Jeg lurer på om jeg er helt normal 🤪

[Anonym bruker]

Har vært hjemme med førsteklassingen min siden fredag 13 mars. Det er kun oss to hjemme, og vi har hjemmeskole samt at jeg har litt hjemmekontor innimellom. 

Jeg snakker med mannen på telefon (han er bortreist) og har daglige samtaler med min mor. Ellers er det kun noen ord i forbifarten med andre når jeg er på tur eller på butikken. Og jeg trives så godt med å være hjemme! Jeg blir ikke brakkesyk, koser meg med barnet og nyter de to-tre timene jeg får alene hver kveld etter at det er i seng. 

Jeg har en trygg jobb som venter på meg når dette er over, vi har en solid økonomi og ingen i familien er i faresonen. Jeg tar selvsagt alle forholdsregler som myndighetene gir oss og jeg syns det er skummelt og trist med alle som blir svært syke, men personlig så sliter jeg ikke med dette i det hele tatt. 

Er det normalt å trenge så lite menneskelig kontakt? 

Ellers er jeg sosial på jobb og med venner, men har alltid likt meg hjemme  

 

Anonymkode: e4cb5...3de

[Anonym bruker]

Jeg har det likt deg! 

Jeg tar alle forholdsregler, og syntes situasjonen for landet og de som sliter er grusom, men for meg gjør det ikke noe. Jeg stortrives hjemme i eget selskap og har det helt topp!

Anonymkode: 2307d...75d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har vært hjemme med førsteklassingen min siden fredag 13 mars. Det er kun oss to hjemme, og vi har hjemmeskole samt at jeg har litt hjemmekontor innimellom. 

Jeg snakker med mannen på telefon (han er bortreist) og har daglige samtaler med min mor. Ellers er det kun noen ord i forbifarten med andre når jeg er på tur eller på butikken. Og jeg trives så godt med å være hjemme! Jeg blir ikke brakkesyk, koser meg med barnet og nyter de to-tre timene jeg får alene hver kveld etter at det er i seng. 

Jeg har en trygg jobb som venter på meg når dette er over, vi har en solid økonomi og ingen i familien er i faresonen. Jeg tar selvsagt alle forholdsregler som myndighetene gir oss og jeg syns det er skummelt og trist med alle som blir svært syke, men personlig så sliter jeg ikke med dette i det hele tatt. 

Er det normalt å trenge så lite menneskelig kontakt? 

Ellers er jeg sosial på jobb og med venner, men har alltid likt meg hjemme  

 

Anonymkode: e4cb5...3de

Jeg koser meg også. Synd at jeg taper penger på dette, men livet er som det er og det ville jo være dumt å forpeste sin egen hverdag med surmuling. Det kan jo ikke endre noe.

Anonymkode: 6dae7...d6e

[Anonym bruker]

Jeg tenkte, før dette viruset og før jeg ble gravid, at jeg savnet mer tid i hverdagen til å ta meg god tid til lekser, følge opp barna på skolen, middag i god tid og rett og slett en mindre stressende hverdag. 

 

Nå har vi en mindre stressende hverdag. Jeg koser meg hjemme, nyter å kunne se hva ungene jobber med og det å hjelpe dem. Huset er på stell, og har god tid til å gjøre så mye mer i huset uten å tenke at jeg kaster bort en dag på å rydde pga jobb igjen i morgen. 

Tar mine forholdsregler, og vi er 5 stykker i huset. Så vi har godt med selskap og trives godt ❤️ ungene krangler ikke, og jeg og mannen har det fortsatt fint og flott sammen❤️

Anonymkode: d927c...03b

[Anonym bruker]

Har det akkurat som deg. Koser meg med å slipe å reise til og fra jobb, lager masse mat fra bunnen, går turer, rydder hjemme og ser tv med familien. Står ikke i fare for å bli permittert, og har god økonomi. 

Savner ingen og kan drive sånn resten av livet. 

Anonymkode: 783a1...8bf

[Anonym bruker]

Jeg koser meg og. Vi har tre barn, og de leker fint med hverandre. Det er barnehage og skole på formiddagen, og etter lunsj går vi lange turer langs kysten eller i skogen. Det er deilig å slippe tidspresset, møter, dugnader, treninger og seminarer og alt maset det medfører. Livet er godt her i bobla. 

Anonymkode: 8468b...ba7

[Anonym bruker]

Det begynte bra, men nå begynner det å gå litt på psyken... Full jobb, hjemmeskole, dårlig søvn de siste dagene og bare 55 m2 å boltre seg på med tenåringen når vi begge har PMS nå om dagen.

Anonymkode: 1d639...4a7