Anonym bruker Skrevet 22. mars 2020 #1 Skrevet 22. mars 2020 Jobber på sykehjem, og ser daglig hvorfor vi driver med dugnaden. Jeg går gjennom sykehjemmet og lurer på hvor mange er borte om et par måneder... Jeg gråter innvendig og tårene er ikke langt unna. I tillegg har vi stengt sykehjemmet for pårørende, det gjør sååå vondt. Vi nekter pårørende adgang i muligens den siste friske tiden de har sammen med sine kjære. Ikke har vi nok smittevernutstyr, kun nok til et par dager ved utbrudd. Og ja vi bestilte for veldig lenge siden, men vi prioriteres ikke... Våre pasienter kommer jo aldri til å legges inn på sykehus og reddes i respirator... greit nok at de har kort forventet levetid, men det skal ikke være på grunn av en pandemi som sveiper over oss som noen av oss ufrivillig drar med oss på jobb. akk hjertet mitt blør og ser på alle som drar på hytter, skitur, uteøl... Vi vet at noen av oss vil ta med smitten uten på vite om det inn døra og der vil det spre seg før vi aner det... Jeg er så redd for mine 40 kjære pasienter som jeg har lært å kjenne, de kjære pårørende som jeg har blitt så glad i. Måtte bare sukke litt, taushetplikt gjør at jeg ikke kan si så mye hjemme... Anonymkode: 91bc0...511
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2020 #2 Skrevet 22. mars 2020 Dette tenker jeg også mye på om dagen. Det er hjerteskjærende. ❤️ Anonymkode: b4ae9...b2e
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2020 #4 Skrevet 22. mars 2020 Min kjære bestemor bor på et sykehjem hvor det nå er mange smittede - både beboere og ansatte. Det er helt fryktelig vondt å ikke kunne se henne og å få henne vekk derfra💔 Anonymkode: daa5a...31a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå