Hva er ditt spenn mellom rik og fattig?

[Anonym bruker]

Kanskje litt rar oversikt, men jeg lurer på om det er vanlig å ha vært i begge ender? Altså, hva er det fattigste du har vært? Og det rikeste? Og hvor er du nå?

Jeg har vokst opp med fattig alenemor og var fattig student. Har fått en hundrelapp til å strekke til all mat for en hel uke. Opplevd å stoppe strømper og reparere klær fordi jeg ikke har hatt råd til nye osv, hatt mange søvnløse netter pga. mangel på penger. Nå er jeg vel på grensen til rik. Er gift og vi har rundt 1,7 mill i inntekt, ingen lån og noen millioner "på bok" (fond, aksjer). Er fortsatt uvandt, selv om vi har hatt det romslig i flere år, er akkurat som om fattige meg ikke helt klarer å omstille seg. 

Anonymkode: f35d9...348

[Anonym bruker]

Det er ikke bare penger du har eller din inntekt. Men evnen til å skaffe penger eller folk du har rundt deg.

 

Anonymkode: 9af77...2ab

[Anonym bruker]

Vokst opp med alenemor som prioriterte seg selv og ikke oss barna. Hun fikk brus, røyk og klær og spiste take away på jobb hver dag (jobba stort sett 10-20). Vi var hjemme uten mat, og måtte ordne oss selv. 
det har resultert i at jeg skjemmer bort barna mine noe voldsomt. Da jeg traff mannen hadde vi rundt 80.000 i mnd og ikke så mye ut. Da fikk ungene alt, i panikk over alt jeg gikk glipp av. Nå har vi normale inntekter, nok gjeld, men har så vi klarer oss. 

Anonymkode: ddae9...193

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp omtrent uten noe, har levd på lite gjennom studietiden og i etableringsfasen. Nå er jeg gift på 25. året, vi tjener en drøy million og har hus, hytte og to biler. Vi har lån og vi har lite oppspart, men vi har det bra. Jeg vet også at jeg kommer til å arve litt, så føler meg trygg.

Anonymkode: 7a534...43d

[Anonym bruker]

Har hatt det så ille at jeg fikk hjelp av min mor til å kjøpe mat. Da hadde vi ikke barn. 
ellers har vi hatt mange år der vi måtte snu hver krone. Vi har det greit nå, kan skjemme bort både barna og oss, men vi sparer også en god del. 

Anonymkode: 46319...18a

[Himmel og hav]

Jeg har vokst opp i en familie uten penger til overs. Det strakk til det som trengtes, men det var sjelden noe nytt å få. Vi arva, fikk omsydd og hjemmesydd tøy, og det var sjelden noe utskeielser av noe slag. Vi var kanskje ikke fattige, for vi mangla ingenting, men mamma og pappa måtte være sparsommelige. Som student hadde jeg det trangt. Sto i matbutikken og tella på kronene om jeg hadde råd til servelat og kom fram til at det fikk være. Jeg betalte alltid husleie og strøm, men det var i perioder veldig lite til overs. Så fulgte noen år med jobb med lav inntekt og litt høy husleie, og det var ikke stort å rutte med da heller. Jeg ble kjempeflink til å handle og lage rimelig mat og til å finne ting på salg. Så traff jeg mannen min, vi fikk to inntekter, samt at han tjente bedre enn meg, og vi har det særdeles romslig økonomisk, men inni hodet mitt er jeg fortsatt sparsommelig. Det sitter langt inne å bruke f.eks 1 500,- på ny vinterjakke, selv om den gamle er utslitt, for jeg tenker alltid at jeg kan vente til våren og håpe at den er på salg. Tror det er greit, jeg, å ikke bruke penger så lett. Jeg ser jo hvordan det går med en del av de som ikke vøler penger.  

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Himmel og hav skrev:

Jeg har vokst opp i en familie uten penger til overs. Det strakk til det som trengtes, men det var sjelden noe nytt å få. Vi arva, fikk omsydd og hjemmesydd tøy, og det var sjelden noe utskeielser av noe slag. Vi var kanskje ikke fattige, for vi mangla ingenting, men mamma og pappa måtte være sparsommelige. Som student hadde jeg det trangt. Sto i matbutikken og tella på kronene om jeg hadde råd til servelat og kom fram til at det fikk være. Jeg betalte alltid husleie og strøm, men det var i perioder veldig lite til overs. Så fulgte noen år med jobb med lav inntekt og litt høy husleie, og det var ikke stort å rutte med da heller. Jeg ble kjempeflink til å handle og lage rimelig mat og til å finne ting på salg. Så traff jeg mannen min, vi fikk to inntekter, samt at han tjente bedre enn meg, og vi har det særdeles romslig økonomisk, men inni hodet mitt er jeg fortsatt sparsommelig. Det sitter langt inne å bruke f.eks 1 500,- på ny vinterjakke, selv om den gamle er utslitt, for jeg tenker alltid at jeg kan vente til våren og håpe at den er på salg. Tror det er greit, jeg, å ikke bruke penger så lett. Jeg ser jo hvordan det går med en del av de som ikke vøler penger.  

Ja, det er nettopp sånn jeg også har det! Måtte f.eks. ha ny bukse og fant en jeg likte, men steilet da jeg så at den kostet 600 kr. Før var alt over 200 kr helt utenkelig å betale for en bukse, nå kan i teorien kjøpe fem bukser til over 1000 kr stykk uten at det påvirker økonomien en gang, og mer til, men jeg får meg liksom ikke til det. Endte opp med buksen til 600 kr, vet til og med at det ikke er sååå dyrt, men det føles fortsatt litt uggent å betale så mye for bare en bukse. 

Er litt flinkere med mat da, å ikke overtenke altså, selv om det også der tok litt tid å venne seg til at det går greit å f.eks. kjøpe parmesan og den gode, men dyre, appelsinjuicen 😅

HI

Anonymkode: f35d9...348

[amandine]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er nettopp sånn jeg også har det! Måtte f.eks. ha ny bukse og fant en jeg likte, men steilet da jeg så at den kostet 600 kr. Før var alt over 200 kr helt utenkelig å betale for en bukse, nå kan i teorien kjøpe fem bukser til over 1000 kr stykk uten at det påvirker økonomien en gang, og mer til, men jeg får meg liksom ikke til det. Endte opp med buksen til 600 kr, vet til og med at det ikke er sååå dyrt, men det føles fortsatt litt uggent å betale så mye for bare en bukse. 

Er litt flinkere med mat da, å ikke overtenke altså, selv om det også der tok litt tid å venne seg til at det går greit å f.eks. kjøpe parmesan og den gode, men dyre, appelsinjuicen 😅

HI

Anonymkode: f35d9...348

Jeg har også hatt det på samme måte i oppveksten og i voksenlivet. Jeg har ingen stor garderobe i dag, men det jeg har er relativt dyre ting. Ofte kjøpt på salg, riktignok, og jeg har ting som varer. Jeg håper det er en måte å leve på som jeg kan føre videre til barna.

[Anonym bruker]

Føler at jeg er både rik og fattig akkurat nå, jeg. Har eget hus, ny bil, lavt lån og 350.000 i banken.
 

Men jobber freelance; så jeg blir aldri «økonomisk trygg». Tjener under 250.000 i året. Kjøper omtrent aldri klær, men spiser godt og velger mat av høy kvalitet. 

Anonymkode: f33c9...468

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært fattig, men jeg måtte prioritere hardt det første året jeg studerte. Da var jeg så ung at jeg ikke fikk studielån på grunn av mine foreldres "formue". Samtidig hadde de minimalt med penger tilgjengelig da aløe pengene var bundet i bedriften de eide. Jeg husker jeg hadde 20.000 som måtte holde i 10 et skoleår og 16.500 gikk til å betale for billigste internatrom (dobbeltrom med do og dusj i kjelleren). Det var ikke snakk om at jeg hadde penger til toget så jeg måtte bestandig haike når jeg skulle hjem i helgene, men egentlig hadde jeg alt jeg trengte på internatet så det var helt greit.

Nå er jeg rik. Vi har en formue på ca 20 millioner. Det er mye mer enn vi har bruk for. Selv om vi har penger bruker vi ikke så veldig mye.

Anonymkode: 734bf...fe9

[Anonym bruker]

Har vært ganske rik (hatt penger investert og på sparekonto), men har vært fattig og pådratt meg mye gjeld de siste årene. Er i ferd med å stable meg økonomisk på bena igjen, men det vil ta tid.

Anonymkode: 7e01c...a2d