Gå til innhold

Hva gjør man? Trusler om selvmord


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en søster  som er veldig syk. Hun har vært rusavhengig i mange år, men vi er likevel veldig nære. Hun bor ett stykke unna meg, men vi har kontakt daglig likevel. Nå er hun inn i en veldig dårlig periode. Hun truer daglig med selvmord, har også bedt meg om å ta livet av henne. Det er så grusomt å sitte å høre på. Jeg har snakket med politi, lege det som er.’men hun er ikke syk nok. I slike perioder ringer hun meg dag og natt, en dag hadde jeg 42 anrop fra henne på tlf. Hun spiser ikke og bruker det lille hun har på rus. Hun vanker i ett veldig skummelt miljø og jeg er så redd for at noe skal skje henne eller at hun skader seg selv. Hva kan man gjøre?

Anonymkode: bec79...447

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville ringt legevakten der hun bor hver eneste gang hun truer med selvmord. Om hun er motivert for det, kanskje hun kan motiveres til å flytte til samme sted som du bor? Kan være det vil være enklere å få skaffet henne hjelp da.

Jeg tror du må begynne å beskytte deg selv, sette grenser. Det er umenneskelig og nesten tortur å leve med så mye anrop hele tiden.

Anbefaler deg å kontakte de i kommunen din som jobber med støtte for pårørende til personer med rusproblemer, for du trenger støtte i dette.

Anonymkode: 71242...bfc

Skrevet

Ja jeg har ringt så mange ganger... hadde de samlet alle gangene jeg har ringt alle instanser kunne det blitt en tykk bok. Å flytte nærmere er nok ikke en god ide, jeg har to små barn som jeg må skjerme og hadde hun bodd her hadde hun komt på døren rusa. Jeg har snakker med det som er i kommunen og får til svar at vil ikke HiN ha hjelp er der ingenting å gjøre, og at jeg må bare la være å svare henne på tlf. Det gjør jeg også inn i mellom, men er så redd for om jeg ikke svarer kan det være nok til å dytte henne utfor stupet. Hun har ingen, kun noen griser i det miljøet hun henger i :(

Anonymkode: bec79...447

Skrevet
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har ringt så mange ganger... hadde de samlet alle gangene jeg har ringt alle instanser kunne det blitt en tykk bok. Å flytte nærmere er nok ikke en god ide, jeg har to små barn som jeg må skjerme og hadde hun bodd her hadde hun komt på døren rusa. Jeg har snakker med det som er i kommunen og får til svar at vil ikke HiN ha hjelp er der ingenting å gjøre, og at jeg må bare la være å svare henne på tlf. Det gjør jeg også inn i mellom, men er så redd for om jeg ikke svarer kan det være nok til å dytte henne utfor stupet. Hun har ingen, kun noen griser i det miljøet hun henger i :(

Anonymkode: bec79...447

Huff, det er fælt.

Er hun overhodet ikke motivert for behandling selv?

Er det mulig å koble henne opp mot en ruskonsulent i kommunen som kanskje kan hjelpe henne? Få en økonomisk verge til henne slik at hun i hvert fall får betalt faste utgifter, så får hun disponere "lommepengene" sine selv?

Uansett - ta kontakt med kommunen du selv bor i og hør om de har opplegg for pårørende til rusmisbrukere. Vet flere som har fått god hjelp der. Selv om man ikke nødvendigvis får endret den som ruser seg, så trenger ofte de pårørende hjelp og støtte for å stå i situasjonen.

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 71242...bfc

Skrevet
28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har ringt så mange ganger... hadde de samlet alle gangene jeg har ringt alle instanser kunne det blitt en tykk bok. Å flytte nærmere er nok ikke en god ide, jeg har to små barn som jeg må skjerme og hadde hun bodd her hadde hun komt på døren rusa. Jeg har snakker med det som er i kommunen og får til svar at vil ikke HiN ha hjelp er der ingenting å gjøre, og at jeg må bare la være å svare henne på tlf. Det gjør jeg også inn i mellom, men er så redd for om jeg ikke svarer kan det være nok til å dytte henne utfor stupet. Hun har ingen, kun noen griser i det miljøet hun henger i :(

Anonymkode: bec79...447

Du må huske at det uansett ikke er du som dytter henne utenfor stupet. Sett grenser for deg selv og la deg selv være drittlei uten å få dårlig samvittighet for det. Du skal ikke gå med ansvar for hennes liv. Hun burde vært tvangsinnlagt. Og det er helt ok å ikke ta telefonen. Det viktigste for deg er barna dine ❤️ Og det å true med selvmord: jeg tror det er et fåtall som truer med selvmord som gjennomfører det. Så lenge du har gjort alt du kan (og det virker som du har), så kan du ikke ha dårlig samvittighet. Det verste her er vel at om hun faktisk hadde prøvd å ta selvmord så hadde hun fått hjelp med en gang... 

Anonymkode: b6580...1e3

Skrevet
45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har ringt så mange ganger... hadde de samlet alle gangene jeg har ringt alle instanser kunne det blitt en tykk bok. Å flytte nærmere er nok ikke en god ide, jeg har to små barn som jeg må skjerme og hadde hun bodd her hadde hun komt på døren rusa. Jeg har snakker med det som er i kommunen og får til svar at vil ikke HiN ha hjelp er der ingenting å gjøre, og at jeg må bare la være å svare henne på tlf. Det gjør jeg også inn i mellom, men er så redd for om jeg ikke svarer kan det være nok til å dytte henne utfor stupet. Hun har ingen, kun noen griser i det miljøet hun henger i :(

Anonymkode: bec79...447

Du må i hvertfall ikke slutte å ta telefon. Det kan være det som dytter hun over stupet. Jeg gjorde det, og hun tok livet sitt, ikke fordi jeg avviste men fordi jeg ikke visste at hun skulle faktisk ta livet sitt. Hvor gammel er søsteren din? Uansett om hun er ruset eller har det vanskelig så er hun din søster. Klem til deg ❤🌹

Anonymkode: 6ba01...632

Skrevet
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må huske at det uansett ikke er du som dytter henne utenfor stupet. Sett grenser for deg selv og la deg selv være drittlei uten å få dårlig samvittighet for det. Du skal ikke gå med ansvar for hennes liv. Hun burde vært tvangsinnlagt. Og det er helt ok å ikke ta telefonen. Det viktigste for deg er barna dine ❤️ Og det å true med selvmord: jeg tror det er et fåtall som truer med selvmord som gjennomfører det. Så lenge du har gjort alt du kan (og det virker som du har), så kan du ikke ha dårlig samvittighet. Det verste her er vel at om hun faktisk hadde prøvd å ta selvmord så hadde hun fått hjelp med en gang... 

Anonymkode: b6580...1e3

Du burde være ekstremt forsiktig med hva du råder om 👍

Anonymkode: 6ba01...632

Skrevet

Kjære deg, HI. For en fryktelig vanskelig situasjon. Glem ALDRI at det ALDRI og UANSETT ikke er din skyld om noe skjer. Det er ikke ditt ansvar, og det er ikke du som har påvirket. Din søster er kjempeheldig som har deg, men hun må redde seg selv. Du kan ikke redde noen som ikke vil reddes, du kan ikke leve hennes liv for henne. Håper det går bra!

Skrevet
På 6.3.2020 den 23.17, Anonym bruker skrev:

Du burde være ekstremt forsiktig med hva du råder om 👍

Anonymkode: 6ba01...632

Sikkert. Men det ødelegger en person å stå så nære en som truer med sånt.

Anonymkode: b6580...1e3

Skrevet

Jeg hadde sluttet å ta telefonen. Du kan ikke hjelpe en som ikke vil. Tro meg. Jeg har vært der (min mor var rusmisbruker) og vet. Bruk tiden på deg selv, barna og samtaler med noen (fastlege, psykolog el) slik at du kommer deg ut av din medavhengighet 

Anonymkode: 62e2d...59d

Skrevet
På 6.3.2020 den 23.17, Anonym bruker skrev:

Du burde være ekstremt forsiktig med hva du råder om 👍

Anonymkode: 6ba01...632

Dette er en skummel myte og ett dårlig råd. venninna mi hadde to selvmordforsøk og mange trusler til fjern og nær før hun lykkes. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette er en skummel myte og ett dårlig råd. venninna mi hadde to selvmordforsøk og mange trusler til fjern og nær før hun lykkes. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Beklager siterte feil person...

Anonymkode: 7d68a...e9f

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er en skummel myte og ett dårlig råd. venninna mi hadde to selvmordforsøk og mange trusler til fjern og nær før hun lykkes. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Vil man lykkes med å ta livet av seg lykkes man uavhengig om folk tar telefonen eller ikke.

Dette ligger IKKE på HI eller andre pårørende til selvmord. 

Anonymkode: 62e2d...59d

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil man lykkes med å ta livet av seg lykkes man uavhengig om folk tar telefonen eller ikke.

Dette ligger IKKE på HI eller andre pårørende til selvmord. 

Anonymkode: 62e2d...59d

Skrev jeg siterte feil person over her. Beklager det. Det var svar på følgende: 

"Og det å true med selvmord: jeg tror det er et fåtall som truer med selvmord som gjennomfører det."

Akkurat det er en myte. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Skrevet

En venninne tok alltid telefonen eksen ringte. Dag og natt med bønnfallelse om å bli sammen igjen  og trusler om selvmord. Hun snakket med han, forsøkte å få hjelp til han og var helt på randen selv.

Han skjøt seg selv. Mens han snakket med henne på telefon..

Ingen er ansvarlig for å holde et annet menneske i live. Ingen.

Anonymkode: 1f4ed...5e6

Skrevet

Takk alle sammen. Ja jeg vet jeg ikke har ansvaret for henne, men det er veldig vanskelig. Hun er en del yngre enn meg og jeg er veldig nær henne, veldig glad i henne. Hun er nesten som en datter for meg siden jeg har passet på henne gjennom oppveksten. Hun har gode perioder også, og da er hun supertante og barna mine forguder henne. Takk for gode og fornuftige svar.

Anonymkode: bec79...447

Skrevet
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vil man lykkes med å ta livet av seg lykkes man uavhengig om folk tar telefonen eller ikke.

Dette ligger IKKE på HI eller andre pårørende til selvmord. 

Anonymkode: 62e2d...59d

Det er faktisk enda farligere å si for det stemmer så absolutt ikke. Det finnes alltid hjelp å få, det er mange som føler seg ensomme, at ingen bryr seg, en følelse av håpløshet, de vil sett og hørt, og en ting jeg har lært man snur ALDRI ryggen til et menneske som vil ta selvmord, det kan være snakk om liv og død. Så pass på hva du uttaler seg om. Man trenger selvfølgelig hjelp fra profesjonelle, men man snur ikke ryggen til en søster/bror/mor eller far/venn man skaffer hjelp. !!

Anonymkode: 6ba01...632

Skrevet
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er en skummel myte og ett dårlig råd. venninna mi hadde to selvmordforsøk og mange trusler til fjern og nær før hun lykkes. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Ja høres ut som min venninne også. Jeg er så lei meg for at jeg ikke hjalp mer, er det en ting jeg har lært er at jeg skal gå igjennom ild for et menneske som står meg nær om det menneske lufter slike tanker igjen. Er såå sint og lei meg for at jeg ikke hjalp henne. Hun var faktisk bare på selvmordsranden i øyeblikket, og ikke konstant om du skjønner, det var et øyeblikk som vippet henne over, og hun ringte rundt for å fortelle hvor vondt hun hadde. Er så lei meg for at jeg ikke skaffet hjelp, så håper jeg kan være hennes stemme ❤

Anonymkode: 6ba01...632

Skrevet
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er faktisk enda farligere å si for det stemmer så absolutt ikke. Det finnes alltid hjelp å få, det er mange som føler seg ensomme, at ingen bryr seg, en følelse av håpløshet, de vil sett og hørt, og en ting jeg har lært man snur ALDRI ryggen til et menneske som vil ta selvmord, det kan være snakk om liv og død. Så pass på hva du uttaler seg om. Man trenger selvfølgelig hjelp fra profesjonelle, men man snur ikke ryggen til en søster/bror/mor eller far/venn man skaffer hjelp. !!

Anonymkode: 6ba01...632

Det er flere problemer med det du sier. Det ene er at det faktisk ikke alltid er hjelp å få. Det andre er at den som trenger hjelp må si seg villig til å motta hjelpen (om man får tilbud om det). Og når det gjelder rusmisbrukere så kan marerittet gå over måneder, år og tiår. Det at det går over så lang tid er ofte svært ødeleggende for de nærmeste, og det er ikke uvanlig at flere av disse får psykiske problemer selv, blir fysisk syke av stresset og faller ut av jobb, får ødelagt sine liv. I disse tilfellene er det av og til slik at man må prioritere. Det er beintøft og umenneskelig. Men av og til må man innse at man ikke alltid kan hjelpe andre, av og til vil ikke noe være nok.

Hi, jeg har svart deg tidligere og gjentar det jeg skrev da - søk hjelp for din egen del, både hos kommunen din og hos støttegrupper for pårørende til rusmisbrukere! Ditt ansvar er å sørge for at du ikke blir ødelagt av din søster, for ditt hovedansvar er å være en best mulig mamma for dine barn. Det betyr ikke at du skal velge bort din søster, men fagfolk kan hjelpe deg til å bli bedre på å sette grenser for deg selv, noe som også kan være positivt for din søster på sikt. Og så får du noen å snakke med når det er som tøffest.

Anonymkode: 71242...bfc

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er flere problemer med det du sier. Det ene er at det faktisk ikke alltid er hjelp å få. Det andre er at den som trenger hjelp må si seg villig til å motta hjelpen (om man får tilbud om det). Og når det gjelder rusmisbrukere så kan marerittet gå over måneder, år og tiår. Det at det går over så lang tid er ofte svært ødeleggende for de nærmeste, og det er ikke uvanlig at flere av disse får psykiske problemer selv, blir fysisk syke av stresset og faller ut av jobb, får ødelagt sine liv. I disse tilfellene er det av og til slik at man må prioritere. Det er beintøft og umenneskelig. Men av og til må man innse at man ikke alltid kan hjelpe andre, av og til vil ikke noe være nok.

Hi, jeg har svart deg tidligere og gjentar det jeg skrev da - søk hjelp for din egen del, både hos kommunen din og hos støttegrupper for pårørende til rusmisbrukere! Ditt ansvar er å sørge for at du ikke blir ødelagt av din søster, for ditt hovedansvar er å være en best mulig mamma for dine barn. Det betyr ikke at du skal velge bort din søster, men fagfolk kan hjelpe deg til å bli bedre på å sette grenser for deg selv, noe som også kan være positivt for din søster på sikt. Og så får du noen å snakke med når det er som tøffest.

Anonymkode: 71242...bfc

Du kan alltid få vedkommende tvangsinnlagt om det er fare for lov og helse. Jeg er ikke enig i at hun skal sette grenser for sin søster. Hun er der på telefon, hadde hun vært på døren så hadde det vært noe helt annet. Hun er i en vanskelig tid nå men som hun har beskrevet så er ikke dette hele tiden. 

Anonymkode: 6ba01...632

Skrevet
19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan alltid få vedkommende tvangsinnlagt om det er fare for lov og helse. Jeg er ikke enig i at hun skal sette grenser for sin søster. Hun er der på telefon, hadde hun vært på døren så hadde det vært noe helt annet. Hun er i en vanskelig tid nå men som hun har beskrevet så er ikke dette hele tiden. 

Anonymkode: 6ba01...632

Problemet er at mange ganger vil personen det gjelder fremstå så "frisk" fordi de tar seg sammen der og da, at de enten ikke blir tvangsinnlagt, eller at de blir utskrevet dagen etter.

Å bli oppringt utallige ganger (opptil 42 ganger på en natt) er fysisk og psykisk tortur og vil gjøre folk syke, så det er dessverre viktig at Hi setter grenser for seg selv og hva hun kan takle. Men dette bør hun diskutere med fagfolk, jo før jo heller, for Hi risikerer å bli syk selv, og da vil hun ikke være til hjelp for noen.

Anonymkode: 71242...bfc

Skrevet
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skrev jeg siterte feil person over her. Beklager det. Det var svar på følgende: 

"Og det å true med selvmord: jeg tror det er et fåtall som truer med selvmord som gjennomfører det."

Akkurat det er en myte. 

Anonymkode: 7d68a...e9f

Nei, av de som truer med selvmord er det  som faktisk gjennomfører det (og med få vil det si at noen selvfølgelig gjennomfører det).. Å snakke om selvmordstanker derimot... Men jeg har vært borti to personer i nærmeste omgangskrets som truet med selvmord hver gang livet gikk dem i mot, ting var tøft eller de ville oppnå noe/få oppmerksomhet i sin retning. Til slutt måtte jeg kutte dem helt ut, for jeg ble ødelagt selv av å plutselig å føle at jeg hadde «ansvar» for om noen valgte å avslutte livet. Sa jeg de riktige tingene, klarte jeg å vise nok omsorg osv. Jeg gikk konstant bekymret. Og det virker som at HI har gått gjennom ild for å hjelpe søsteren. Men det hjelper ingen at hun blir stående inni bålet, da ender hun selv med å bli ødelagt og det gavner verken henne eller familien hennes. Særlig når søsteren ikke vil ta imot hjelp. Det kan være jeg virker kald, men man klarer ikke som pårørende å stå i en slik situasjon over lenger tid. Og 42 oppringninger på en natt hadde ikke jeg taklet iallfall. Det må være lov å gi bekreftelse på at å la være svare telefonen er ok uten å ha dårlig samvittighet.

Anonymkode: b6580...1e3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...