En vanskelig situasjon

[Anonym bruker]

Like før jul fikk en venninne av meg svar på fertilitetsutredningen hun og mannen har gjennomgått. Det viste seg dessverre at hun ikke kan få barn. Helt siden vi var ferdige med studiene og flyttet hjem har de prøvd, men hun har aldri blitt gravid. Til slutt kjente de på tidspresset og søkte hjelp, og nå vet hun hvorfor det ikke har gått. 

I løpet av disse årene har jeg fått to barn. Første gang gikk det ok for hennes del, men da jeg skulle få minstejenta ble hun veldig, veldig sur. Hun ville knapt snakke med meg på mange måneder. Det gikk seg til igjennom et vis, men hun har snakket mye om hvor sint hun blir av at andre får så mange barn. 

Nå er jeg gravid igjen, og timingen kunne ikke vært værre. Hun er allerede helt knust fordi hun ikke kan få barn, men hun vil bli helt aldeles sønderknust når jeg på nytt igjen er gravid, attpåtil med nr 3. 

Det er så forferdelig vanskelig. Jeg kjenner veldig lite glede over å være gravid. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jeg blir nødt til å snakke med henne, men jeg vet også at det ikke vil gå bra. Vi jobber på samme etasje, så før eller siden vil hun se det også. Hun bør heller få høre det fra meg enn å gjennomskue det, samtidig som jeg ønsker å gi henne mest mulig tid til å fordøye det hun har vært igjennom. 

Anonymkode: 24384...6eb

[Anonym bruker]

Husk; Hennes sinne, handler ikke om deg. Hun er sint på situasjonen, omstendighetene og biologien. Akkurat nå er hennes sorg så overdøvende, at hun ikke klarer å se objektivt på det. 

Hun blir helt sikkert sint. Men, du må bare holde fast i at det ikke er deg hun egentlig er sint på. 

Anonymkode: 6b6b4...6a8

[Anonym bruker]

Min bestevenninne snakket omtrent ikke med meg på 10 år etter at jeg ble gravid med nr 3 rett etter at hennes siste prøverørsforsøk gikk galt.

Jeg syntes lenge det var trist, men har kommet til at det faktisk ikke er jeg som skal rette opp i dette. Hun «straffet» meg for noe som ingen av oss kunne hjelpe for. Hun kunne ha sortert dette bedre inni seg selv, men i stedet tok hun det ut på meg.

Anonymkode: 8cd30...099

[Anonym bruker]

Jeg er i din venninnes situasjon. Jeg blir oppriktig glad på andres vegne når de blir gravide og får barn.

Selvfølgelig stikker det også, og jeg blir minnet på sorgen det er å aldri få barn, som egentlig var det eneste jeg ønsket meg i livet, en egen familie.

Jeg kjente at jeg fort kunne blitt bitter og sint, men måtte ta et oppgjør med meg selv, måtte lære meg å knallhardt skille mellom mitt og andres. Altså, andres glede har egentlig ikke noe med min sorg å gjøre. Min sorg har ikke med deres glede å gjøre. Selv om andre lykkes med å få barn så trenger ikke jeg være kronisk ulykkelig fordi jeg ikke får barn. Jeg måtte minne meg på at jeg er glad i de rundt meg og at nettopp fordi jeg vet hvor stort ønsket om barn kan være så ønsker jeg at andre skal få sine ønsker oppfylt.

Jeg tror noe av det vanskeligste er å akseptere situasjonen for det den er, ikke grave seg inn i selvmedlidenheten og bitterheten, sinnet og depresjonen, men akseptere at dette er situasjonen. Det er enkelt å si, men krever mye energi og vilje for å ta bevisste valg hver gang man blir konfrontert med andre gravide, andre som tar abort, andre som får barn, de som får flere barn enn de egentlig ønsker... Hver eneste gang må man ta et valg - vil man velge å fokusere på det negative, eller vil man fokusere på at det som skjer med dem ikke endrer noe i mitt liv, og heller fokusere på det positive.

Mitt råd er å snakke med henne, gjerne bare du og henne, uten at dere risikerer å bli forstyrret. Fortell henne at du er gravid og at du er glad for det, men at du også så inderlig skulle ønske at ting var annerledes for henne. Vis at du ser henne, men ikke grav dere ned i hennes sorg. Aksepter at den er der, men ikke dyrk den. Se om dere kan finne en måte å balansere dette, at det både er rom for hennes følelser rundt det å ikke få barn og dine følelser rundt det å få enda et barn.

Det som har vært verst for meg har vært når venninner har trukket seg unna meg fordi de ikke takler tanken på at jeg ikke får barn. Jeg har svært sjelden snakket om det til noen annet enn saklig at ja, det er en sorg, men at jeg likevel ønsker at andre skal få oppleve den gleden, og at jeg gleder meg på deres vegne og at de aldri skal være redd for å vise den gleden for meg. Til to, etter direkte spørsmål, fortalet jeg at ja, jeg kan føle på vanskelige følelser innimellom når det blir snakk om ny graviditet e.l., men at jeg skiller på hva som er mitt og hva som er deres og at det aldri er deres feil om jeg ev. skulle føle på det vanskelige. For mine følelser har ikke noe med dem å gjøre, og jeg kan ikke gå resten av livet med å gå i kjelleren hver gang jeg opplever at andre er gravide og får barn eller snakker om barna sine. Jeg har alltid oppriktig formidlet hvor glad jeg er på deres vegne. Derfor har det også vært veldig sårende når de har stengt meg ute fra den delen av sitt liv.

Nå er riktignok din venninne i en mer akutt sjokk- og sorgfase, vil jeg anta, men jeg skriver det jeg skriver, for kanskje du kan hjelpe henne til å se at det er mulig å leve med dette uten å gå helt i stykker. Se om dere finner en måte å gi rom til både hennes følelser (uten å dyrke dem - hvis hun sliter for mye så bør hun snakke med fagfolk!) og dine følelser. Om hun kanskje en periode føler behov for å trekke seg litt unna, ikke gi henne opp.

Jeg håper dere finner en måte å balansere det på, selv om din venninne nå har det så tøft. For det virker som om dere begge trenger den andre - husk dere var venninner lenge før dere fikk barn, og det opprinnelige vennskapet ligger alltid i bunn.

Gratulerer med graviditeten og gled deg over den! ❤️

 

Anonymkode: 51989...ce4

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare. Det setter jeg stor pris på! Det er godt å få si det til noen, og å få høre fra andre som har vært i samme situasjon - på den ene eller den andre siden av bordet! 

Hi

Anonymkode: 24384...6eb

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 20 år. 2 mnd senere ble lillesøster gravid og slang ultralyd bilde oppi fleisen på meg. Jeg var så uforbredt at jeg ble sur, sint og lei meg. Noen mnd etter der igjen sendte bestevenni3qqqnnen min en ludfil av et bankende hjerte - hun var blitt gravid. Igjen ble jeg veldig såret. Synes de var veldig taktløse. Jeg ble glad på deres vegne, men kom veldig brått på. 

Venninnen din gjør nok ikke dette for å være slem.. Tipper bare hun har det vanskelig. Likevel synes jeg ikke at det skal gå utover deg. Men igjen, jeg tror ikke at hun klarer å se det. 

Anonymkode: b1c8b...434

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville sendt henne et brev, så hun får rom til å håndtere det i fred og ro. Så ville jeg ringt henne etter et par dager. Hvis hun ikke svarer; ring igjen neste dag. Du virker som du virkelig bryr deg om venninnen din. Det er ikke noens feil at hun ikke kan få barn, og du skal ikke føle skyld fordi du ikke har det samme problemet som henne. Gi henne følelsen av at du er der for henne. Og del gjerne nyheten med henne før du forteller det til andre venner.

Anonymkode: 8ffab...d78

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Like før jul fikk en venninne av meg svar på fertilitetsutredningen hun og mannen har gjennomgått. Det viste seg dessverre at hun ikke kan få barn. Helt siden vi var ferdige med studiene og flyttet hjem har de prøvd, men hun har aldri blitt gravid. Til slutt kjente de på tidspresset og søkte hjelp, og nå vet hun hvorfor det ikke har gått. 

I løpet av disse årene har jeg fått to barn. Første gang gikk det ok for hennes del, men da jeg skulle få minstejenta ble hun veldig, veldig sur. Hun ville knapt snakke med meg på mange måneder. Det gikk seg til igjennom et vis, men hun har snakket mye om hvor sint hun blir av at andre får så mange barn. 

Nå er jeg gravid igjen, og timingen kunne ikke vært værre. Hun er allerede helt knust fordi hun ikke kan få barn, men hun vil bli helt aldeles sønderknust når jeg på nytt igjen er gravid, attpåtil med nr 3. 

Det er så forferdelig vanskelig. Jeg kjenner veldig lite glede over å være gravid. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jeg blir nødt til å snakke med henne, men jeg vet også at det ikke vil gå bra. Vi jobber på samme etasje, så før eller siden vil hun se det også. Hun bør heller få høre det fra meg enn å gjennomskue det, samtidig som jeg ønsker å gi henne mest mulig tid til å fordøye det hun har vært igjennom. 

Anonymkode: 24384...6eb

Hennes problem bør da ikke gå ut over deg. Fortell henne, få det overstått, og nyt din egen graviditet. Hvorfor skal hun få ødelegge dette for deg? Dette er faktisk noe hun må ordne opp i selv. Hun kan ikke la dette ramme andre. Selv om jeg jo forstår hennes sorg. 

Anonymkode: c9743...f10

[Anonym bruker]

Si det til henne. Kanskje søke råd hos mannen. Er det best å si det face to face eller på melding. 
Jeg var i din venninnes situasjon, jeg sa til mine venninner at dette ble for sårt og vanskelig og at jeg trengte litt avstand i de tyngste stundene. Jeg var den første som fikk beskjed og så måtte jeg ta meg noen ukers timeout rett og slett. Jeg klarte alltid å hente meg inn etter 14 dager med tårer og isolasjon og da deltok jeg i gleden med graviditet og fødsler. Nå har jeg endelig fått eget barn og det blir med den ene. 
 

Personlig syntes jeg det var greit å få beskjed på SMS/Mail fordi jeg gikk rett i kjelleren og gråt umiddelbart. 

Anonymkode: 26995...415

[Anonym bruker]

At du ikke skal føle glede over egen graviditet pga din venninnes barnløshet er å la det gå altfor langt altså. 

Jeg synes du skal sende henne en sms, så kan hun ha sin første reaksjon for seg selv. Ingen av dere, og vennskapet, har godt av at du ser hennes fleste reaksjon av skuffelse og sinne over skjebnen. 

Du kan også være ærlig med henne om at du synes det er vanskelig å vite hvordan du best skal håndtere dette fordi du ikke ønsker henne noe annet enn godt samtidig som du jo må leve ditt liv. 

Forhåpentligvis vil det gå seg til når hun bare får litt tid på seg, alle forstår at det er vanskelig for henne akkurat nå å få andres gravidmager "opp i trynet", men ingen kan stoppe å leve sitt liv fordi hun ikke kan få barn.... 

Anonymkode: a9a56...fd2

[Anonym bruker]

Send en SMS på fredag etter jobb. Skriv at du skjønner at dette er vanskelig for henne og derfor  ønsket å gi beskjed til henne først. Da får ho helga på å fordøye det og slipper å sitte lei seg på jobb. Å ikke kunne få barn må være kjempe sårt og vanskelig. 

Anonymkode: fc7ea...3ad

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tok abort da jeg var 20 år. 2 mnd senere ble lillesøster gravid og slang ultralyd bilde oppi fleisen på meg. Jeg var så uforbredt at jeg ble sur, sint og lei meg. Noen mnd etter der igjen sendte bestevenni3qqqnnen min en ludfil av et bankende hjerte - hun var blitt gravid. Igjen ble jeg veldig såret. Synes de var veldig taktløse. Jeg ble glad på deres vegne, men kom veldig brått på. 

Venninnen din gjør nok ikke dette for å være slem.. Tipper bare hun har det vanskelig. Likevel synes jeg ikke at det skal gå utover deg. Men igjen, jeg tror ikke at hun klarer å se det. 

Anonymkode: b1c8b...434

Du valgte å ta abort så skjønner ikke hvorfor du ble sur når andre valgte å få barn. Snakk om å være egoistisk å tro verden handler om kun deg. Dette kan absolutt ikke sammenlignes med din situasjon der du faktisk tok et valg.

Anonymkode: fc7ea...3ad

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke vært i den situasjonen som du beskriver, hadde en drøm om flere barn men fikk i alle fall en herlig gutt. Jeg ble gravid en gang senere, men mistet, dette er 9-10 år siden og enda trekker jeg meg unna de som annonser at de er gravid. Hadde 2 venninner som ble gravid på samme tid og de kuttet jeg ut....jeg orket ikke å få det i ansiktet hver dag, det gjorde for vondt. 

Hun vil deg nok ikke noe vondt og aksepterer nok det at andre får barn, men så kommer det an på hvor vondt dette gjør for henne. Du kan risikerer at du mister henne som venn, men det er ingen sin skyld i det, bare at det gjør for vondt for henne å se alt dette. 

Skriver du til henne så ville jeg kanskje forslått flere alternativer for henne og fortalt henne hvor mye hun betyr for deg. At om hun ønsker så kan hun få "delta" i din graviditet (for noen kan jo det hjelpe). Eller at om det blir en jente så ønsker du å oppkalle barnet etter henne osv. osv. 

Lykke til uansett og nyt graviditeten. 

Anonymkode: c30ed...a22

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du valgte å ta abort så skjønner ikke hvorfor du ble sur når andre valgte å få barn. Snakk om å være egoistisk å tro verden handler om kun deg. Dette kan absolutt ikke sammenlignes med din situasjon der du faktisk tok et valg.

Anonymkode: fc7ea...3ad

Hallo! Er du klar over hvor vanskelig valg det er å ta abort? Tror du det var noe hun ønsket å gjøre? Innerst inne ønsket hun ikke det. Ingen tar abort for gøy.

Det er alltid en grunn og hun kan ha blitt presset av barnefar for alt du vet.  Av hensyn til barnefar og barna jeg allerede har tok jeg selv en abort jeg egentlig ikke ønsket å ta. Man går igjennom en sorgprossess og det ER sårt å få andres graviditet trykket opp i fjeset da. Jeg måtte "følge" en venninne gjennom graviditeten og hun hadde termin på samme tid som jeg skulle hatt termin. Det var utrolig sårt og vanskelig.

Anonymkode: 42e25...5a7