16 åring som sårer veldig når hun er sint.

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter som egentlig er utrolig snill og god. Den av barna som kan være snillest og di mye fint. Men når hun blir sint så er det ingen som kan ramme deg så hardt som henne. Hun sier forferdelig stygge ting, og finner veldig ømme punkt som smerter veldig. Blir satt ut følelsesmessig i flere dager når hun trår til. 

Jeg blir litt skremt, spesielt på evnen hun har til virkelig å ramme et menneske når hun går inn for det. Søskena kan være sure og sinte, men de sårer meg ikke slik. Jeg tåler mye.

Hva gjør man? Hva tenker du om konsekvenser? Og hvor lett skal man sette strek og tilgi?

Anonymkode: 1380c...296

[Anonym bruker]

Jeg syns det er greit å si ifra om ting/ord som sårer, både til barn og ungdom. Har ikke så store barn selv enda, men tenker mitt første skritt ville vært å prate med henne og forklare hvor mye det sårer. Høre om hun ville likt å bli snakket sånn til selv. 

Bare mine første (uerfarne) tanker. 

Anonymkode: bed50...e41

[Anonym bruker]

Anbefaler Foreldrekoden om tenåringshjernen:

https://podcasts.google.com/?feed=aHR0cHM6Ly9yc3MuYWNhc3QuY29tL2ZvcmVsZHJla29kZW4&episode=NDdmMmVmZTItODEwZS00ODI3LWIxMzEtMTdmYWUxNmMyOTUz&hl=no&ved=2ahUKEwi0uJ-2p8rnAhUXwsQBHRshBjUQjrkEegQIBxAE&ep=6

Anonymkode: a7dea...641

[Anonym bruker]

Snakk med henne i rolige tider, altså når hun ikke er sint.

Hun må lære at det ikke er greit å gå til angrep på den måten selv om hun blir sint.

Anonymkode: eda2b...1aa

[Anonym bruker]

Hva er det hun sier? Kanskje du blir såret fordi du innerst inne vet at det er en sannhet i det? 
Lider hun av noe? Går gjennom ting du kanskje ikke vet eller lider av depresjon? Et deprimert menneske kan såre utrolig. 

Anonymkode: 38d28...f37

[Anonym bruker]

Gjett om jeg sa mye sårende ting til foreldrene mine..  Hvorfor? 

Jeg hadde det vanskelig. Følte at foreldrene ikke skjønte meg. Ikke så meg. Ikke forsto. 

Ungdom trenger voksne selvom de begynner å bli store. 

Konsekvenser? Nei. 

Snakk med barnet ditt. Finn ut hva som er galt. Jeg lurer på hvordan du reagerer når hun sier slike ting? Hva sier du til barnet ditt? At du blir såååå lei deg og tar det til deg... Er det noe i det hun sier som er sant? 

Leste et sted at vi må oppdra oss selv før vi oppdrar våre barn. Så... Begynn med deg selv, kanskje det blir bedre. ❤️

Anonymkode: ebefb...e9e

[Anonym bruker]

Du skal alltid tilgi. Du skal aldri gi konsekvenser. Du skal snakke og fortelle hvordan du føler det når hun sier disse tingene og spørre om hun er klar over at det sårer så mye som det gjør. Er hun klar over det og likevel fortsetter, så begynn å le neste gang hun sier disse tingene. Er hun ikke klar over det, så er det mulig hun tenker seg om neste gang.

Anonymkode: e8ad1...3b1

[Anonym bruker]

Kanskje du behøver å rydde litt opp i egne issues dersom en sekstenåring er i stand til å såre deg så dypt. 

Anonymkode: 7da9c...b66

[Anonym bruker]

Det er noen mennesker som er flinke til å se andres svakheter og greier å si de mest sårende ting. Mine barn er slik også, og jeg har nok også den "evnen" så jeg vet jo hvor de har det fra.

Jeg tipper at datteren din er intelligent og sosial kapabel, dette er evner som hun tjener på men hun er nok også en som ser og tar inn mye av omgivelsene.

Anonymkode: 7da1a...677

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er noen mennesker som er flinke til å se andres svakheter og greier å si de mest sårende ting. Mine barn er slik også, og jeg har nok også den "evnen" så jeg vet jo hvor de har det fra.

Jeg tipper at datteren din er intelligent og sosial kapabel, dette er evner som hun tjener på men hun er nok også en som ser og tar inn mye av omgivelsene.

Anonymkode: 7da1a...677

Du har rett. Jeg har også vært mye nedfor, og vet ikke alltid hva jeg sier når jeg er som mest nede. Kontrollerer meg bedre nå som jeg er voksen og friskere, men det er dessverre ikke så lenge siden jeg stakk noen igjen. 
 

Anonymkode: 38d28...f37

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du behøver å rydde litt opp i egne issues dersom en sekstenåring er i stand til å såre deg så dypt. 

Anonymkode: 7da9c...b66

Hold opp da. Klart en på seksten kan såre deg, hvis et nært familiemedlem sier stygge ting blir man gjerne mer såret enn om naboen sier slikt. Mulig du ikke blir såret men andre mennesker kan faktisk bli det. Jeg har en skavank jeg ble mobbet for som barn, nå i voksen alder har jeg ingen problemer med denne skavanken men mobbingen sitter i meg. Om noen jeg er glad i skulle dratt frem denne skavanken i en krangel og brukt mot meg så hadde jeg nok blitt veldig lei meg, dette fordi mobbingen for dette har satt sine spor. 

HI, kommunikasjon. Du sier hun er snill og god i «fredstid» da må du snakke med henne om hvordan ordene hennes treffer deg når hun ikke er sint. Hun må jo få vite hva slike ord gjør med et menneske og deg. Hun er fortsatt ung og trenger veiledning. Dette kan jo ramme henne selv utenfor huset der folk ikke MÅ omgås henne. Slike ord kan gjøre at hun støter bra mennesker fra seg. Forbered deg godt på hva du kan og bør si og sett av god tid (en biltur feks) der dere ikke blir avbrutt. Selvsagt skal det største budskapet være at du elsker henne, men hun må få beskjed at ordene sårer deg. 

Anonymkode: 65408...f13

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du behøver å rydde litt opp i egne issues dersom en sekstenåring er i stand til å såre deg så dypt. 

Anonymkode: 7da9c...b66

Eller kanskje du skal bare prise deg heldig som ikke har erfart dette? Det å komme med nasty tirader kun for å såre mest mulig, er nemlig noe helt annet enn å "si ting i kampens hete" og det oppleves annerledes også for den som blir utsatt for det, etter min erfaring. Det handler ikke bare om alt det stygge oppgulpet de kommer med, men at vedkommende faktisk har ikke større empati enn at de synes er akseptabelt å oppføre seg slik mot andre mennesker. Og bekymringer for hvordan det vil påvirke deres fremtidige forhold. Mennesker som utsetter andre for psykisk vold, begynner tross alt sjelden med det helt ut av det blå som voksne. 

Nå mener jeg dette generelt og ikke utifra ts sitt innlegg, jeg kjenner jo hverken henne eller hennes datter og vet ingenting om hvordan hun er. 

Anonymkode: 4049b...40d

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket om dette i fredstid.

Selv i krangler må man passe på hva man sier. Tenk om man i en krangel med mannen sin sa det mest sårende man kunne. Det ville jo ødelagt forholdet på sikt, fordi ingen glemmer slikt. 

Samme med venner, selv i den mest heftige krangel må man legge noe bånd på seg.

Dette er kjempeviktig for henne å lære. Det handler  IKKE om at den voksne er hårsår. Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men forskning på parforhold viser ikke uventet at folk som ikke krangler pent, de skiller seg.

Anonymkode: 201e4...fe0

[Anonym bruker]

På 12.2.2020 den 10.27, Anonym bruker skrev:

Eller kanskje du skal bare prise deg heldig som ikke har erfart dette? Det å komme med nasty tirader kun for å såre mest mulig, er nemlig noe helt annet enn å "si ting i kampens hete" og det oppleves annerledes også for den som blir utsatt for det, etter min erfaring. Det handler ikke bare om alt det stygge oppgulpet de kommer med, men at vedkommende faktisk har ikke større empati enn at de synes er akseptabelt å oppføre seg slik mot andre mennesker. Og bekymringer for hvordan det vil påvirke deres fremtidige forhold. Mennesker som utsetter andre for psykisk vold, begynner tross alt sjelden med det helt ut av det blå som voksne. 

Nå mener jeg dette generelt og ikke utifra ts sitt innlegg, jeg kjenner jo hverken henne eller hennes datter og vet ingenting om hvordan hun er. 

Anonymkode: 4049b...40d

Du vet heller absolutt ingen ting om mine erfaringer eller hva mine barn har gjort og sagt. 

Men saken er den at jeg klarer å skille mellom mine egne følelser og barnets trang til å blåse ut. Og jeg klarer fint å ikke ta til meg kritikken fra en sint sekstenåring. Mitt eget barn innehar ikke makten til å såre meg.

Anonymkode: 7da9c...b66

[Anonym bruker]

På 12.2.2020 den 6.50, Anonym bruker skrev:

Jeg har en skavank jeg ble mobbet for som barn, nå i voksen alder har jeg ingen problemer med denne skavanken men mobbingen sitter i meg. Om noen jeg er glad i skulle dratt frem denne skavanken i en krangel og brukt mot meg så hadde jeg nok blitt veldig lei meg, dette fordi mobbingen for dette har satt sine spor. 

Det er vel eksakt det jeg sikter til. Det er ditt eget "issue" at du fortsatt føler skam eller hva det nå er over denne skavanken. Når du en gang i framtida bestemmer deg for å akseptere deg selv med alle sider av deg selv, da er det ingen som vil kunne såre deg - ikke med å nevne den skavanken heller. 

Anonymkode: 7da9c...b66