Kunne dere ha fortsatt i dette ekteskapet?

[Anonym bruker]

Jeg er ei godt voksen dame med to store tenåringer. Er gift med en mann jeg er glad i, vi har vært sammen i mange år. Vi har ikke så mange felles vennepar, enten er de blitt skilt eller så bor de langt unna oss. Så jeg har mine venninner og mannen har sine kompiser han besøker. Og det siste er det som er blitt mitt uoverkommelige problem 😞 Vi er begge nærmere 50.

Kompisene hans er enten single eller lever i forhold som knirker. Og det har jo vårt også gjort, i lange tider nettopp på grunn av oppførselen deres. De treffes grovt sett annenhver helg hos han ene single kompisen og drikker, når han ikke har barna sine hos seg. Da ser jeg stort sett ikke mannen min ifra fredag ettermiddag før neste morgen. Vi har hatt våre utfordringer med barna våre, der det ene barnet har krevd ekstra oppfølging. Det har tæret på oss begge, men jeg kjenner at alt faller på meg. Han er så lite støtte.

Han kom hjem den ene helgen, der vår eldste sønn måtte hjelpe han inn, tørke opp spy etter ham og få han i seng. Barna er nervøse når han er borte, de vet ikke om han vil klare å komme seg hjem. De er redde for at noe skal skje ham, siden de har sett han i hjelpeløs tilstand. Jeg er så sint for at han oppfører seg sånn, og utsetter familien sine for dette. Han kan si at han kommer hjem klokka tolv, og ender opp med å komme tre på natta. Han skjønner ikke at det er et problem, uavhengig om jeg sier gang på gang at det er det! I hans hode er dette helt ok. Han mener jeg overdriver og jeg har nå fått nok. Slik har vi hatt det i mange år!

Har sagt til ham at mine følelser for ham nå er borte. Jeg er fremdeles glad i ham selvsagt, men jeg har mistet så mye på veien. Det bryr meg ingenting hva han gjør lengre, om han treffer andre damer eller hva han vil. Ingenting bryr meg, for jeg elsker han ikke lengre. Jeg sa at han heller ikke skulle bry seg om hva jeg gjorde, så fikk vi leve livene våre separat fra nå av. Jeg fortalte at jeg ville flytte, og han ber på sine knær om å vente litt. Han skal forbedre seg sier han , og jeg tror ingenting på det. Jeg har sagt at det uansett er for seint. Jeg har ikke de følelsene jeg bør ha lengre. Han vil ikke høre på dette, og tror ikke på meg. Jeg lurer på om det er lurt å vente til skoleåret er omme før jeg flytter, men så er det veldig vanskelig å leve sammen også. 

Hvordan ville dere ha grepet det an?

 

Anonymkode: b1adb...c98

[Anonym bruker]

Har aldri anbefalt det før, men her ville eg teke kontakt med familievernkontoret. Elles forstår eg godt at du har fått nok, men eit eller anna seier meg at de kanskje kan få det bra igjen? Om han faktisk sluttar å gå på desse festane (og ja, eg hadde nok blitt veeeeeldig spydig mot mannen min om han dreiv med slikt annkvar helg). Er du då interessert i å prøve å få liv i forholdet igjen? Er han far til borna? 

Anonymkode: c21b6...397

[Anonym bruker]

Hvis du greier det så hadde jeg flyttet. Om det er nå eller slutten av skoleåret har nok ikke så mye å si- tross utfordringer med barn. Det er jo du som tar det meste der uansett. Sannsynligheten for at det tar noen mnd før du har funnet bolig, ordnet med bank og papirer osv er stor. Plutselig er det sommer.

Anonymkode: b65bb...a60

[Anonym bruker]

Så umodent at de MÅ drikke sånn. Ville sagt til mannen at fra nå av holder han seg unna denne kompisen når det er drikking på gang. De kan da møtes over kaffe istedet. Mannen din kan være hjemme og spise taco med dere, og se film med ungdommene og deg. Inviter gjerne kompisen hans hjem til dere. For det er drikkingen og den "kulturen" som er tåpelig. 

Ville ikke dratt fra mannen før ungdommene hadde flyttet ut. 

Anonymkode: 2709a...7eb

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har aldri anbefalt det før, men her ville eg teke kontakt med familievernkontoret. Elles forstår eg godt at du har fått nok, men eit eller anna seier meg at de kanskje kan få det bra igjen? Om han faktisk sluttar å gå på desse festane (og ja, eg hadde nok blitt veeeeeldig spydig mot mannen min om han dreiv med slikt annkvar helg). Er du då interessert i å prøve å få liv i forholdet igjen? Er han far til borna? 

Anonymkode: c21b6...397

Ja han er far til barna våre. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er så interessert i få forholdet til å funke igjen. Jeg har gått så lenge og slitt med dette, at noe har liksom bristet inni meg for lenge siden.....

Anonymkode: b1adb...c98

[Anonym bruker]

Gå din vei! Skap ditt eget liv, som er akkurat slik du ønsker det☺️

Anonymkode: d4550...2d2

[Syngensang]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er far til barna våre. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er så interessert i få forholdet til å funke igjen. Jeg har gått så lenge og slitt med dette, at noe har liksom bristet inni meg for lenge siden.....

Anonymkode: b1adb...c98

Då høyrest det ut som du burde berre flytte. 

[Anonym bruker]

En mann som drikker seg syndens og må hjelpes av sine tenåringssønner? Herregud. Ikke greit. 

Han har et alkoholproblem.  Ikke alkoholiker, men hans drikking skaper helt klart problemer for han og går utover familien.

Det der hadde jeg ikke orket. 

Anonymkode: 8bc5a...76c

[Superdolly]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er far til barna våre. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er så interessert i få forholdet til å funke igjen. Jeg har gått så lenge og slitt med dette, at noe har liksom bristet inni meg for lenge siden.....

Anonymkode: b1adb...c98

Og her har du vel svaret? 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja han er far til barna våre. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er så interessert i få forholdet til å funke igjen. Jeg har gått så lenge og slitt med dette, at noe har liksom bristet inni meg for lenge siden.....

Anonymkode: b1adb...c98

Da tror jeg du bare skal få avsluttet dette. Jeg var selv i et forhold med en mann som oppførte seg på en måte som jeg syntes var uakseptabel. Det pågikk over mange år, og jeg prøvde, prøvde og prøvde. Til slutt var det helt stopp. Jeg orket ikke mer, og jeg følte egentlig mest forakt for ham, selv om jeg på sett og vis brydde meg om ham. Når man har nådd det punktet, tror jeg det er skadelig å fortsette. Samlivsbrudd er tøft, men det er verdt det når man mistrives så veldig i samlivet. 

Det skader jo uansett ikke å ta kontakt med familievernkontoret. Om ikke annet, så kan det hjelpe deg til å avgjøre om du egentlig er villig til å prøve mer, selv om han skulle gå med på å forandre seg. 

Og så må jeg bare si: Det er IKKE bra at tenåringssønner må vaske etter en full far og følge ham i seng. Virkelig ikke! 

Anonymkode: 6e368...5e3

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppfatning at man skal strekke seg svært langt for å få forholdet til å fungere når man har barn sammen. Med det sagt synes jeg dette høres ganske vilt ut. At ungene hans er nervøse på fredagskvelden fordi pappa er ute og drikker, er et stort varsku for meg, og når du heller ikke er interessert i å få det til å fungere, kan man vel konkludere med at dette forholdet ikke er liv laga. Det er sjelden jeg sier "flytt ut", men flytt ut. 

Anonymkode: 1de73...f3d

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bra ut. Men jeg ville nok gitt det en sjanse på familievernkontoret før jeg gikk, forutsatt at han ellers er en god ektemann og familiefar, og at det er noe der å finne tilbake til. Han må rett og slett velge mellom fylla og ekteskapet. Du får finne en måte å gjøre det valget tydelig på. 

Anonymkode: 6b937...bbf

[Anonym bruker]

Han der hadde jeg IKKE orka! Flytt!! Både du og barna får det bedre uten ham!

Anonymkode: d2072...7b3

[Anonym bruker]

Jeg går litt motstrøms. Ville tenkt at om han raller med kompiser hver annen helg, når dere har relativt store barn, ikke er verdens største problem. Men ville gitt KLAR beskjed på at han ikke fikk komme hjem i den tilstanden du beskriver, altså beruset! At ungene er nervøse for far er et dårlig tegn, som bør tas på alvor. Ville sagt at han fikk sove av seg rusen hos kompisen, og heller komme hjem senere, altså dagen etter.

Om dette er hans "release" så synes ikke jeg det er mye å kreve at du tar ansvar for ungdommene i et døgn alene annenhver helg. At du ikke vil fikse forholdet eller føler det ikke er noe å fikse tenker jeg er en annen sak, da velger du å gå fordi du er ferdig, og det er greit uansett årsak. Dere har som du nevnt store barn, så ett brudd er ikke det verste som kan skje dem...de skal vel flytte ut snart uansett? Skjønner at respekten for fylle-frans ikke er på topp altså....vet ikke hva jeg hadde gjort, utover inngangsnekt i full tilstand...

Anonymkode: 9b5f5...1c8

[Anonym bruker]

Han har et alvorlig alkoholproblem!

Når han selv ikke forstår problemet med at hans egne barn må hjelpe ham når han kommer dritings hjem, når hans barn må tørke spy etter at han har spydd i fylla - når ungene hans er redde hver gang han skal ut... da er alkoholproblemet hans stort! Når barna viser så stor frykt for at far skal skade seg i fylla, da er barna traumatisert.

Det er mange periodedrankere som holder på som ham. De kan holde seg mellom hver gang, bare de vet at de får drikke seg dritings om to uker... Det at han ikke greier å stoppe å drikke er ofte også et tegn på begynnende alkoholisme.

Det å flytte akkurat nå er jo ganske håpløst, så tror dere bør forsøke å holde ut til koronasituasjonen har roet seg litt. Men da må han også slutte å drikke!

Om han da er smart så slutter han å drikke og ser om han kan redde noe i forholdet. Det virker som om akkurat det siste er ganske håpløst nå, men om han slutter å drikke og virkelig har fått en vekker, da kan jo ting endres. Uansett vil det gi deg litt tid til å finne ut hva du gjør videre, skaffe et nytt hjem for deg og ungene osv.

Jeg ville spurt ham hva han er villig til å gjøre for å redde familien sin - og så sett hva han svarte. Da bør han selv si at han skal slutte helt å drikke, foreslå parterapi og ev. annet. Om han ikke har noen reflekterte tanker rundt dette, da er det ikke vits å forsøke i det hele tatt, da er det bedre han flytter ut nå, så slipper ungene å traumatiseres hver annen helg.

Anonymkode: 3878e...9a8

[Gjest Antarctica]

Du har hatt det sånn i flere år, og han har endelig skjønt at du mener alvor. Og NÅ skal han forbedre seg. Den er jo klassisk... 

Hvis han har latt sine egne barn tørke spy (!) etter ham, så burde tanke på forbedring ha slått ham for lenge, lenge siden. 

Du får det bedre aleine.