Ingen har ringt….

[Anonym bruker]

Vel det er jo litt over en uke siden hele Norge nærmest ble sendt hjem og vi leser i media: Ta vare på hverandre! Man ser reportasjer i media hvordan de perfekte familiene takler en kaotisk hverdag. Hvordan man kan bruke digitale media for å holde kontakt med hverandre.

Men hva gjør man da når man er singel og «Viggo venneløs» og ingen har ringt på hele denne tiden? Moren min er død og faren min sitter og drikker i utlandet uten mobil. På toppen av det hele så skjønner man jo at nå kommer også økonomien til å gå til hellvette. Det jeg har pleid å gjøre frem til nå for å ikke være så ensom er jo å gå på jobb, gå turer også ta 2 øl etter jobb fredagen for å kunne sitte sammen med folk. Nå gjenstår kun det å gå tur alene ☹.   

Jeg har en sønn på 18 år som også sliter nå. Han er til vanlig mye ute og trener, men nå er han knapt ute av senga. Han sitter i sengen og spiller med venner og ser på Netflix, men i alle fall følger han alle «lovene» om å holde seg inne, men hva kommer til å være igjen av oss etter dette? Kjenner jeg har lyst til å bli smittet av korona for å få tiden til å gå.

Anonymkode: 296e5...2b7

[Anonym bruker]

Ring selv, eller send en melding.

Jeg fikk en melding fra en kollega jeg vanligvis ikke snakker med på meldinger i går ettermiddag, og det var koselig. Bare en hvordan står det til melding, rare tider, savner jobben osv. Du sier du har jobben som din sosiale arena, da kan du vel fint sende en melding og fortelle at du savner dem eller bare høre hvordan det står til.

Jeg har også en sønn på 18, han står opp til vanlig tid hver dag. Har jo skolearbeid, innleveringer, tentamen osv denne uken, går mot eksamen også. Han har en ekstrahjelpjobb i matbutikk så i helgen jobbet han både fredag kveld og lørdag. Han har to venner han møter selv om det er coronatid, de anbefaler jo at barn og ungdom har en-to venner de treffer gjennom perioden for å bevare psykisk helse også. Så i går kveld var de to kompisene i kjellerstua her og så film, jeg så de ikke men jeg så jo bilene deres på gårdsplassen og ryddet opp et par potetgullposer og brusflasker i dag tidlig (vi har egen inngang i kjelleren)

Greit at sønnen din følger reglene, men har trenger ikke isolere seg helt. Han kan trene hver dag, få luft, bevege kroppen.

Anonymkode: 4ce07...fae

[Himmel og hav]

Har du ringt noen selv, da? Ring en kollega, ta med deg sønnen og gå en tur. Nå er jobben din å sørge for at du og sønnen din ikke synker ned i gjørma. Følg noen treningstimer på fb, ha noen rutiner i hverdagen. Se om det er noen i nabolaget du kan hjelpe. 

[Anonym bruker]

Jeg bor helt alene. Min mor har ringt meg, ellers ingen. Jeg har ringt flere selv. Faktisk ikke venner, for er så lei av at det alltid er jeg som må ta kontakt. Men jeg har ringt noen eldre jeg vet om, en venninne et annet sted i landet.

Så går jeg tur hver dag, tar til meg små vårtegn - nå kommer det nye hver eneste dag! Her jeg bor bruker en gjerdesmett å bo også. I dag kom den tilbake fra sydligere strøk og den satt så fornøyd i plommetreet og sang så stolt og fint - mens nabokatta skjulte oppgitt på den fordi den var helt utenfor hans rekkevidde Så gikk jeg i en gate jeg ikke ofte går og oppdaget noen som hadde et mange, mange meter langt blomsterbed full av alle nyanser av krokus - så vakkert!

Jeg lager meg et lite prosjekt hver dag nå, uansett hvor lite, bare for å føle at jeg har noe å gjøre.

Se om du og sønnen din kan bruke disse dagene til å komme litt nærere hverandre. Finn på noe felles - rydd noe i leiligheten, lag mat sammen, gå en tur sammen, spill et spill sammen... hva som helst.

Anonymkode: ad54f...276

[Anonym bruker]

Takk for tips, men jeg sliter litt med å ringe for har ofte tidligere fått svar som "Hei, jeg er litt opptatt nå men ringer deg senere.....men de har ikke ringt ennå." 

Anonymkode: 296e5...2b7

[MTF]

Som andre over her foreslår, ring noen selv. Ikke sitt og vent på å bli kontaktet. Få inn rutiner i hverdagen selv om du bare er hjemme, det tror jeg er superviktig! Meld deg på en Corona-hjelpeside på FB for ditt område (tenker meg de fleste steder har noe sånt) hvor man kan bruke tiden sin til å hjelpe andre med handling, gå tur med hund el. Kanskje du også kan legge inn et innlegg der om noen kunne tenke seg å komme i kontakt med deg for å bli kjent (på tlf selvsagt, eller Mail)?

Sønnen din kan jo trene selv om han ikke kan gjøre det på treningsstudio el. Sønnen min på 16 går på fotball, så hans dager er vanligvis fullt opp med treninger, men nå må han få trent på egen hånd. Han har laget seg opplegg for styrketrening hjemme (han har diverse manualer, hoppetau, vekter, matte og treningsstrikk), han jogger (langs landeveien her vi bor hvor man knapt møter et menneske) og tar med seg ball og kjegler ut på plenen for å trene ballkontroll. Han prøver å gjøre det beste ut av det, og så er det i tillegg viktig for psyken å være i bevegelse og være i frisk luft. Gjør vondt verre å bare sitte i ro og game og se på TV. Skjønner at det kan være vanskelig dersom man har liten plass og ingen utstyr, men alle kan gjøre noe. Det finnes jo også treningsvideoer på nett hvor man kanskje får ideer. 

[Anonym bruker]

Du og sønnen har en unik mulighet til å finne sammen. Gå turer, se konserter via livestream, flere treningssentre etc legger ut treningsvideoer og programmer. 

Vi dro frem brettspill for første gang på lenge,tente stearinlys og fant frem ostesmørbrød, og sønnen min utbrøt "åh, dette er som å være på hytta sammen igjen" (samvær istedenfor hver vår skjerm). 

Nyt tiden med sønnen din. Finn deg en rutine. Gå tur med lydbok eller lag egen koselig lesestund. Lag deres egen bokklubb, finn noe felles å se på nettflix. La han som ungdom lære deg noe nytt fra hans liv. Finn frem gamle bilder og snakk sammen. 

... Mannen og jeg jobber 200% nå, må jobbe mer en lovlig uten kompansasjon og kan antagelig bare glemme sommerferie (alt blir inndratt). Og må daglig være bekymret for å dra med smitte hjem til barna. Og tenker stadig på min kreftsyke far som jeg vet blir selektert til ikke å få hjelp om noen mnd hvis dette forverres, pga hans alder. 

-Missunner dere som får så mye tid. Forstår at det kan være ensomt, men utnytt det. Du sier du ønsker deg korona. Får lyst til å gi deg en ørefik. Alle har vi det hardt nå, på hver vår måte, men bare du kan hjelpe deg selv med din egen tankegang og situasjon. 

PS ingen har ringt meg heller. Men så har jeg heller ikke hatt overskudd til å ta kontakt. 

Anonymkode: 93e09...ee2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vel det er jo litt over en uke siden hele Norge nærmest ble sendt hjem og vi leser i media: Ta vare på hverandre! Man ser reportasjer i media hvordan de perfekte familiene takler en kaotisk hverdag. Hvordan man kan bruke digitale media for å holde kontakt med hverandre.

Men hva gjør man da når man er singel og «Viggo venneløs» og ingen har ringt på hele denne tiden? Moren min er død og faren min sitter og drikker i utlandet uten mobil. På toppen av det hele så skjønner man jo at nå kommer også økonomien til å gå til hellvette. Det jeg har pleid å gjøre frem til nå for å ikke være så ensom er jo å gå på jobb, gå turer også ta 2 øl etter jobb fredagen for å kunne sitte sammen med folk. Nå gjenstår kun det å gå tur alene ☹.   

Jeg har en sønn på 18 år som også sliter nå. Han er til vanlig mye ute og trener, men nå er han knapt ute av senga. Han sitter i sengen og spiller med venner og ser på Netflix, men i alle fall følger han alle «lovene» om å holde seg inne, men hva kommer til å være igjen av oss etter dette? Kjenner jeg har lyst til å bli smittet av korona for å få tiden til å gå.

Anonymkode: 296e5...2b7

Jeg har også hatt kun meg og tenåringen hjemme hele denne perioden, og det har vært superkoselig. Vi har skravlet sammen, sett TV-serier, gått tur, ryddet i kjelleren, funnet på historier, diskutert politikk, laget mat sammen og rydda snø (ja, vi bor i Tromsø!) 

Hvis du og sønnen din ikke kommuniserer eller finner noen måte å ha det hyggelig sammen på, så er det DU som må ta ansvar, og prøve å gi litt av deg selv. 
Og det gjelder også vennene dine - ring noen selv da vel! 

Anonymkode: cf553...0ac

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også hatt kun meg og tenåringen hjemme hele denne perioden, og det har vært superkoselig. Vi har skravlet sammen, sett TV-serier, gått tur, ryddet i kjelleren, funnet på historier, diskutert politikk, laget mat sammen og rydda snø (ja, vi bor i Tromsø!) 

Hvis du og sønnen din ikke kommuniserer eller finner noen måte å ha det hyggelig sammen på, så er det DU som må ta ansvar, og prøve å gi litt av deg selv. 
Og det gjelder også vennene dine - ring noen selv da vel! 

Anonymkode: cf553...0ac

Jeg sliter med å ringe. Når jeg har ringt før så har de vært for opptatt og sagt de skal ringe tilbake men glemt det....igjen og igjen. 

Anonymkode: 296e5...2b7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sliter med å ringe. Når jeg har ringt før så har de vært for opptatt og sagt de skal ringe tilbake men glemt det....igjen og igjen. 

Anonymkode: 296e5...2b7

Men send en messengermelding da, så svarer folk når de har tid og lyst.

Skriv en melding som ikke trenger svares på med en gang, du kan formulere det som at du tenker på dem og vil høre hvordan det står til. At du selv er frisk og kjeder deg litt, gleder deg til denne tiden er over osv, og avslutte med at de gjerne må sende deg noen ord når de har tid.

Skal se det kommer noen ord i løpet av ettermiddagen/kvelden.

Anonymkode: 4ce07...fae

[Anonym bruker]

Ring, send sms selv. 
 

Selv er jeg alene med to barn, vennelisten min ble drastisk kuttet etter ett samlivsbrudd. Det merkes nå, men faktisk bare godt. De jeg har igjen er gode venner, ikke falske som endel var. Jeg orker ikke kontakt med så mange omdagen, så jeg ringer mindre enn jeg pleier. Jobber masse og to unger hjemme, da holder det for meg. 
 

Selv om jeg ikke har mange venner eller tar kontakt med folk så snakker jeg mye med folk og blir kjent med nye omdagen. Her så er folk ute og når jeg går i ett bedagelig tempo så blir det slått av en prat både hr og der. Jeg er heller ikke ute så mye mer enn til søplla, postkassa eller ordner rett utenfor. Nå blir jeg kjent med de som bor i nabolaget, mer enn bare hei. 

Anonymkode: 0d3c9...b9a

[Anonym bruker]

Dersom du ikke er i risikogruppen så kan du kontakte frivillighetssentralen der du bor. Da kan du kanskje hjelpe med diverse. Feks kjøring/handling av mat til folk i karantene eller eldre som ikke går ut, parkeringsvakt ved koronatesting, sjåfør for å får prøvene raskt fra testing til sykehus. Her har de og startet ringevenner som ringer til de som ønsker. Da får man en prat ned noen!

 

dette er tiden for å bygge vennskap og samhold med barna/ungdom. Få han med på tur hver dag, lag middag sammen, kanskje du kan prøve spillet han spiller på PC? Brettspill, tv-serie osv. Viss han ikke har lappen så bruk tiden på å øvelseskjøre. 
 

Send melding til en kollega på jobb. Si at du ikke har kontakt med andre og lurer på om hun vil bli med å gå turer en dag eller to? Eller ring en nabo/venninne osv.

Anonymkode: 13de5...54b

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dersom du ikke er i risikogruppen så kan du kontakte frivillighetssentralen der du bor. Da kan du kanskje hjelpe med diverse. Feks kjøring/handling av mat til folk i karantene eller eldre som ikke går ut, parkeringsvakt ved koronatesting, sjåfør for å får prøvene raskt fra testing til sykehus. Her har de og startet ringevenner som ringer til de som ønsker. Da får man en prat ned noen!

 

dette er tiden for å bygge vennskap og samhold med barna/ungdom. Få han med på tur hver dag, lag middag sammen, kanskje du kan prøve spillet han spiller på PC? Brettspill, tv-serie osv. Viss han ikke har lappen så bruk tiden på å øvelseskjøre. 
 

Send melding til en kollega på jobb. Si at du ikke har kontakt med andre og lurer på om hun vil bli med å gå turer en dag eller to? Eller ring en nabo/venninne osv.

Anonymkode: 13de5...54b

Jeg er med i gruppen Oslo hjelper Oslo, men ikke så mye man får hjulpet til med når man ikke har bil, har ikke sett mange i min bydel som trenger hjelp til å handle kun småting. 

De jeg jobber med bor dessverre i helt andre bydeler i Oslo så da må man først ta buss/trikk/bane. Ellers så er de ganske opptatt med små barn og familie så får meg ikke helt til å mase på de. 

Jeg sitter jo på hjemmekontor på dagen men snakker ikke med så mange. 

Det er bare at når det er gått så lang tid uten at folk tar kontakt (vi snakker år) eller at folk glemmer å ringe tilbake så blir det veldig tungt å prøve å ta kontakt igjen. Man føler seg allerede avvist og helt ubrukelig også ser man over alt at man skal ta vare på hverandre. F.eks. Så ser jeg stadig vekk at folk får ulike utfordringer på Facebook, men jeg får ikke slike.... Jeg finnes liksom ikke og det gjør utrolig vondt og oppe i denne krisen så blir vi som har det slik igjen glemt... 

Anonymkode: 296e5...2b7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er med i gruppen Oslo hjelper Oslo, men ikke så mye man får hjulpet til med når man ikke har bil, har ikke sett mange i min bydel som trenger hjelp til å handle kun småting. 

De jeg jobber med bor dessverre i helt andre bydeler i Oslo så da må man først ta buss/trikk/bane. Ellers så er de ganske opptatt med små barn og familie så får meg ikke helt til å mase på de. 

Jeg sitter jo på hjemmekontor på dagen men snakker ikke med så mange. 

Det er bare at når det er gått så lang tid uten at folk tar kontakt (vi snakker år) eller at folk glemmer å ringe tilbake så blir det veldig tungt å prøve å ta kontakt igjen. Man føler seg allerede avvist og helt ubrukelig også ser man over alt at man skal ta vare på hverandre. F.eks. Så ser jeg stadig vekk at folk får ulike utfordringer på Facebook, men jeg får ikke slike.... Jeg finnes liksom ikke og det gjør utrolig vondt og oppe i denne krisen så blir vi som har det slik igjen glemt... 

Anonymkode: 296e5...2b7

🧡

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Er uføretrygdet, i risikogruppe og bor alene, og da føles det ikke som om man ikke verdt så mye.

Anonymkode: 1146e...9d1