Dropper dere jobb om nære venner trenger dere?

[Anonym bruker]

Jeg har en nær venninne, min bestevenninne igjennom snart 20 år. Hun sliter så innmari nå, med selvmordstanker, depresjon, angst, kroppslige symptom som hun ikke kjenner igjen. Hun går til psykolog, men klarer ikke opne seg for psykologen sin, hun trenger hjelp til dette. Hun har spurt om jeg kan bli med henne til psykolog og lege i morgen og være hos henne. Jeg har egentlig dagvakt. 

Dette er som nevnt en nær venn, hun er alenemor for 3 barn og klarer snart ikke mer. Hun sier hun blir redd av sine egne tanker om selvmord og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun klarer ikke dusje, klarer ikke komme i gang med noen ting. Klarer ikke bestille legetime selv fordi hun er så langt nede. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 67629...a36

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en nær venninne, min bestevenninne igjennom snart 20 år. Hun sliter så innmari nå, med selvmordstanker, depresjon, angst, kroppslige symptom som hun ikke kjenner igjen. Hun går til psykolog, men klarer ikke opne seg for psykologen sin, hun trenger hjelp til dette. Hun har spurt om jeg kan bli med henne til psykolog og lege i morgen og være hos henne. Jeg har egentlig dagvakt. 

Dette er som nevnt en nær venn, hun er alenemor for 3 barn og klarer snart ikke mer. Hun sier hun blir redd av sine egne tanker om selvmord og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun klarer ikke dusje, klarer ikke komme i gang med noen ting. Klarer ikke bestille legetime selv fordi hun er så langt nede. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 67629...a36

Jeg vet ikke hvilken jobb du har eller hvordan mulighetene er for å ta fri, men jeg ville strikket meg langt for å hjelpe en venninne som sliter sånn som din. Kanskje du kan utgjøre en stor forskjell for henne! Om hun kan få hjelp av deg til å åpne seg for psykologen, hadde jeg blitt med henne. Hun ber om hjelp. Mange klarer ikke det, så håper du hjelper henne nå. 
Støttepersoner kan bety enormt for de som har det vanskelig. 

tenk om hun blir verre, og det plutselig en dag er for sent å hjelpe henne. 
Lykke til, og klem til deg. 

Anonymkode: 02d67...2c9

[Anonym bruker]

Jeg ville hjulpet. Hadde strukket meg svært langt i ett slikt alvorlig tilfelle som du nevner.

Anonymkode: 9c8cf...79c

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg gjort i din situasjon. Jeg har et godt forhold til sjefen og fikk ta to ukers ferie, på en dags varsel, for å ta meg av venninnen min.

Anonymkode: 30b4a...f43

[Anonym bruker]

Hadde selv spurt sjefen om velferdsperm, ferie eller en annen løsning for å hjelpe vennen min ja. 

Samtidig vær forsiktig så hun ikke blir avhengig av at du er der. Sakte men sikkert må hun klare det selv. 

Anonymkode: 630e3...2ac

[sug lut]

Det hadde jeg glatt gjort, ja.

[Anonym bruker]

Aldri vært i en situasjon hvor det har vært nødvendig, men jeg hadde stolt opp for en venninne i en slik situasjon ja. 

Anonymkode: 67710...c4c

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg stilt opp for ja. For egen regning, selvsagt. Med det mener jeg at jeg ikke hadde brukt egenmeldinger, men bedt om å få ubetalt fri el.l. 
 

Anonymkode: 20e32...4e5

[Anonym bruker]

I dette tilfellet hadde jeg hjulpet. Når en psykisk syk strekker ut en hånd så vil jeg alltid reagere, umiddelbart. Hadde tatt det opp med sjefen og vet jeg hadde fått en feriedag. Ellers hadde jeg prioritert jobb altså. 

Anonymkode: b72a0...7b8

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt sjefen, selv på kvelden, forklart situasjonen og sagt at jeg måtte ha fri. Da kunne han funnet en vikar. 
jeg tenker at i slike situasjoner MÅ alle hjelpe og her må sjefen gjøre innsats for at du skal få fri. 
 

slik du beskriver situasjonen så MÅ noen ta seg av barna oppi dette. Enten må noen flytte inn hos dem 24/7 en periode, ellers så må barna flytte til far til mor har kommet på beina igjen. Ingen barn skal behøve å være alene med en så syk mor. 
 

jeg har vært så syk. Heldigvis så mine venninner det. De sendte ungene til faren for en periode. Så flyttet de inn til meg, spurte ikke, de bare kom og sa at de skulle være her og hjelpe. Byttet litt på hvem som var her, men jeg var aldri alene. 
 

 Uten de hadde jeg aldri klart meg. Jeg er evig takknemlig for at de var her. Jeg var så utslitt og så dårlig at jeg sov i 4 døgn når jeg visste noen andre hadde kontroll og de ordnet noe å sove på hos legen. De ringte fastlegen min, som faktisk kom hjem til meg så jeg slapp komme på legekontoret. Nå hadde jeg en alvorlig sykdom og i tillegg en traumatisk opplevelse, men jeg klarte ikke ta tak i noe selv. Jeg orket ikke ringe noen, orket ikke forklare og orket heller ikke be om hjelp. Spurte noen om de kunne hjelpe med noe så klarte jeg ikke svare.

 

vær der for venninnen din slik du ville at hun skulle vært der for deg! (Og skjerm barna, send de bort en periode og la de heller ha korte samvær)

Anonymkode: 6d38e...a30

[Anonym bruker]

Jeg har en jobb der jeg enkelt kan bytte vakt, så jeg hadde nok byttet vakt for å kunne gjort dette. Har gjort det i flere sammenhenger når venner har trengt hjelp til noe. De fleste sliter når ting skjer på dagtid, og jeg kan enkelt ordne meg fri på dagtid. Får igjen i andre vennetjenester så ting går frem og tilbake. Jeg har store unger som bare er fornøyd om jeg jobber kveld i stede for da har de huset for seg selv, og det er ikke alltid like spennende hjemme med to unger som bare gjlr sine egene ting.

Anonymkode: c6bf3...256

[Anonym bruker]

Hadde selvfølgelig stilt opp, ikke noe å lure på!

Anonymkode: d477e...407

[FrkKværner]

Hadde ikke tvilt engang, for en nær venn hadde jeg selvfølgelig stilt opp. Har en bra sjef så ville forklart situasjonen og jeg tror det ville løst seg. 

[Anonym bruker]

Dette er vel en oppgave for slekta hennes ! En mor, søster eller lignende får jo lettere fri 

Anonymkode: c94da...e54

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er vel en oppgave for slekta hennes ! En mor, søster eller lignende får jo lettere fri 

Anonymkode: c94da...e54

Det er ikke alle som har et sånt forhold til sine slektninger at de vil kunne være til støtte i en slik situasjon... 

Det er heller ikke alle som bor i samme by som sine slektninger. 

Anonymkode: 20e32...4e5

[topaz]

Det hadde jeg lett gjort i en slik situasjon. Tok ubetalt fri for å være med i begravelse til venninna sin mor, og det kommer jeg til å gjøre igjen når den tid dessverre kommer for folk. 

[Anonym bruker]

Hadde det vert ok for jobben at jeg tok en dag uten lønn så ha. 

Hvis ikke så må du/hun tenke på annen hjelp. 

Evt legge seg inn på psyk for observasjon og hjelp. 

Anonymkode: ee8d1...b44

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt klart stilt opp ja. 

Da min bestevenninne som bor 1 time unna, hadde sin tredje SA, så kjørte jeg til henne, og ble med på sykehuset. Tok fri fra jobb, var en selvfølge at jeg gjorde det. 

Eneste er å passe på at det ikke blir en vane, og forventet at du alltid skal stille opp, og for mindre ting og. 

Anonymkode: 56fed...01f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er vel en oppgave for slekta hennes ! En mor, søster eller lignende får jo lettere fri 

Anonymkode: c94da...e54

Misunner de som har familie som stiller opp. Min mor er psykisk syk selv og vi har ingen kontakt, min bror har alltid vært skjør psykisk så ville aldri involvert han. Min far har aldri stilt opp som liten, vi er gode venner nå men det ville vært unaturlig. Mine venninner er min nærmeste familie.

 

 

Anonymkode: 9c8cf...79c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Tok fri fra jobb uten lønn, og har idag vært til lege, akuttpsykiatrisk, ordnet med søknader til NAV for å sikre inntekt fremover. 

Anonymkode: 67629...a36

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Tok fri fra jobb uten lønn, og har idag vært til lege, akuttpsykiatrisk, ordnet med søknader til NAV for å sikre inntekt fremover. 

Anonymkode: 67629...a36

Så godt hun har deg❤️🌹

Anonymkode: efd99...a08

[Merdee]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en nær venninne, min bestevenninne igjennom snart 20 år. Hun sliter så innmari nå, med selvmordstanker, depresjon, angst, kroppslige symptom som hun ikke kjenner igjen. Hun går til psykolog, men klarer ikke opne seg for psykologen sin, hun trenger hjelp til dette. Hun har spurt om jeg kan bli med henne til psykolog og lege i morgen og være hos henne. Jeg har egentlig dagvakt. 

Dette er som nevnt en nær venn, hun er alenemor for 3 barn og klarer snart ikke mer. Hun sier hun blir redd av sine egne tanker om selvmord og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun klarer ikke dusje, klarer ikke komme i gang med noen ting. Klarer ikke bestille legetime selv fordi hun er så langt nede. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 67629...a36

Ja, i den situasjonen hadde jeg bedt sjefen min om fri.

[Anonym bruker]

16 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg har en nær venninne, min bestevenninne igjennom snart 20 år. Hun sliter så innmari nå, med selvmordstanker, depresjon, angst, kroppslige symptom som hun ikke kjenner igjen. Hun går til psykolog, men klarer ikke opne seg for psykologen sin, hun trenger hjelp til dette. Hun har spurt om jeg kan bli med henne til psykolog og lege i morgen og være hos henne. Jeg har egentlig dagvakt. 

Dette er som nevnt en nær venn, hun er alenemor for 3 barn og klarer snart ikke mer. Hun sier hun blir redd av sine egne tanker om selvmord og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun klarer ikke dusje, klarer ikke komme i gang med noen ting. Klarer ikke bestille legetime selv fordi hun er så langt nede. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 67629...a36

Ja det hadde jeg. må ta av ferien,men de gangene jeg har stilt opp for andre har det virkelig vert verdt det

Anonymkode: dee60...023

[Anonym bruker]

I den situasjonen hadde jeg gjort det, ja. 

men nå kommer det jo litt ann på hva slags jobb du har osv..

Anonymkode: 8ed3f...08e

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Misunner de som har familie som stiller opp. Min mor er psykisk syk selv og vi har ingen kontakt, min bror har alltid vært skjør psykisk så ville aldri involvert han. Min far har aldri stilt opp som liten, vi er gode venner nå men det ville vært unaturlig. Mine venninner er min nærmeste familie.

 

 

Anonymkode: 9c8cf...79c

Litt ironisk. Du misunner de som har familie som stiller opp - implisitt klager du over at du selv ikke har det. Samtidig stiller du selv ikke opp for din psykisk syke mor.

Anonymkode: 051ca...0b0