Hvordan leve normalt i disse korona tidene..?

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det omtrent hele tiden og bare venter på å bli syk... Er redd for barna... har litt angst må jeg si. Slitsomt.

Anonymkode: e9520...8c4

[Anonym bruker]

Jeg og. Sliter skikkelig 😢

Anonymkode: 633b6...fbe

[Anonym bruker]

Sjansen for at du som ung voksen eller dine barn skal bli alvorlig syke av dette, er omtrent like store som sjansen for at dere blir påkjørt på vei til barnehagen. 

Det er nok av annet å bekymre seg for nå om dagen, men sykdom hos barna? Irrasjonelt. 

Anonymkode: b08e3...62a

[Blop]

Tror du det blir bedre av at du tenker på det? Jeg skjønner at det er skremmende og usikkert. Det blir ikke bedre av at det er det eneste som er i nyhetene for tida. Viruset blir ikke borte av at vi tenker på det. Vi blir ikke bedre rusta av å være redde. Vask hender, ta deg minst mulig i ansiktet, host i armkroken. Prøv å stoppe tankene før de begynner å kverne. 

Jeg fikk kreft for to år siden. Det var altoppslukende. Katastrofetanker fra jeg våkna om morgenen til jeg sovna om kvelden. Det eneste jeg oppnådde med det, var å bli i enda dårligere form. Det jeg lærte da, var at å bruke negativ energi på noe jeg ikke kan styre, er nytteløst. Nå har kreften kommet tilbake og det jeg fokuserer på nå, er å ha gode dager. Jeg kan ikke tillate meg å begynne med katastrofetanker igjen. Det samme gjelder da for koronaviruset. Ja, det er en trussel. Ja, det er skummelt. Nei, det kan ikke ta over tankene mine. 

Håper det blir bedre for deg, det er ikke godt å ha det sånn ♥️

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er viktig å ikke gå inn i dette for mye med følelser, ikke gå og kjenne på frykt og angst, men forsøke å fokusere på andre ting.

Livet er veldig endret nå, da gjelder det å slå seg til ro med at dette er den nye hverdagen akkurat nå og en stund fremover. Lage seg rutiner, gjøre det man skal, forsøke å finne noe positivt hver dag - lete etter de positive tingene.

Så en overskrift i DN, tror jeg det var, Ingvard Wilhelmsen uttalte at han tror at dette vil være bra for oss og anbefalte at vi ser på det som nå skjer som en øvelse i å tåle usikkerhet og risiko. Og det tror jeg han har helt rett i. (Anbefaler forøvrig bøkene hans som også kan hjelpe mange nå!)

Det mange går gjennom nå har jeg vært gjennom tidligere pga. sykdom og tilfeldigheter som da gjorde at jeg falt gjennom og endte som fattig, tross høy utdanning. I tillegg langvarig utredning med potensielt svært alvorlig diagnose som ikke er tatt på alvor i helsevesenet, usikkerhet om helsen fremover, økonomisk kollaps, usikker fremtid på alle måter. Og det er tøft. Det er beintøft! Og likevel - den eneste måten å komme seg gjennom det på en god måte er å finne måter man mentalt og følelsesmessig kan greie å finne en normalitet i det unormale, og dermed også slippe stresset og kanskje frykten som all usikkerheten medfører.

Jeg er der at jeg tenker at jeg må fokusere på her og nå. Her og nå vet jeg at jeg må følge alle tiltak som anbefales mtp. koronaen, og jeg er ekstra påpasselig pga. et redusert immunforsvar også. Så jeg passer på kostholdet mitt hver dag, jeg gjør det jeg gjør for å holde meg mest mulig i aktivitet innenfor de rammene jeg har. Hver eneste dag bestemmer jeg meg for å kose meg litt, om så bare i fem minutter. Og hver dag skal jeg finne minst en ting ved naturen som gir glede. Nå er det jo så mye man kan se etter av vårtegn. I dag moret jeg meg over skjæreparet som var så glade for å ha funnet en stor matbit som de tydeligvis skulle gjemme. Så kom kråka - og den ene skjæren gjorde en helt vanvittig oppvisning for å distrahere kråken slik at den ikke så hvor maken til den "gale" skjære gjemte maten. Så snek, bokstavelig talt, den som gjemte maten, seg til et annet sted i hagen før den fløy opp. De er travelt opptatt med å bygge reir om dagen, så de gjemmer nok unna litt ekstra næring der de kan. Jeg så hvor skjæra gjemte maten, men skal holde på hemmeligheten

Hvis jeg kjenner på frykt for det som kan ligge foran mtp. korona, da avleder jeg meg selv, sier at det er naturlig å føle på dette, men siden det ikke er noe mer jeg kan gjøre fra eller til selv mer enn det jeg allerede gjør, så kan jeg heller ha det best mulig nå, så skal jeg heller konsentrere meg om koronaen hvis jeg eller noen av mine blir syke. Har ikke tenkt å la den sykdommen få ødelegge noe før den ev. kommer til meg/mine. Det er mer enn tidsnok å bekymre seg den dagen en selv eller nære blir smittet. Men før den dagen skal den ikke få påvirke meg mer negativt enn den gjør mtp. tiltakene og følgene av dem.

Så finn mestringsstrategier. Vær veldig bevisst hvordan du tenker i disse dagene, for da kan du også endre måten du tenker på. Der kan nok bøkene til Wilhelmsen også hjelpe til å snu fokus

Anonymkode: 4820e...fa3

[Anonym bruker]

Følg retningslinjene og skru av nyhetene. Tenk på hvor heldige vi er, som kan lukke døra og være forholdsvis trygge. Veldig mange blir rammet økonomisk, men dette er en unntakstilstand for alle! Og det kommer til å ordne seg om noen uker/mnd. Dette er ikke for alltid! 
Lag en liste over alt du er takknemlig for! Og les den for deg selv hver dag. Prøv å bryt katastrofetankene og finn noe å fylle dagene med! 
De tiltakene som er satt i gang vil virke! Norge har kapasitet og ganske god kontroll. Vi er alle i samme båt. Og det kommer til å gå bra!💕

Anonymkode: 703da...db2

[Anonym bruker]

Vi nyter å være sammen. Barna er glade og vi spiser god mat. Baker. Ser film. Er ute. Kvalitetstid. 

Gøy å følge barna tettere med skolearbeid og litt hjemmekontor innimellom. 

 

Er selvsagt redd når kvelden kommer. Men må si vi har det godt. Fokuser på det du kan gjøre noe med: nasjonal dugnad. Vær med, hold avstand. Alt annet kan du ikke påvirke.

 

Koronafri klem til alle 🥰

Anonymkode: 73e1a...d83

[Anonym bruker]

Forbered deg på at de aller fleste (alle?) i verden kommer til å bli smittet fremover. Men mest sannsynlig overlever dere uten noen mén. Det vil gå over, men det er klart at det blir endel færre mennesker på jorden. 

Anonymkode: 46cd2...f49

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forbered deg på at de aller fleste (alle?) i verden kommer til å bli smittet fremover. Men mest sannsynlig overlever dere uten noen mén. Det vil gå over, men det er klart at det blir endel færre mennesker på jorden. 

Anonymkode: 46cd2...f49

Har noen fortalt deg at du eg dårlig på å berolige andre?

Anonymkode: 59842...e3c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sjansen for at du som ung voksen eller dine barn skal bli alvorlig syke av dette, er omtrent like store som sjansen for at dere blir påkjørt på vei til barnehagen. 

Det er nok av annet å bekymre seg for nå om dagen, men sykdom hos barna? Irrasjonelt. 

Anonymkode: b08e3...62a

Jeg har en nyfødt. Er ekstra bekymret for hun 😰

Anonymkode: e9520...8c4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi nyter å være sammen. Barna er glade og vi spiser god mat. Baker. Ser film. Er ute. Kvalitetstid. 

Gøy å følge barna tettere med skolearbeid og litt hjemmekontor innimellom. 

 

Er selvsagt redd når kvelden kommer. Men må si vi har det godt. Fokuser på det du kan gjøre noe med: nasjonal dugnad. Vær med, hold avstand. Alt annet kan du ikke påvirke.

 

Koronafri klem til alle 🥰

Anonymkode: 73e1a...d83

Takk for klemmen 😘

 

Anonymkode: e9520...8c4

[Anonym bruker]

Jeg har en liten bok jeg fikk en gang for noen få år siden, det er en kristen bok (jeg er kristen).

Med sitater og visdomsord om håp, livet , Gud. Den består av 365 sider, så hver dag skifter jeg til en ny side av boken og leser de oppmuntrende og fine ordene som står der. 

Det hjelper for meg. 

Og ser for meg at frykten, og håpløsheten, føles verre for de som ikke tror på noe. Vi kristne tror at barna som dør kommer til himmelen ♡ 

Nå skal ikke dette være en religionsdebatt, men for meg er det slike ting som samler meg sammen når jeg kjenner at det rakner litt følelsesmessig. Det er min klippe. 

Og ellers liker jeg å fotografere, så hvis man er glad i det kan man jo bruke tid på å få til gode bilder (som man kan lage seg en kalender av senere?). 

Hvis muligheten er der, kan man søke avlastning der ektefellen passer barna imens du får 1-2 timer med fri (gå tur med kameraet f.eks.). 

Ingenting vil være fullstendig normalt nå, men det kan jo heller ikke være målet. For normalitet vil spre viruset raskere og overbelaste helsevesenet. Vi må leve godt, så godt vi kan. 

Noe annet som gir meg mening er å tenke: "Hvordan kan jeg gjøre denne dagen til en fin dag for både meg og barna mine?". Og så tenker jeg på dét, ikke alt annet. 

Anonymkode: 1cb3a...87f