Følelse av at alle hater deg

[Anonym bruker]

Jeg har følelse av at alle hater meg. Har hatt det slik hele livet. Oppveksten kan ikke ta skylden, for jeg hadde ikke omsorgssvikt og rus og mye sånt. 
Mobbing var det på skolen og videregående, men absolutt ikke verste sort. 
 

Men nå er jeg voksen og har likevel følelsen av å ikke være likt. Derfor distanserer jeg meg fra folk, tør ikke delta osv. 
Sender jeg melding og ikke får svar (fort) feks så tror jeg vedkommende er sur på meg eller misliker meg. 
:( 

 

Anonymkode: 7ec21...b05

[Anonym bruker]

Paranoide tanker, kanskje du burde snakke med noen? Det må være utrolig slitsomt, og det blir jo en ond sirkel når du trekker deg unna sosialt. 

Anonymkode: 710b6...980

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har følelse av at alle hater meg. Har hatt det slik hele livet. Oppveksten kan ikke ta skylden, for jeg hadde ikke omsorgssvikt og rus og mye sånt. 
Mobbing var det på skolen og videregående, men absolutt ikke verste sort. 
 

Men nå er jeg voksen og har likevel følelsen av å ikke være likt. Derfor distanserer jeg meg fra folk, tør ikke delta osv. 
Sender jeg melding og ikke får svar (fort) feks så tror jeg vedkommende er sur på meg eller misliker meg. 

 

Anonymkode: 7ec21...b05

Dårlig selvfølelse og klassisk sosial angst. Paranoide tanker er det ikke.

Anonymkode: 868b4...884

[Anonym bruker]

Selvsentrert og paranoid? 

Anonymkode: 65097...171

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har følelse av at alle hater meg. Har hatt det slik hele livet. Oppveksten kan ikke ta skylden, for jeg hadde ikke omsorgssvikt og rus og mye sånt. 
Mobbing var det på skolen og videregående, men absolutt ikke verste sort. 
 

Men nå er jeg voksen og har likevel følelsen av å ikke være likt. Derfor distanserer jeg meg fra folk, tør ikke delta osv. 
Sender jeg melding og ikke får svar (fort) feks så tror jeg vedkommende er sur på meg eller misliker meg. 

 

Anonymkode: 7ec21...b05

Paranoid er du ikke, men lav selvtillit og sosial angst. Det beste du kan gjøre for deg selv er å oppsøke profesjonell hjelp. Det er ingen svakhet, men faktisk kommer du sterkere ut av det ❤️ 

Jeg har brukt mange år på å komme meg ut av de tankene og heller heve meg over de som har vært ekle mot meg! Driter i hva andre syns om meg nå og har bedre selvtillit og tro på meg selv enn noensinne før. Litt bitter er jeg fortsatt på de som mobba meg verst på ungdomsskolen som førte til at jeg virkelig slet. Har ikke bodd i hjembygda mi på mange mange år og når jeg besøker der nå så later jeg bare som at jeg ikke kjenner igjen visse av mobberne som hilser på meg. Svarer alltid «Hei! Hvem er du?«. Har også tatt det steget at jeg har gått bort til noen av de jeg ikke gikk i klasse med som passivt mobba meg og hilst og spurt hvordan det går. Rive meg selv litt løs fra den «taperne og populære» sorteringa som den gang var. Ettersom det fortsatt er slik i hjembygda mi, men som oftest er det slik i de familiene/slekt som oppdrar barna sine som mobbere og med en «jeg er bedre enn deg holdning». 

Anonymkode: df308...b32

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsentrert og paranoid? 

Anonymkode: 65097...171

Kalles ikke paranoid, men sosial angst.

Anonymkode: df308...b32

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsentrert og paranoid? 

Anonymkode: 65097...171

Vet du hva paranoid er?? 

Anonymkode: 7ec21...b05

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Paranoid er du ikke, men lav selvtillit og sosial angst. Det beste du kan gjøre for deg selv er å oppsøke profesjonell hjelp. Det er ingen svakhet, men faktisk kommer du sterkere ut av det ❤️ 

Jeg har brukt mange år på å komme meg ut av de tankene og heller heve meg over de som har vært ekle mot meg! Driter i hva andre syns om meg nå og har bedre selvtillit og tro på meg selv enn noensinne før. Litt bitter er jeg fortsatt på de som mobba meg verst på ungdomsskolen som førte til at jeg virkelig slet. Har ikke bodd i hjembygda mi på mange mange år og når jeg besøker der nå så later jeg bare som at jeg ikke kjenner igjen visse av mobberne som hilser på meg. Svarer alltid «Hei! Hvem er du?«. Har også tatt det steget at jeg har gått bort til noen av de jeg ikke gikk i klasse med som passivt mobba meg og hilst og spurt hvordan det går. Rive meg selv litt løs fra den «taperne og populære» sorteringa som den gang var. Ettersom det fortsatt er slik i hjembygda mi, men som oftest er det slik i de familiene/slekt som oppdrar barna sine som mobbere og med en «jeg er bedre enn deg holdning». 

Anonymkode: df308...b32

Jeg har det også slik i hjembygda. Jeg er der nå og det er korona, så ingenting å dra til noe sted. Jeg har spredt nettverk. Men omtrent ingen her i hjembygda. En kompis, familie. 
De tidligere mobberne herfra har ikke forandret seg, men de er alltid de første til å se storien min på insta 🧐🤔 og så deler de aldri noe selv. Jeg følger dem ikke engang....

Jeg har slitt veldig med å ta initiativ. Jeg har også slitt med å bli med på ting da jeg er redd det er noe lureri med det jeg blir invitert på, enten det er fysisk eller på sosiale media. Dette er folk jeg har møtt altså og kjenner litt. Men mange kan bli litt «voldsomme» for meg. Veldig ekstroverte og kan reagere med å bli «fornærmet» eller tro jeg er sur dersom jeg blir veldig usikker og taus. Det kan gå bra en stund, helt til de vil ting jeg ikke er så keen på eller kjenner til. Det ligger nok fra fortiden, for en gang ble jeg med noen jeg trodde var på tur til å bli venninner (ny by, nytt studiested) men så dro de fra meg!!! Og jeg var langt hjemmefra!! 
 

Jeg har ikke gjort noe mot noen så de har grunn å være sure. Men jeg har jo egentlig lyst å gi mer av meg selv, men stopper alltid fordi jeg er redd for at det jeg gjør eller sier er teit. Jeg tør liksom ikke engang å dele interesser, for jeg er redd de skal synes det er kjedelig.... 

Anonymkode: 7ec21...b05