Noen som har 50/50 og bytter hver 14 dag?

[Anonym bruker]

Barnet er vant til at far er borte både to og tre uker om gangen, mens det er vant at jeg er hjemme hele tiden. 

Vi står foran et brudd, og jeg tenker på forskjellige måter å ordne samværet på. Ser for meg at det blir mer stabilt (i den grad man kan bruke det ordet) med sjeldnere skifte mellom hjemmene, men kjenner ingen som praktiserer dette. 

Jeg er åpen for både for og mot argumenter. 

Barnet er 7 år. 

Anonymkode: 4c852...b88

[Anonym bruker]

Ingen som har erfaring eller synspunkt på dette🤔

Anonymkode: 4c852...b88

[Anonym bruker]

Jeg er i utg punktet ikke for dette og har heller ikke god erfaring med det på så små barn. Vi hadde det, men barnet ble veldig stresset. Beste løsning ble at han bodde hos mor og var annenhver helg/ ferier / etter avtale hos far. Dessverre er 50/ 50 løsning en god løsning for foreldrene men ikke barnet.

 

Anonymkode: 8be8d...7c3

[Anonym bruker]

Jeg vet om et barn som hadde det, og som det fungerte greit for. Men der bodde mor og far i samme område, så barnet kunne gå på besøk når det ville til forelderen det ikke var hos. Begge foreldrene ble etablert på nytt, og fikk barn med ny partner. De hadde annenhver uke, men barnet hadde det overhodet ikke greit med å være "på besøk" i begge hjem, ha halvsøsken i begge hjem som "gjorde morsomme ting når han ikke var der" osv. Det hele var veldig trist og resultatet var en rotløs unge som ikke følte seg hjemme noe sted. Han fikk det bedre når de gikk over til to uker på hvert sted, det ble mer stabilt og han rakk falle til ro i et hjem før han måtte flytte igjen. Men som sagt gikk han på besøk til den forelderen han ikke bodde hos, så han gikk ikke to uker uten å se den andre.

For de fleste barn vil to uker bli altfor lenge å være uten den andre forelderen.

Anonymkode: c49cd...763

[Anonym bruker]

Vi gikk over til bytte ca hver 14.dag etter barnets ønske da hun var 13-14. Men hele tiden har familiene bodd så nærme at barnet har gått litt imellom og i stor grad bestemt selv når det var byttedag alt etter hva som passet best. 

Dette og at voksne har samarbeidet godt har gjort at 50-50 fungerte ok. Barnet (nå voksen) har to hjem og like nær kontakt med søsken og besteforeldre på begge sider. 

Anonymkode: 5ee3c...10f

[Anonym bruker]

Barn har jo en helt annen tidsoppfatning enn vi voksne så jeg mener at 2 uker av gangen blir altfor lenge for en 7 åring. Spesielt når det gjelder å være borte fra deg, som han er vant til å være med hele tiden. 

Anonymkode: 82be0...f3b

[Anonym bruker]

Ikke en god idé. I deres situasjon ville jeg revurdert delt omsorg, da barnet er vant med at du er der og tilsvarende vant med fars fravær. Ville gått for annenhver helg og delte ferier hos far, og spe på med en fleksibel dag med overnatting i uken de ukene det passer for far, om han er mye borte og dermed ikke kan ha en statisk avtale. Barnet skal ikke måtte kompensere med hverken toukers-sykluser eller å på annen måte følge fars fraværsrytme pga fars arbeidstider, eller hva som gjør at han er mye borte 

Anonymkode: beb6f...77a

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere som har 50/50 med gjennomtrygge og glade barn tvers igjennom.

Jeg kjenner også flere om har vært gjennom en konflikt hvor kontakten med far er holdt tilbake. Disse barne virker mer usikre, lett å se at de har gått glipp av noe viktig.

Typisk har fedre svært mye positivt å gi til barna ved 50/50. Ved mindre samvær blir kontakten mer som en kontaktperson eller som en besteforelder, ikke som en fullverdig forelder.

Anonymkode: adbeb...30d

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner flere som har 50/50 med gjennomtrygge og glade barn tvers igjennom.

Jeg kjenner også flere om har vært gjennom en konflikt hvor kontakten med far er holdt tilbake. Disse barne virker mer usikre, lett å se at de har gått glipp av noe viktig.

Typisk har fedre svært mye positivt å gi til barna ved 50/50. Ved mindre samvær blir kontakten mer som en kontaktperson eller som en besteforelder, ikke som en fullverdig forelder.

Anonymkode: adbeb...30d

Og jeg kjenner mange barn som har fått en dårlig og rotløs barndom pga 50/50 deling, så i mange tilfeller er ikke 50/50 til det beste for barna.

Når det kommer til hi bør hun ikke starte med 50/50 når det er hun som gar vært til stede og vært den stabile forelder i hele barnets sitt liv. Å ha 50/50 i den situasjonen hi beskriver er som å spille rusisk rulett med barnets psykiske helse.

Anonymkode: 9837e...c6a

[Anonym bruker]

Takk for alle innspill. 

Far er en god og aktiv far når han først er til stede, det er jobben som gjør at han er lenge borte om gangen. Jeg ønsker at de fremdeles skal ha et godt forhold og jeg ser på oss som likeverdige foreldre. 

Men fakta er at det er jeg som er her hver morgen, som lager niste og sender på skole, det er jeg som er hjemme etter sfo, lager middag og følger opp lekser og fritidsaktiviteter. Det gjelder hele tiden, for far har en jobb nr to i friperiodene sine (noe som vil bli vanskelig å holde på ved et brudd).

 Å være borte fra meg mer enn en helg tror jeg vil bli vanskelig i starten, i hvert fall. 

Åh, jeg hater dette! 

Hi

Anonymkode: 4c852...b88

[Anonym bruker]

Min barndomskompis har sønnene sine slik, alle trives med det, de 2 største som er 15 og 11,5 år, minsten hans er der fra torsdag-søndag, de ukene brødrene er der, han skal være der 2 uker om gangen når han blir 6, de 2 største var rundt 11 og 7 når de skilte seg

Anonymkode: 0a082...162

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner flere som har 50/50 med gjennomtrygge og glade barn tvers igjennom.

Jeg kjenner også flere om har vært gjennom en konflikt hvor kontakten med far er holdt tilbake. Disse barne virker mer usikre, lett å se at de har gått glipp av noe viktig.

Typisk har fedre svært mye positivt å gi til barna ved 50/50. Ved mindre samvær blir kontakten mer som en kontaktperson eller som en besteforelder, ikke som en fullverdig forelder.

Anonymkode: adbeb...30d

Mine barn bor hos faren sin annenhver (lang) helg fra onsdag til søndag + en dag i uka når de hos meg i helgen. De har et tett og godt forhold til faren sin og ser i høyeste grad ham som en fullverdig forelder på linje med meg. Jeg vokste opp på den måten selv og har alltid hatt et spesielt nært og godt forhold til faren min, så det du skriver til slutt, stemmer på ingen måte alltid. Selv tror jeg barna mine har fått ro og trygghet ved å ha ett hjem, og samtidig opprettholde et nært og fint forhold til faren. Det var forøvrig hans ønske at vi skulle dele på denne måten, bare så det er sagt. 

Anonymkode: 49b39...489

[Anonym bruker]

Det ville være for lenge for mine på seks og ti, basert på ferieerfaring og hva de sier selv. Det fungerer godt med annenhver uke. 

Anonymkode: 213b1...c51