Har du blitt skuffa av noen i det siste? Hvorfor?

[Anonym bruker]

Jeg er skuffa over flere. Hadde bursdag for ei uke siden. Venninna mi snakka i lang tid om at ho skulle ta meg med ut for og spise på bursdagen min, fylte rundt tall. Venta på invitasjonen men fikk aldri noen. For do dager siden skreiv ho til meg på messenger. Lurte på om ho ikke skulle få servert middag hos meg snart. Har liksom glemt hele greia. 

Har ei venninne som sa at ho skulle hjelpe meg med et prosjekt. Spurde ho ikke det var ho som foreslo det sjøl. Takka ja til det og sa til ho at ho måtte si fra til meg når det passa. Hørte ikke no. Spurde forsiktig for ei uke siden da svarte ho bare unnvikende. 

Søstera mi har sagt at ho skal invitere på middag i to måneder nå. Føler aldri opp. Ho er her hele tida. 

Turbulent med mannen om dagen. Ringte til venninna mi fordi at jeg trengte å snakke litt og få litt trøst. Ho var opptatt men sa ho skulle ringe meg opp att. Ringte aldri tilbake. Sendte ho mel å spurde når ho kunne snakke å da sa ho i morgen. Ringte ho men ho svarte ikke. Har alltid stilt opp for ho mens ho ikke bryr seg tilbake virker det som. 

Fortalde bror min noe som jeg ikke ville at svigerinna skulle få vite. Han lova meg at det ikke skulle skje. Finner ut forrige uke at han har fortalt svigerinna mi alt. 

Forlanger ikke mye av folk men jeg blir skuffa når jeg alltid for så mye og får så lite tilbake når jeg trenger noe sjøl. 

Anonymkode: 927b8...029

[Anonym bruker]

Du har blitt en dørmatte i alle dine relasjoner. Snu på flisa! Når venninna lover deg en tur på byen på bursdagen og deretter spør om hun ikke skal få middag: arrester henne! Si «du, ærlig talt, dette var ikke avtalen!» Og det samme kan du si til broren din! 
Hun som tilbød seg å hjelpe: ikke overlat til henne å ringe når det passer, sett en dato og et klokkeslett med det samme! Ring dem opp hvis de uteblir og si «hei, nå sitter jeg og venter på deg, vi har en avtale idag!»
Du vil bli skuffa resten av livet hvis du fortsetter med «unnskyld at jeg er til»-holdningen. 

Anonymkode: 14a5d...19a

[Anonym bruker]

Ja, har kjent på skuffelse opptil flere ganger den siste tiden, men jeg plasserer stort sett skylden for skuffelsen hos meg selv, da. Hvis jeg blir fortalt eller "lovet" noe som ikke følges opp, er det som oftest forståelig nok. Typisk har jeg da, uten å egentlig mene det, satt vedkommende i en situasjon der vedkommende typisk synes synd på meg og derfor lover mer enn vedkommende egentlig ønsker. Forsøker heller å ta lærdom av det til neste gang, for som oftest har jeg ikke vanskeligheter med å forstå hvorfor "lovnaden" ikke blir fulgt opp. 

Skuffelse er som oftest synonymt med avvisning for meg, og den avvisningen kommer naturligvis for en grunn. Det er ikke ønskelig for meg å presse mennesker til å ha en annen relasjon til meg enn den de selv ønsker å ha. Det er jo egentlig ikke verre enn at jeg definerer relasjonen vår på nytt og for eksempel lar være å søke støtte hos akkurat den personen, dersom skuffelsen går på det. At jeg har misforstått relasjonen er ingen andres feil enn min, og derfor tilhører det virkelig sjeldenhetene at jeg meddeler min skuffelse. 

Kan jo virke som om din oppfatning av de ovennevnte vennskapene ikke samsvarer med deres oppfatning. 

Anonymkode: 9aad8...955

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, har kjent på skuffelse opptil flere ganger den siste tiden, men jeg plasserer stort sett skylden for skuffelsen hos meg selv, da. Hvis jeg blir fortalt eller "lovet" noe som ikke følges opp, er det som oftest forståelig nok. Typisk har jeg da, uten å egentlig mene det, satt vedkommende i en situasjon der vedkommende typisk synes synd på meg og derfor lover mer enn vedkommende egentlig ønsker. Forsøker heller å ta lærdom av det til neste gang, for som oftest har jeg ikke vanskeligheter med å forstå hvorfor "lovnaden" ikke blir fulgt opp. 

Skuffelse er som oftest synonymt med avvisning for meg, og den avvisningen kommer naturligvis for en grunn. Det er ikke ønskelig for meg å presse mennesker til å ha en annen relasjon til meg enn den de selv ønsker å ha. Det er jo egentlig ikke verre enn at jeg definerer relasjonen vår på nytt og for eksempel lar være å søke støtte hos akkurat den personen, dersom skuffelsen går på det. At jeg har misforstått relasjonen er ingen andres feil enn min, og derfor tilhører det virkelig sjeldenhetene at jeg meddeler min skuffelse. 

Kan jo virke som om din oppfatning av de ovennevnte vennskapene ikke samsvarer med deres oppfatning. 

Anonymkode: 9aad8...955

Det var da en veldig negativ fortolkning av andre mennesker. Kan det ikke f eks noen ganger ha å gjøre med at din timing og deres timing ikke helt samsvarer? 

Anonymkode: 14a5d...19a

[Anonym bruker]

Ja søsteren min! Hun lover hver gang hun kommer på besøk at hun kan klippe sønnen min det blir aldri noe av. Når jeg prøver å spørre forsiktig om du kan klippe han nå så blir hun sur og irritert å sier "ikke akkurat nå da! Jeg kan gjøre det senare idag". Men det blir aldri noe av. Hun hadde også lovet at hun skulle klippe han på lillejulaften så han ble fin til julaften. Det ble selvsagt ikke noe av å det endte med at vi måtte dra til frisøren på julaften for å klippe han! Utrolig irriterende! Er jo hun selv som alltid lover at hun kan klippe han den og den dagen,men likevel skjer det ikke.

Anonymkode: 24a70...d7b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, har kjent på skuffelse opptil flere ganger den siste tiden, men jeg plasserer stort sett skylden for skuffelsen hos meg selv, da. Hvis jeg blir fortalt eller "lovet" noe som ikke følges opp, er det som oftest forståelig nok. Typisk har jeg da, uten å egentlig mene det, satt vedkommende i en situasjon der vedkommende typisk synes synd på meg og derfor lover mer enn vedkommende egentlig ønsker. Forsøker heller å ta lærdom av det til neste gang, for som oftest har jeg ikke vanskeligheter med å forstå hvorfor "lovnaden" ikke blir fulgt opp. 

Skuffelse er som oftest synonymt med avvisning for meg, og den avvisningen kommer naturligvis for en grunn. Det er ikke ønskelig for meg å presse mennesker til å ha en annen relasjon til meg enn den de selv ønsker å ha. Det er jo egentlig ikke verre enn at jeg definerer relasjonen vår på nytt og for eksempel lar være å søke støtte hos akkurat den personen, dersom skuffelsen går på det. At jeg har misforstått relasjonen er ingen andres feil enn min, og derfor tilhører det virkelig sjeldenhetene at jeg meddeler min skuffelse. 

Kan jo virke som om din oppfatning av de ovennevnte vennskapene ikke samsvarer med deres oppfatning. 

Anonymkode: 9aad8...955

Enig i mye av det du skriver. Har hatt en ganske kraftig virkelighetsorientering i løpet av de siste to årene. Virkelig fått erfare hvor liten betydning jeg har hatt i noe som jeg har sett på som gode relasjoner. For å unngå flere skuffelser har jeg trukket meg tilbake. Har ikke noe ønske om å trenge meg på noen.

Anonymkode: f2a68...ac8