Anonym bruker Skrevet 16. februar 2020 #1 Del Skrevet 16. februar 2020 Jeg har vært sammen med mannen i 20 år. I løpet av disse årene har det vært gode og dårligere perioder. Han har sviktet meg i noen tøffe perioder på grunn av egen psyke. Vi sliter litt med kommunikasjon til tider og han har også kommunikasjonsproblemer med egen familie. Han var også utro en gang for flere år siden. Vi kan fortsatt ha det morsomt sammen, sexen er bra selv om jeg ønsker mindre nå og oftest er vi enige om viktige ting. Det siste 3/4 året har jeg innsett at følelsene mine har kjølnet veldig. Jeg vet ikke når det skjedde, men knytter det til en spesiell episode da han mistet besinnelsen med ett av barna våre på et veldig lite heldig tidspunkt. Han har et sinnemestringsproblem som han har jobbet mye med, og blitt bedre, men fortsatt kan det glippe. Utenom det er han en fin far, men disse episodene har slitt på følelsene mine for han. Jeg vurderer det ikke slik at jeg tror de har det bedre uten han, men jeg opplever at JEG er bedre med dem når han ikke er her. Jeg trekker meg ut på siden og lar han styre på med barna i hverdagen, for da opplever jeg at det blir mindre friksjon og kjefting. Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: ec7f6...7f1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2020 #2 Del Skrevet 16. februar 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg har vært sammen med mannen i 20 år. I løpet av disse årene har det vært gode og dårligere perioder. Han har sviktet meg i noen tøffe perioder på grunn av egen psyke. Vi sliter litt med kommunikasjon til tider og han har også kommunikasjonsproblemer med egen familie. Han var også utro en gang for flere år siden. Vi kan fortsatt ha det morsomt sammen, sexen er bra selv om jeg ønsker mindre nå og oftest er vi enige om viktige ting. Det siste 3/4 året har jeg innsett at følelsene mine har kjølnet veldig. Jeg vet ikke når det skjedde, men knytter det til en spesiell episode da han mistet besinnelsen med ett av barna våre på et veldig lite heldig tidspunkt. Han har et sinnemestringsproblem som han har jobbet mye med, og blitt bedre, men fortsatt kan det glippe. Utenom det er han en fin far, men disse episodene har slitt på følelsene mine for han. Jeg vurderer det ikke slik at jeg tror de har det bedre uten han, men jeg opplever at JEG er bedre med dem når han ikke er her. Jeg trekker meg ut på siden og lar han styre på med barna i hverdagen, for da opplever jeg at det blir mindre friksjon og kjefting. Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: ec7f6...7f1 Slutte å skjerme mannen og slutte å dille og dulle med ham som om han var et evneveikt barn. Han må selv ta ansvar for hvordan han påvirker sine nærmeste. Anonymkode: 8d192...7b6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå