Hva kan vi si?

[Anonym bruker]

Mannen har en kamerat. En fin, hyggelig fyr, men han klarer ikke å styre penger. I alle år har han spurt om å få låne litt av mannen. 200,-, 500,- 1000,-. Aldri noe større beløp enn det, og han har alltid betalt tilbake, men har gjerne spurt igjen neste måned. Så giftet han seg i sommer med ei dame, og vi tenkte at nå ble det sikkert mer styr på økonomien, men det har blitt verre. Ingen av dem har økonomisk sans. De er begge i jobb, lavtlønnsyrker, men de bruker penger som om de tjente 4 gangen av det de gjør, under mottoet "noe må vi jo unne oss". De bestiller hotellsuite for en helg på hotell en mil hjemmefra, de går ut og spiser flere ganger i uka, bestiller champis på byen og reiser til syden. Og så ringer han og spør om å låne penger til strømregning, legeregning, til mat osv. Mannen har prøvd å gi råd, bedt han kontakte rådgiver hos banken eller nav for å få hjelp til et budsjett, men han mener at han ikke trenger det, for hver gang lønna kommer, så er han rik. I går fortalte han at de skal ha barn, og at kona ikke trives på jobben, så hun har tenkt å si opp før 1. mars. Dvs at hun ikke får foreldrepenger, men det mente han at ikke var noe problem. Det kommer jo ikke til å gå rundt. Hva sier vi?

Anonymkode: 68bfb...137

[Anonym bruker]

Dere sier nei til å låne dem penger.

Anonymkode: a2bc6...88d

[Anonym bruker]

Slutt å støtte opp under problemet, med å sponse de.

Anonymkode: ccd11...6dc

[Anonym bruker]

Det er ikke så mye en kan si til sånne mennesker, de endrer seg ikke. De søker nok også sine like, for en sånn person vil ikke kunne trives i et forhold med noen som har kontroll på økonomien og faktisk sier nei når de ikke har råd...

Mamma og pappa er sånn begge to, jeg har vokst opp med stadige flyttinger, hus på tvangssalg, strøm som har blitt skrudd av osv. Men mamma og pappa har alltid brukt penger som fulle sjømenn, mest til seg selv, biler, mat og slike ting. De tjente begge helt ok, men hadde null styring, og det var aldri penger igjen til oss ungene.

De ble skilt og begge giftet seg på nytt. Mamma er nå gift med et annet økonomisk surrehode. De er begge pensjonister, belånt til pipa og bruker hele tiden mer enn de har. Jeg skjønner ikke at det er mulig. De får ikke mer refinansiering i banken, så nå er de på "tiggerferd" hos barna sine, vil låne penger med sikkerhet i barna sine boliger. Ingen hemninger, og dritsure når barna sier nei.

Det er ikke mulig å endre sånt, noen dør fattiger, belånt til pipa og helt uten økonomisk styring, de kommer seg aldri ovenpå, betaler aldri ned gjeld osv, bare lever over evne livet gjennom

Dere må bare ta de som de er. De kan jo ha andre gode egenskaper.

Anonymkode: 23393...b20

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slutt å støtte opp under problemet, med å sponse de.

Anonymkode: ccd11...6dc

Dette. Ved å stadig "hjelpe" mannen ut av krisene sine så lærer han aldri å prioritere, fordi det alltid er penger tilgjengelig.

Ville sagt til ham at nå som de skal bli foreldre så MÅ de begynne å prioritere hva de bruker penger på. Og så ville jeg utfordret dem til å leve kun på hans lønn i tre måneder og se hvor tøft det blir - så får de smake litt på hvordan det blir når hun slutter i jobb og skal gå hjemme med barn. Dette ville jeg sagt før han rekker å spørre dere om penger neste gang.

 

Anonymkode: 63cc5...c7c

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere sier nei til å låne dem penger.

Anonymkode: a2bc6...88d

Mannen sa stopp for et halvt år siden, og har gitt beskjed om at han ikke kommer til å låne ham mer penger. Allikevel kommer spørsmålet hver måned. Det virker som om alt kommer som en overraskelse på ham. Ups, der kom det en strømregning. Ups, der kom forsikringa... 

Anonymkode: 68bfb...137

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke så mye en kan si til sånne mennesker, de endrer seg ikke. De søker nok også sine like, for en sånn person vil ikke kunne trives i et forhold med noen som har kontroll på økonomien og faktisk sier nei når de ikke har råd...

Mamma og pappa er sånn begge to, jeg har vokst opp med stadige flyttinger, hus på tvangssalg, strøm som har blitt skrudd av osv. Men mamma og pappa har alltid brukt penger som fulle sjømenn, mest til seg selv, biler, mat og slike ting. De tjente begge helt ok, men hadde null styring, og det var aldri penger igjen til oss ungene.

De ble skilt og begge giftet seg på nytt. Mamma er nå gift med et annet økonomisk surrehode. De er begge pensjonister, belånt til pipa og bruker hele tiden mer enn de har. Jeg skjønner ikke at det er mulig. De får ikke mer refinansiering i banken, så nå er de på "tiggerferd" hos barna sine, vil låne penger med sikkerhet i barna sine boliger. Ingen hemninger, og dritsure når barna sier nei.

Det er ikke mulig å endre sånt, noen dør fattiger, belånt til pipa og helt uten økonomisk styring, de kommer seg aldri ovenpå, betaler aldri ned gjeld osv, bare lever over evne livet gjennom

Dere må bare ta de som de er. De kan jo ha andre gode egenskaper.

Anonymkode: 23393...b20

Kjenner at jeg bekymrer meg for at de skal ha barn som vokser opp med sånt pengekaos rundt seg. Hvordan påvirket det deg som barn? Har du blitt av samme slaget eller stikk motsatt?

Anonymkode: 68bfb...137

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner at jeg bekymrer meg for at de skal ha barn som vokser opp med sånt pengekaos rundt seg. Hvordan påvirket det deg som barn? Har du blitt av samme slaget eller stikk motsatt?

Anonymkode: 68bfb...137

Jeg har klart meg selv økonomisk siden jeg var 13, tatt barnevaktjobber og etterhvert andre jobber. Har ikke fått noe hjemme.

Så jeg har blitt stikk motsatt, alltid kontroll, alltid en buffer, aldri betalt noe for sent, aldri hatt så mye som en purring og ihvertfall ikke betalingsanmerkninger. Barnas behov går langt foran mine, og de har aldri manglet noen ting.

Det har nesten blitt litt for ekstremt i andre retningen, fikk nesten panikk da mannen ville starte for seg selv  Bare tanken på å ikke få lønn fra noen andre helt sikkert hver måned fikk meg til å steile... Han har nå drevet for seg selv i nesten 10 år og klarer seg veldig fint, så jeg har nok roet meg litt med årene, men jeg har helt angst for å havne i et sånt uføre som foreldrene mine alltid har vært i (uten at det plager dem nevneverdig da)

Anonymkode: 23393...b20

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner at jeg bekymrer meg for at de skal ha barn som vokser opp med sånt pengekaos rundt seg. Hvordan påvirket det deg som barn? Har du blitt av samme slaget eller stikk motsatt?

Anonymkode: 68bfb...137

Mine foreldre var også sånn. De har stadig måttet låne penger av meg helt siden jeg begynte å sitte barnevakt i 12-årsalderen. Jeg har også blitt helt motsatt, har full kontroll til enhver tid og er veldig forsiktig med penger.

Jeg tror ikke det påvirket meg så mye ellers, sånn i oppveksten. Jeg trodde alle hadde det sånn. De fant alltid en løsning, så jeg var aldri redd for at vi ikke skulle klare oss eller noe.

Anonymkode: ee79b...ef7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre var også sånn. De har stadig måttet låne penger av meg helt siden jeg begynte å sitte barnevakt i 12-årsalderen. Jeg har også blitt helt motsatt, har full kontroll til enhver tid og er veldig forsiktig med penger.

Jeg tror ikke det påvirket meg så mye ellers, sånn i oppveksten. Jeg trodde alle hadde det sånn. De fant alltid en løsning, så jeg var aldri redd for at vi ikke skulle klare oss eller noe.

Anonymkode: ee79b...ef7

Jeg husker forresten at jeg lagde mitt eget regnskap og budsjett da jeg var 13. Foreldrene mine lo av meg og syntes det var tåpelig, men jeg syntes det virket stressende å ha det sånn som dem, så jeg ville ha kontroll. Jeg fikk egen brukskonto da og betalte mine egne regninger i nettbanken (hobbyer, bøker, klær osv) og skrev opp alt sammen for å ha oversikt.

Anonymkode: ee79b...ef7