Hvordan forholde meg til dette? Samvær

[Anonym bruker]

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for tre år siden. Etter to rettsforberedende møte ble det bestemt at han skulle ha samvær 8 døgn i måneden. Han har noen utfordringer som gjør at langt mindre samvær var et stort tema.

Nå har han fått seg ny kjæreste og de flyttet raskt sammen. Hun har også barn fra tidligere forhold og har kun barnefri annenhver helg.

Etter dette har jeg fått et evig mas om at jeg må tilpasse meg det andre samværet. Stakkars barna som ikke får vært sammen, at stesøsken gråter fordi våre felles barn ikke får lov å komme mer på besøk osv. Dette har ført til at barnas far alltid er misfornøyd og sutrer over hvor egoistisk jeg er som setter regler foran uskyldige barn.

Jeg er også typen som lett får dårlig samvittighet.

På den annen side så har min eks fått redusert samvær av en grunn. Ikke er han spesielt flink til å følge opp barnehage og skole heller.

Jeg har nylig mottatt trussel om at han vil gå rettens vei, så barna skal få en følelse av å være en familie og ikke «kasteballene til mamma» som han kaller de.

Barna er litt presset av far. Men forteller de ikke vil bo mer hos pappa og har flere ganger betrodd seg til voksne i barnehage og skole om farens utfordringer.

Noen med gode råd?

Anonymkode: 4b65c...8cb

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for tre år siden. Etter to rettsforberedende møte ble det bestemt at han skulle ha samvær 8 døgn i måneden. Han har noen utfordringer som gjør at langt mindre samvær var et stort tema.

Nå har han fått seg ny kjæreste og de flyttet raskt sammen. Hun har også barn fra tidligere forhold og har kun barnefri annenhver helg.

Etter dette har jeg fått et evig mas om at jeg må tilpasse meg det andre samværet. Stakkars barna som ikke får vært sammen, at stesøsken gråter fordi våre felles barn ikke får lov å komme mer på besøk osv. Dette har ført til at barnas far alltid er misfornøyd og sutrer over hvor egoistisk jeg er som setter regler foran uskyldige barn.

Jeg er også typen som lett får dårlig samvittighet.

På den annen side så har min eks fått redusert samvær av en grunn. Ikke er han spesielt flink til å følge opp barnehage og skole heller.

Jeg har nylig mottatt trussel om at han vil gå rettens vei, så barna skal få en følelse av å være en familie og ikke «kasteballene til mamma» som han kaller de.

Barna er litt presset av far. Men forteller de ikke vil bo mer hos pappa og har flere ganger betrodd seg til voksne i barnehage og skole om farens utfordringer.

Noen med gode råd?

Anonymkode: 4b65c...8cb

La han gå rettens vei, har du intet å skjule, har  du intet å frykte. Er du mot formodning  en av disse som nekter far samværet pga økonomi, så vil det komme frem i en rettsak. 

Anonymkode: b3e2f...c1e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

La han gå rettens vei, har du intet å skjule, har  du intet å frykte. Er du mot formodning  en av disse som nekter far samværet pga økonomi, så vil det komme frem i en rettsak. 

Anonymkode: b3e2f...c1e

Det er jeg ikke. Kunne avskrevet bidrag om jeg fikk fred. Det er hele tiden noe. Mistenker heller han vil øke samvær for å slippe bidrag. Han har laget mye styr pga bidraget.

HI

Anonymkode: 4b65c...8cb

[Anonym bruker]

Ville forsøkt å satset på å få han med på å dele alle utgifter til unger 50-50 (klær og sko, barnehage, SFO og fritidsaktiviteter), samt at han feks betaler deg 1000,- pr mnd i bidrag for mat++

Kanskje det er lettere for han å betale pengene om han ser at utgiftene faktisk går til ungene og ikke som "lommepenger til mor" som jeg mistenker at mange fedre innbiller seg...

Om dette stilner gnellet hans, kan det være vel verd pengene!

Anonymkode: b83f1...36a