Anonym bruker Skrevet 16. mars 2020 #1 Skrevet 16. mars 2020 Nå har jeg nettopp blitt utskrevet fra psykiatrisk etter noen uker. Og nå lurer jeg fælt på hva jeg skal gjøre. Alt av hjelp har etter utskrivelse har blitt kansellert pga viruset og jeg er overlatt til meg selv. Forstår selvfølgelig det, men desverre så hjelper ikke det på psyken min. Jeg kom hjem i dag, og kjenner bare hvor feil det er å være alene. Er kun 2 uker siden jeg forsøkte å ta mitt eget liv. Er det noen som vet om noen jeg kunne fått hjelp fra, fram til kommunen kan hjelpe? De kunne ikke gjøre noe nå pga korona. Anonymkode: d4883...774
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2020 #2 Skrevet 16. mars 2020 Har du noen familie eller andre som det kan være godt for deg å være sammen med? I så fall ville jeg nok tenkt at det var tilstrekkelig grunn til å gjøre det, uavhengig av eventuell smitterisiko. Anonymkode: c334b...797
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2020 #3 Skrevet 16. mars 2020 Så bra at du forsøker å tenke løsninger Har du snakket med kommunen om dette? Det burde kanskje være mulig å følge opp via telefon? Jeg ville ringt kommunen din i morgen og spurt om dette, kanskje psykiatrisk sykepleier kan hjelpe over telefon? Hvis ikke så ville jeg forsøkt å ringe de ulike hjelpetelefonene som finnes. Mental Helse, tlf. 116 123, har døgnåpent normalt sett. Kirkens SOS, tlf. 22 40 00 40, kan du også prøve. Jeg vil tro det kanskje er flere som ringer der også om dagen, men ikke gi opp selv om du kanskje må vente. Har du noen du står nær som du kan be om å stille litt opp for deg nå? Det er jo mulig å møtes for å gå en tur sammen, selv om mye sosial omgang nå er begrenset, bare husk å holde minst en meters avstand fra hverandre. Husk å handle slik at du har litt mat i hus også, det er viktig at du får i deg nok og sunn mat nå, det er viktig både for psyken og for kosen. Har du noe du liker å gjøre som du kan gjøre fremover? Jeg forsøker å være kreativ på hva jeg kan gjøre som vil være positivt for meg selv. Jeg går ut en tur hver dag, for å få dagslys og for å være i aktivitet. Hjemme lager jeg meg enkel mat, men mat med mye forskjellige smaker (for å ikke kjede meg), jeg leser bøker, er på nett, hører radio, ser på tv, gjør ting hjemme som burde vært gjort lenge. Har du noen du står nær, så snakk med dem! Jeg ville satt pris på det hvis en av de jeg stod nær tok kontakt med meg i en slik situasjon! Klem ❤️ Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2020 #4 Skrevet 16. mars 2020 Her er også en del gode råd, Hi: https://www.nrk.no/norge/slik-kan-karantenetiden-pavirke-deg-psykisk-1.14946033 Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 17. mars 2020 #5 Skrevet 17. mars 2020 Har du ringt litt rundt i dag og hørt om du kan få litt hjelp? Eller kanskje det er noen du kjenner du kan be om å gå en tur en dag? Ta vare på deg selv! Klem ❤️ Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2020 #6 Skrevet 18. mars 2020 Jeg tenker på deg, Hi - hvordan går det med deg? Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 18. mars 2020 #7 Skrevet 18. mars 2020 Hei hi. Lurer på hvordan du har det. Jeg har hørt at psykologer noen plasser har oppfølging over nett. Kanskje du kan høre med kommune/legen/dps eller hvor du måtte ha kontakt om det finnes et slikt tilbud? Anonymkode: 05446...de1
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #8 Skrevet 19. mars 2020 Hi her. Det går ikke bra, ble sendt på akutt da jeg prøvde å ta mitt eget liv igjen. Men ble sendt hjem morgenen etter. Så da sitter jeg her alene igjen. Sa farvel til familie og venner, så nå skal jeg bare finne ut av neste metoden. Ingen kan hjelpe meg nå, mitt liv er over. Men takk for at spesielt du ene bryr deg nok til å spørre. Og jeg håper mennesker vil fortsette å bry seg videre. Takk for meg på dette forumet! Anonymkode: d4883...774
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #9 Skrevet 19. mars 2020 29 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hi her. Det går ikke bra, ble sendt på akutt da jeg prøvde å ta mitt eget liv igjen. Men ble sendt hjem morgenen etter. Så da sitter jeg her alene igjen. Sa farvel til familie og venner, så nå skal jeg bare finne ut av neste metoden. Ingen kan hjelpe meg nå, mitt liv er over. Men takk for at spesielt du ene bryr deg nok til å spørre. Og jeg håper mennesker vil fortsette å bry seg videre. Takk for meg på dette forumet! Anonymkode: d4883...774 Hei. Du trenger jo virkelig hjelp! Jeg er klar over at du er virkelig langt nede, og jeg er ikke fagperson. Jeg vet ikke hvem du er, hvor du er, eller noen ting. Jeg sender deg en stor virtuell klem. Jeg regner med at du ikke helt klarer å se det akkurat nå, men når du har tatt farvel med familie og venner - så betyr det at det er noen som bryr seg om deg. Og jeg er sikker på at de ikke ønsker å miste deg. Håper virkelig du klarer å komme deg igjennom dette og videre inn i fremtiden sammen med oss andre. ❤ Anonymkode: 05446...de1
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #10 Skrevet 19. mars 2020 Kjære deg. Jeg skjønner at livet er veldig vanskelig akkurat nå. Og det føles sikkert som det aldri kan bli bedre. Men det kan det som regel. Mange mennesker som har forsøkt selvmord kommer bare noen måneder senere inn i en helt annen fase, hvor livet er bedre og de ikke lenger ønsker å dø. Du tenker kanskje at du bare er til bry for dem du er glad i. Det er ofte en del av sykdommen. Men det vil være mye bedre for dem om du holder ut. Du er verdifull, selv om du ikke føler det slik nå. Hold ut, vær så snill. Anonymkode: c334b...797
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #11 Skrevet 19. mars 2020 45 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hi her. Det går ikke bra, ble sendt på akutt da jeg prøvde å ta mitt eget liv igjen. Men ble sendt hjem morgenen etter. Så da sitter jeg her alene igjen. Sa farvel til familie og venner, så nå skal jeg bare finne ut av neste metoden. Ingen kan hjelpe meg nå, mitt liv er over. Men takk for at spesielt du ene bryr deg nok til å spørre. Og jeg håper mennesker vil fortsette å bry seg videre. Takk for meg på dette forumet! Anonymkode: d4883...774 Vet du, jeg tror du også er en som bryr seg. Du har personer du bryr deg om. Det er alltid noen der som bryr seg om deg. Du er ikke alene. Snakk med familie og venner. En jeg vet om ba på fb om hjelp. Han skrev ikke mye, tror han bare skrev at han trengte hjelp, eller bare hjelp. Vet du, venner og bekjente stilte opp, var der for ham. Han hadde aldri trodd at så mange brydde seg så mye om ham. Han kom seg gjennom det, han holdt ut inntil han fikk mer hjelp. Nå har han fått det bra igjen, og han sier at det var han sikker på at aldri ville skje ham. Det jobbes intenst nå, HI, overalt, for å få ordninger om hjelp på plass i den situasjonen som vi er i nå. Så om du bare holder ut så vil du få hjelp! Klem ❤️ Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #12 Skrevet 19. mars 2020 Jeg setter stor pris på at dere forsøker å hjelpe meg, og dere er unike mennesker som mange vil få hjelp i fra. Men mitt liv er over. Og de eneste jeg kan se som vil savne meg er barna mine. Men heldigvis er de små nok til å glemme meg fort. Alt er mørkt for meg, og jeg innser nå at jeg har akseptert det. Livet var bare ikke for meg. Jeg har nå forsøkt i 15år, og nå er tiden inne for meg. Takk for dere som svarer, det gir meg håp for de som kommer etter meg og sliter. Anonymkode: d4883...774
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #13 Skrevet 19. mars 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg setter stor pris på at dere forsøker å hjelpe meg, og dere er unike mennesker som mange vil få hjelp i fra. Men mitt liv er over. Og de eneste jeg kan se som vil savne meg er barna mine. Men heldigvis er de små nok til å glemme meg fort. Alt er mørkt for meg, og jeg innser nå at jeg har akseptert det. Livet var bare ikke for meg. Jeg har nå forsøkt i 15år, og nå er tiden inne for meg. Takk for dere som svarer, det gir meg håp for de som kommer etter meg og sliter. Anonymkode: d4883...774 Om du forlater dine barn på denne måten kommer de til å bære såret med seg resten av livet. De kommer ikke til å glemme deg. Du er viktig for dem. I dag, i morgen og langt frem i tid! Kanskje du har gitt opp for deg selv men kanskje du kan finne styrken til å be om hjelp én gang til likevel. Anonymkode: 05446...de1
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #14 Skrevet 19. mars 2020 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg setter stor pris på at dere forsøker å hjelpe meg, og dere er unike mennesker som mange vil få hjelp i fra. Men mitt liv er over. Og de eneste jeg kan se som vil savne meg er barna mine. Men heldigvis er de små nok til å glemme meg fort. Alt er mørkt for meg, og jeg innser nå at jeg har akseptert det. Livet var bare ikke for meg. Jeg har nå forsøkt i 15år, og nå er tiden inne for meg. Takk for dere som svarer, det gir meg håp for de som kommer etter meg og sliter. Anonymkode: d4883...774 Barna dine vil aldri komme over at mamma valgte å forlate dem, selv om de er små nå. Det kan skape traumer for dem, uansett hvordan du ønsker å late som om det ikke vil gjøre det. Ingen kan erstatte deg som deres mamma. Ingen. Uansett. Det er langt bedre at du finnes enn at du ikke finnes. Du bør i hvert fall være her for barna dine inntil ting er stabilisert med verdenssituasjonen og alt som nå skjer. For det finnes hjelp å få. Også for deg! Når du har slitt så lenge, da kan du like gjerne holde ut litt lenger, til du får hjelp. Barna dine vil være evig takknemlig for at du holder ut! Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2020 #15 Skrevet 19. mars 2020 Det at du opprettet denne tråden og at du svarer i den viser at du ønsker å få hjelp, HI. Du ønsker å leve. Jeg vet av egen erfaring at det å få hjelp når man trenger det ikke alltid er lett. Noen ganger er det helt forferdelig vanskelig. Jeg var en gang omtrent der du er nå, jeg valgte å bli sint - sint på et system som ikke hjalp meg da jeg trengte det. Sint over ansvarsfraskrivelsen i systemet. Og det sinnet, det reddet meg. For jeg forbannet meg på at jeg ikke skulle forlate dette livet når jeg visste det fantes en mulighet for å få det godt bare jeg fant veien ut av mørket. Det var noen forferdelig tøffe år (hadde hatt mange år med ekstreme påkjenninger før dette og heller ikke da noen hjelp), men så begynte det å lysne. Så dukket det uventet opp hjelp fra en kant, det hjalp meg videre, jeg fikk mer støtte fra systemet etterhvert, men det var ikke det som fikk meg ovenpå igjen. Det var det mange små ting som gjorde, personer som dukket opp og ble viktige for meg, personer jeg ikke kjente fra før. Du kan komme deg ut av det stedet du føler du er nå. Da må du holde deg i live. Anonymkode: 84315...59b
Anonym bruker Skrevet 20. mars 2020 #16 Skrevet 20. mars 2020 Ring en krisetelefon. De kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykiater eller hvem du trenger på telefon. Anonymkode: c53f6...241
Gjest Forumassistent Skrevet 20. mars 2020 #17 Skrevet 20. mars 2020 Kjære trådstarter, Vi må dessverre stenge denne tråden. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden fordi vi ikke kan overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Hver kommune skal ha et akutt psykiatrisk team og legevakten kan hjelpe deg med dette. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Kirkens SOS: 22 40 00 40 sidetmedord.no Med vennlig hilsen Forumansvarlig
Anbefalte innlegg