk stress. Jeg tror hun blir totalt ille berørt av å høre om slikt. I hennes verden er det viktig å ha det kjempetravelt. Jeg lurer på hvor lenge hun holder på sånn...

Har begynt mer og mer å beundre de som har en indre ro og ikke må ha tusen prosjekt og verv og møter og planer. De er vel så verdifulle i mine øyne, fordi det er ofte disse det går an å ha en normal samtale med, der begge lytter og er tilstede. 

Anonymkode: ee8b7...b9d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Viktig det ja. Jeg har bekjente som KUN klarer å snakke om sine planer. De bretter ut hver minste detalj om hvordan dagen deres skal eller har løst seg tidsmessig. De er så selvsentrerte at de ikke engang oppfatter at deres monolog er helt grusomt for andre å høre på... men i deres syn betyr tidsklemma at de er viktige og ressurssterke. Dessverre ser jeg hvordan deres barn følges opp og blir (lite oppdragelse, tillært selvopptatthet etter foreldrene, stresset). Ofte disse som går på en smell også. Jeg har ei venninne som pendler to timer hver dag, jobber fullt, driver gård på kveld, mannen er borte man-tors, tre barn, verv i alle lag og foreninger. Hun har SÅ lyst til å fremstå som supermenneske, hele tiden i full gang og snakker i ett sett om alt hun rekker over. Og jeg skal love deg, du har aldri sett et så flakkende blikk, så lite forståelse, som hun viser, når jeg begynner å fortelle at jeg har valgt å forenkle livet mitt og roe helt ned fordi jeg gikk gjennom en periode med kronisk stress. Jeg tror hun blir totalt ille berørt av å høre om slikt. I hennes verden er det viktig å ha det kjempetravelt. Jeg lurer på hvor lenge hun holder på sånn...

Har begynt mer og mer å beundre de som har en indre ro og ikke må ha tusen prosjekt og verv og møter og planer. De er vel så verdifulle i mine øyne, fordi det er ofte disse det går an å ha en normal samtale med, der begge lytter og er tilstede. 

Anonymkode: ee8b7...b9d

Ja jeg kjenner også til slike. Tror ikke de nødvendigvis gjør det for å imponere, noen men ikke alle. Noen bare trenger å ha noe å stresse med. Kanskje de må rømme fra seg selv? Trenger å ha fokus på noe annet? 
 

 

Anonymkode: 7e0db...0ff

[Anonym bruker]

Det virker også som det er om å gjøre å ikke svare eller delta på quiz, avstemning osv. Dette er ting som kan gjøres for gøy. En skal jo ikke måtte delta, men nå som vi ikke kan møtes så er jo sosiale medier perfekt. Men folk skal bare se, de skal ikke delta. Regner ikke med at alle skal delta på noe, men det er ofte de samme som er først ute i å se min story, men like bilde, skrive noe, svare på quiz eller stemme skal de ikke  

Anonymkode: 7e0db...0ff