Hva ville dere ha gjort immun situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen i 20 år. I løpet av disse årene har det vært gode og dårligere perioder. Han har sviktet meg i noen tøffe perioder på grunn av egen psyke. Vi sliter litt med kommunikasjon til tider og han har også kommunikasjonsproblemer med egen familie. Han var også utro en gang for flere år siden. Vi kan fortsatt ha det morsomt sammen, sexen er bra selv om jeg ønsker mindre nå og oftest er vi enige om viktige ting.

 

Det siste 3/4 året har jeg innsett at følelsene mine har kjølnet veldig. Jeg vet ikke når det skjedde, men knytter det til en spesiell episode da han mistet besinnelsen med ett av barna våre på et veldig lite heldig tidspunkt. Han har et sinnemestringsproblem som han har jobbet mye med, og blitt bedre, men fortsatt kan det glippe. Utenom det er han en fin far, men disse episodene har slitt på følelsene mine for han. Jeg vurderer det ikke slik at jeg tror de har det bedre uten han, men jeg opplever at JEG er bedre med dem når han ikke er her. Jeg trekker meg ut på siden og lar han styre på med barna i hverdagen, for da opplever jeg at det blir mindre friksjon og kjefting. 
 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: ec7f6...7f1

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært sammen med mannen i 20 år. I løpet av disse årene har det vært gode og dårligere perioder. Han har sviktet meg i noen tøffe perioder på grunn av egen psyke. Vi sliter litt med kommunikasjon til tider og han har også kommunikasjonsproblemer med egen familie. Han var også utro en gang for flere år siden. Vi kan fortsatt ha det morsomt sammen, sexen er bra selv om jeg ønsker mindre nå og oftest er vi enige om viktige ting.

 

Det siste 3/4 året har jeg innsett at følelsene mine har kjølnet veldig. Jeg vet ikke når det skjedde, men knytter det til en spesiell episode da han mistet besinnelsen med ett av barna våre på et veldig lite heldig tidspunkt. Han har et sinnemestringsproblem som han har jobbet mye med, og blitt bedre, men fortsatt kan det glippe. Utenom det er han en fin far, men disse episodene har slitt på følelsene mine for han. Jeg vurderer det ikke slik at jeg tror de har det bedre uten han, men jeg opplever at JEG er bedre med dem når han ikke er her. Jeg trekker meg ut på siden og lar han styre på med barna i hverdagen, for da opplever jeg at det blir mindre friksjon og kjefting. 
 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: ec7f6...7f1

Slutte å skjerme mannen og slutte å dille og dulle med ham som om han var et evneveikt barn. Han må selv ta ansvar for hvordan han påvirker sine nærmeste.

Anonymkode: 8d192...7b6