Grammatikkspørsmål

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så veldig god i grammatikk, men prøver å lære meg litt. Leser om som-setninger. Det står at når man skal binde sammen to setninger med som kan man stryke subjektet: Jeg kjenner en gutt. Gutten er ti år = Jeg kjenner en gutt som er ti år.
Greit nok.

Men hvorfor beholdes subjektet når man binder sammen setningene: Jeg har en bil. Jeg liker bilen = Jeg har en bil som jeg liker? 

Anonymkode: 3ab64...08e

[Anonym bruker]

Jeg er ikke god på teoretisk grammatikk, men jeg tenker at hvis eksemplene dine skulle vært like, så måtte det siste vært:

Jeg har en bil. Bilen er ti år. Da kan du skrive: Jeg har en bil som er ti år.

Som viser tilbake til siste, altså bilen.

Når du skriver Jeg har en bil. Jeg liker bilen. Og så skal dra sammen disse må du putte inn "som jeg liker" for å vise at det er du som liker den. Men den kan du jo like gjerne skrive uten som: Jeg har en bil jeg liker.

Jeg kan ikke forklare med de korrekte grammatiske begrepene, det kan sikkert noen andre gjøre. Mine lærere har aldri forstått hvorfor jeg som regel alltid skrev korrekt og kunne lære fremmedspråk og likevel være så elendig i teoretisk grammatikk

Anonymkode: c1f6e...446

[Anonym bruker]

Det er fordi at verbet ikke viser person som det gjør i mange språk. Det heter jo:

jeg liker

du liker

han liker

osv...

Det er obligatorisk med subjekt for å unngå misforståelser. På mange språk, blant annet arabisk og spansk, viser presensformen også person, og man kan sløyfe subjektet

Anonymkode: 77a87...8be

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er fordi at verbet ikke viser person som det gjør i mange språk. Det heter jo:

jeg liker

du liker

han liker

osv...

Det er obligatorisk med subjekt for å unngå misforståelser. På mange språk, blant annet arabisk og spansk, viser presensformen også person, og man kan sløyfe subjektet

Anonymkode: 77a87...8be

Beklager, men det forstod jeg ikke. Forstår hva du mener med at verbet ikke viser person, men ikke hvorfor subjektet strykes i den første setningen, men ikke den andre:

Jeg har en bil som er ti år.

Jeg har en bil som jeg liker.
 

Anonymkode: 3ab64...08e

[Anonym bruker]

Jeg kan heller ikke forklare dette teoretisk, men i den første setningen er gutten objekt: jeg kjenner «en gutt som er ti år« - «en gutt som...» = objekt.

I den andre setningen er bilen objekt, og da må du ha inn subjektet «jeg» for å vise hvem som liker bilen.

Tror jeg.

Anonymkode: 935aa...c2a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager, men det forstod jeg ikke. Forstår hva du mener med at verbet ikke viser person, men ikke hvorfor subjektet strykes i den første setningen, men ikke den andre:

Jeg har en bil som er ti år.

Jeg har en bil som jeg liker.
 

Anonymkode: 3ab64...08e

«Å like» krever er subjekt (hvem liker bilen?)

»... som ER ti år» krever ikke et subjekt fordi det peker tilbake på bilen.

Anonymkode: 935aa...c2a

[Anonym bruker]

Hør nå her. Det er forskjell på uselvstendige verb (være, bli, hete, synes, kalles) og transitive verb (verb som tar objekt; bl a verbet liker, kjenner, har osv.) Så både gutten og bilen er objekt i setningene (jeg kjenner en gutt som er ti år, jeg har en bil som jeg liker).

Ordet «som» er et relativpronomen, og relativ betyr jo at det relaterer til noe. I begge disse tilfellene relaterer det til objektet; slik at du kan utdype mer om det. Det er fortsatt subjektet som KJENNER gutten og HAR bilen, mens det er objektet vi forteller mer om ved å bruke relativpronomenet. Og alt dette fordi du starter setningen med transitivt verb.

Jeg er en dame. Jeg liker å danse.=> Jeg er en dame som liker å danse. 
Her startet vi med et uselvstendig verb, og dermed kommer det ikke noe objekt.

Det fins også andre intransitive verb: 

Jeg kommer for sent. Jeg misliker det. => Jeg kommer for sent, noe som jeg misliker.

Her må setningen skrives om, og ordet «noe» flettes inn, fordi man har et intransitivt verb i starten. Så for at relativpronomenet skal henvise til noe fornuftig, må vi bruke pronomenet «noe». Det går ikke an å si «jeg kommer for sent som jeg misliker». 
 

På samme måte:

Jeg svømmer ofte. Jeg elsker det. => Jeg svømmer ofte, noe som jeg elsker.
Igjen et intransitivt verb. Flett inn «noe».

Jeg besøker hytta mi. Jeg elsker den. => Jeg besøker hytta mi, som jeg elsker.

Transitivt verb: da slipper vi å bruke «noe». Og ordet «som» viser tilbake på objektet.

 

Anonymkode: 9ef83...276