Vurderer å bli fosterhjem, men..

[Anonym bruker]

Vi har hjemmeboende barn på 4 og 7 år hvorav eldste er på autismespekteret. Riktignok ikke langt uti spekteret, men nok til at han trenger spesialundervisning og visse rutiner i hverdagen.

Vi har min familie og mine venner i umiddelbar nærhet og god råd, samt tid og plass til et barn til. Vil vi i det heletatt bli vurdert til dette?

 

(Ja, jeg skal spørre bufdir og. Men lurte og på om noen her visste noe)

Anonymkode: 95846...303

[Anonym bruker]

Alle barn trenger forskjellige hjem, og alle hjem trenger forskjellige barn. 

Anonymkode: fa34d...747

[Anonym bruker]

Dette er noe dere må virkelig tenke gjennom grundig. Jeg har jobbet i mange år med barnevern og også vært veileder for ulike beredskapshjem. Det man dessverre ser spesielt siste tiden er at disse barna har som regel store utfordringer og det kreves utrolig mye å stå i dette. Ofte strever de med å inngå i relasjoner med andre og da kan det være utfordring med deres eldste som også har sine utfordringer. 

Tenker dere må være åpne med Bufetat om alt så får dere forhåpentligvis hjelp til å ta riktig beslutning.

Anonymkode: 12ec8...805

[Anonym bruker]

Tenker det kan bli vanskelig å imøtekomme behovene til et autistisk barn, samtidig som dere skal håndtere et barn som muligvis har traumer/opplevd seksuelle overgrep/ vold osv. Disse barna trenger ikke bare tak over hodet, de trenger tett og grundig oppfølging. 

Endel barn vil ikke bli plassert i familier hvor det er andre barn under 12 år, til og med.

Anonymkode: d0a28...e73

[Anonym bruker]

Tror jeg ville ventet om jeg var dere.... om dere skal/vil bli nå hadde jeg hvertfall ikke tatt ett barn på over 1 år. Husk at barnet dere får kan ha store utfordringer og dere må påregne mye oppfølging. Møter med barnevernet, foreldrene til barnet (samvær) osv. Tenk godt gjennom om du synes det er ok å frata barna dine såpass mye oppmerksomhet og tid, og samtidig om du synes det er ok for de å vokse opp med barnevern og tilsynsførere på stadige besøk. 

Anonymkode: 60132...841

[Anonym bruker]

Hadde vært veldig skeptisk, har selv en sønn med Asperger, og det har jo blitt verre de siste årene, og mye mindre han tåler. Han er 14 år nå. Han er yngste, har en eldre søster på 19 år, og her hjemme er det veldig rolig og stille, aldri krangling osv, og det trenger han. Han blir jo veldig sliten av skolen, og trenger da og komme hjem og ha det rolig der, og slappe av. 

Anonymkode: 5ff69...7ac

[Anonym bruker]

Aldri i livet. Både fordi et fosterbarn trenger enormt mye og fordi dere mest sannsynlig ikke har nådd «toppen» av utfordringer med eget barn. Tenker da på det sosiale rundt eget barn, hvor vennskap vil bli vanskeligere når forskjellene blir større når de vokser til. Skolen vil kreve mye, pubertet.. Fosterbarn er ikke noe man kan prøve ut, det er permanent. 

Anonymkode: 6e2de...681

[Anonym bruker]

Ville også vært forsiktig med dette.

En i min omgangskrets hadde fosterbarn med mye bagasje fra før av. Da de fikk et etterlengtet "hjemmelaget" barn så måtte faktisk fosterbarnet flytte for det ble alt for mye for dem å hanskes med.

Får helt vondt inni meg av det, selv om jeg forstår at avgjørelsen satt svært langt inne.

Anonymkode: 94344...a5c

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn, hvorav eldste på 7 er på spekteret. Både mannen og jeg har hatt lyst å ta inn et fosterbarn, men når vi ser hvor mye særskilte behov faktisk må følges opp er det fornuftige valget ikke å gjøre det. Selvsagt kommer det også an på deres kapasitet; noen er tilsynelatende supermennesker, men her må jeg være så ærlig å si at de vanskelige periodene sliter både på søsken og oss foreldre som par. Og enda har ikke morroa med pubertet startet. Her snakker vi "kun" aspergers, og intuisjonen min sier meg dere er omtrent på samme sted. Ville vært forsiktig enda om jeg var dere, men hold på tanken og ta den frem igjen når deres egne barn er blitt eldre og dere ser hvordan den på spekteret takler ungdomstid og tiden som ung voksen. Det vil alltid være behov for fosterhjem, men i første omgang har dere ansvar for deres egne. 

Anonymkode: 89a96...60b

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svarene deres ❤️ Jeg syntes det var greit å lufte det her blandet «vanlige», men et lite utvalg av «hvermannsen» i tillegg til bufdir  Bufdir sier forsåvidt det samme. Men var fint å få det drøftet her og  Vi venter i noen år til vi se hva ungdomsårene bringer

Anonymkode: 95846...303

[FrkKværner]

Hva med å starte som avlastningshjem? Ha ett barn på avlastning en/flere helger i mnd? Så får dere kjenne litt på hvordan det er. 

[Anonym bruker]

Jeģ synes du skal høre hva de mener. Kanskje det kan fungere fint med en ngdom som ikke trenger dere i så mange år for eksempel. 

Jeg aner ikke hvordan det vurderes da, men dere taper jo ikke noe på å spørre.

Anonymkode: 18c3b...b14

[Anonym bruker]

Nei, nei, nei. Vent til dine barn er voksne. 

Anonymkode: cd99b...ba9