Er så ulykkelig i forholdet

[Anonym bruker]

Vært sammen i 6 år, 2 barn. 

Vi krangler og krangler, om alt mulig rart, bagateller. Det er så mange dårlige dager, nå flere dårlige enn gode. Mye dårlig humør, og det går ut over barna enten jeg vil eller ei. Han har ryddet kjøkkenet, virker som om han vil ha applaus. Og ja, han har gått til behandling et år nå for ryggen, det fungerer tydeligvis ikke. Nå har han fått varsel om permittering, og bekymrer seg for økonomien, som igjen er et kranglemoment, at han er sur og stresset pga det (og det bekymrer jo meg også, men jeg går ikke rundt og banner og steiker pga det). Han jobber i oljen, er borte i 2 uker, hjemme i 2 uker. Jeg har hovedansvaret for ungene, men han er flink med husarbeid. 

Alle sier tenk på barna før du drar. Men eldste får jo med seg all den dårlige stemningen. Yngste er mammadalt og klarer seg fint uten sin far (siden han stort sett ikke orker å ta seg av hn) 

Føler at eneste grunnen til at jeg må bli er pga økonomi. Vi har hus og billån, og jeg får ikke nytt huslån alene pga lav inntekt (+2 barn). 

Anonymkode: 454a6...4b0

[Anonym bruker]

Prøv å sitte stille i båten til denne krisen er over? Kanskje vil du se det hele i et litt annet lys i august. Og hus: du er ikke ansvarlig for hans dårlige humør, men du er ansvarlig for ditt eget.

Anonymkode: 39e4d...119

[Anonym bruker]

HI her, ser at teksten ble rotete og mye forsvant. 

Han sliter med ryggen, og skylder på den for alt det er verdt. Kan ikke bytte bleier på 1-åringen, vondt i ryggen. Er sint og kjefter, vondt i ryggen. Stått for lenge og laget middag, sur, vondt i ryggen. Kan ikke bysse babyen (nå 1 år) om natten pga vondt i ryggen. Rydder gjerne kjøkkenet, forventer nesten applaus. Han har fått behandling et års tid, men til ingen nytte. Nå er han i tillegg irritert pga mulig permittering. 

 

Dette har pågått lenge, og jeg føler jeg sløser vekk livet på å vente på bedre tider. 

Anonymkode: 454a6...4b0

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som mener at man ikke skal bruke livet på å gå rundt og ha det dårlig. Så jeg synes dere bør flytte fra hverandre. Vet at MANGE er uenig med meg, og mener at man SKAL for enhver pris holde sammen når man har barn. Men å bestille time på FVK er jo lurt, dit må dere uansett hvis dere flytter fra hverandre når dere har barn. 

Anonymkode: 914f2...62a

[Anonym bruker]

Hva er galt med ryggen hans og hva gjør han selv for å bli bedre i ryggen?

Jeg ville hatt veldig lang tålmodighet om mannen var skadet og gjorde en god egeninnsats for å bli bedre, og at han bidro med det han greide uten sure miner og viste at han satte pris på at jeg ev. måtte gjøre mer.

Men en mann som ikke gjorde nok selv for egen helse, som i tillegg var sur for det meste og ikke satte pris på at jeg måtte gjøre mye mer fordi han dro seg unna ansvar... der hadde tålmodigheten min røket før det gikk et år...

Jeg ville tatt en ordentlig prat med ham i kveld, fortelle ham at NÅ er det nok. Jeg ville spurt hvordan han opplever forholdet, familien og egen helse og hvilke planer og ønsker han har for fremtiden. Så ville jeg lyttet til hva han sa.

Litt avhengig av hva han sa ville jeg sagt at enten tar han tak i seg selv og eget humør og egen fysiske helse og begynner å bidra uten sure miner og å krangle for alt... eller så bestiller dere time til mekling. Jeg ville fortalt ham at du har gjort veldig mye mer i et år, at du har samme bekymringene som ham, men at du ikke lenger aksepterer å leve i et forhold hvor du blir tatt for gitt, hele tiden må gjøre langt mer og at barna blir skadelidende fordi dere to hele tiden krangler. Om han i tillegg ikke er aktiv selv for å bli bedre i ryggen hadde jeg sagt at jeg ikke orker å leve med en mann som ikke tar ansvar for seg selv og egen helse. Jeg ville også spurt ham rett ut om han er deprimert, og hva han ev. har tenkt å gjøre med det. Jeg ville sagt tydelig at du er svært nær å avslutte forholdet fordi du nå har vært ulykkelig lenge og du ikke ser noen endring fra hans side. Ville gjort det veldig tydelig at hvis dere skal redde familien så må det store endringer til, og de må begynne NÅ.

Slik det er nå blir barna veldig negativt påvirket og du kommer til å bryte deg selv ned om du hele tiden skal leve på akkord med dine egne følelser, Hi. Så enten må dere nå ta kraftige grep om forholdet, eller så er det bedre å gi slipp.

Anonymkode: 85782...263

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI her, ser at teksten ble rotete og mye forsvant. 

Han sliter med ryggen, og skylder på den for alt det er verdt. Kan ikke bytte bleier på 1-åringen, vondt i ryggen. Er sint og kjefter, vondt i ryggen. Stått for lenge og laget middag, sur, vondt i ryggen. Kan ikke bysse babyen (nå 1 år) om natten pga vondt i ryggen. Rydder gjerne kjøkkenet, forventer nesten applaus. Han har fått behandling et års tid, men til ingen nytte. Nå er han i tillegg irritert pga mulig permittering. 

 

Dette har pågått lenge, og jeg føler jeg sløser vekk livet på å vente på bedre tider. 

Anonymkode: 454a6...4b0

Kroniske smerter er veldig tappende og tar enormt med krefter og humør fra den som har dem. Kanskje du ville ha sett litt annerledes på det dersom det var du selv som var syk eller skadet. Din oppgave blir å være litt mer forstående, hans oppgave blir å ikke kanalisere all sin smerte som sinne og surhet. 

Anonymkode: 39e4d...119

[Anonym bruker]

Jeg må bare si til hans forsvar, at jeg er mye plaget med ryggen selv, og de dagene jeg har mest vondt får jeg kort lunte. Det er så utrolig slitsomt og krevende med ryggvondt, det griper inn i alle aspekter av hverdagen. Og man føler seg passe ubrukelig som ikke får gjort det man skal. Bare så du vet det.

Anonymkode: 32b68...5ed

[Anonym bruker]

Det var da en rar nordsjøturnus, to uker på, fire uker av er det.

Anonymkode: 0d6c8...a79

[Anonym bruker]

Jeg synes du bør ha ekstra forståelse for han pga ryggen, og i tillegg fare for permittering. Det er enormt belastende å leve med smerter, og ekstra fortvilende dersom han opplever at behandling ikke virker. Å oppleve at jobben står i fare oppå det igjen må være en enorm byrde for han. Skjønner godt han har kort lunte. Ikke lett å bevare humøret i sånne ekstremsituasjoner. Råder deg til å ha stor forståelse for han og ikke kreve så mye. La han få slippe det meste av husarbeid og avlast han så mye du kan, selvom jeg forstår det kan bli slitsomt for deg også. Mye lettere for han å bevare humøret når han møter godhet og forståelse og hjelp fra deg, og så vil du nok oppleve at din raushet mot han kommer tilbake til deg

Anonymkode: 548db...f0d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det var da en rar nordsjøturnus, to uker på, fire uker av er det.

Anonymkode: 0d6c8...a79

Oj, nå kom jeg til å tenke på Hotte Charlotte 😳 

Anonymkode: fc534...f84

[Anonym bruker]

du er jo ikke veldig forstårelse full du heller da

Anonymkode: 9e1ff...aa1