Hvordan holde ut kravstor kollega i praksis?

[Anonym bruker]

Vi har 5 uker praksis på veldig forskjellige avdelinger på sykehus. Helt nye folk, nye prosedyrer og flere eksamen rett etter praksis og mange innleveringer underveis i praksis.

Nå er jeg utplassert på et sykehus jeg aldri har vært og avdelingen har utrolig mye spesialutstyr. 
Jeg stortrives med oppgavene og alle som jobber der selv om det er slitsomt. Men en ansatt er så etter meg. Stiller meg masse vanskelige spørsmål foran alle, ber meg hente utstyr og setter meg i oppgaver jeg aldri har hørt om, når jeg svarer så blir hun nesten sint og sier det burde jeg vite. Går i beina på mine som en streng sensor og krever et skyhøyt nivå. 
 

Dessverre skal hun være tett på alle ukene. Jeg har forsøkt å bytte, men det gikk ikke. Jeg har klagd en gang før og det ble bare tull av. Så det gjør jeg ikke igjen i praksis. 
 

Men hvordan forsvare seg mot et sånt menneske? Hvordan argumentere når du gir 110%, på helsa løs og forventningene er hinsides?

 

Anonymkode: 47d50...d79

[Anonym bruker]

Du oppfyller. Du stilles krav til og de må du møte. 

Anonymkode: 14615...033

[Anonym bruker]

Forbered deg godt til hver praksossøkt og gjør som du blir bedt om og svar så godt du kan på spørsmålene som stilles.

Anonymkode: 7db6c...c00

[Anonym bruker]

Det er 5uker... Hva skal du gjøre når du potensielt får fast jobb hvis dette setter deg så kraftig ut allerede nå? 

Gjør det du får beskjed om, svar på det du blir spurt om. Om personen blir direkte saklig og ufin i plenum kan du si det rolig og rett ut "Gunnhild, jeg gjør så godt jeg kan her men jeg er uerfaren i dette. Kan ikke du heller hjelpe meg til å gjøre det bedre?" Da blir hun nok satt ut, og ingen stilles i dårlig lys. 

Suck it up, buttercup. Du vil møte mange av disse i yrkeslivet 😉

Anonymkode: 5148e...0e0

[Anonym bruker]

«Er du alltid så intens, Gunnhild? Det er mye jeg ikke har lært enda, men jeg har absolutt den største interesse i å lære det. Så, jeg setter pris på gode råd og veiledning. Men å jage etter meg, vinner du lite på»

Anonymkode: 4679c...7d8

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har 5 uker praksis på veldig forskjellige avdelinger på sykehus. Helt nye folk, nye prosedyrer og flere eksamen rett etter praksis og mange innleveringer underveis i praksis.

Nå er jeg utplassert på et sykehus jeg aldri har vært og avdelingen har utrolig mye spesialutstyr. 
Jeg stortrives med oppgavene og alle som jobber der selv om det er slitsomt. Men en ansatt er så etter meg. Stiller meg masse vanskelige spørsmål foran alle, ber meg hente utstyr og setter meg i oppgaver jeg aldri har hørt om, når jeg svarer så blir hun nesten sint og sier det burde jeg vite. Går i beina på mine som en streng sensor og krever et skyhøyt nivå. 
 

Dessverre skal hun være tett på alle ukene. Jeg har forsøkt å bytte, men det gikk ikke. Jeg har klagd en gang før og det ble bare tull av. Så det gjør jeg ikke igjen i praksis. 
 

Men hvordan forsvare seg mot et sånt menneske? Hvordan argumentere når du gir 110%, på helsa løs og forventningene er hinsides?

 

Anonymkode: 47d50...d79

Jeg var borti en overlege som holdt på slik med en del turnuser da jeg var turnus. Jeg fant meg ikke i det. Når han spurte om slike ting foran andre kolleger og også pasienter, så sa jeg at den diskusjonen fikk vi ta på gangen. Var det utstyr eller prosedyrer jeg aldri hadde lært så sa jeg at jeg fint kunne gjøre sånn og sånn, men da fikk han lære meg opp, "for du mener vel ikke det er forsvarlig at jeg gjør dette uten å ha fått opplæring på det?". Dette sa jeg foran pasienter og kolleger. Han gjorde det bare to-tre ganger, så fikk han plutselig respekt for meg og etter det var han veldig ok. Han testet folk på den måten. Og han var ikke den verste der en gang. Det var en annen som i tillegg til dette egentlig drev med seksuell trakassering, men han hadde jeg hørt om på forhånd, så han fikk jeg satt meg i respekt hos første gang vi hilste, og da turde han aldri å forsøke seg på meg eller forsøke å drite meg ut (han var beryktet for det!).

En gang hadde jeg ikke fått lese journal før visitten, hadde sagt jeg ville lese journal først, men den var opptatt. Så lege visste jeg ikke hadde lest journal og også at det var et tilfelle jeg ikke hadde vært borti før (spesielt tilfelle). Der ble jeg forsøkt avhørt foran pasienten. Da sa jeg bare som sant var, at han visste jeg ikke hadde fått tilgang på journalen enda, og sa at han var vel enig i at det ville være uprofesjonelt av meg å uttale meg om noe ang. pasienten før jeg visste hva dette faktisk dreide seg om? Og så henvendte jeg meg til pasienten og sa at jeg ville komme tilbake etter at jeg hadde fått satt meg ordentlig inn i skaden/sykdommen, og at da ville jeg også selvfølgelig vite hvordan jeg skulle kunne hjelpe pasienten, og at hvis pasienten hadde noen spørsmål nå så fikk denne passe på å spørre overlegen mens han var der, og hvis ikke ville jeg svare etter at jeg hadde fått lest journalen. Etter det ble jeg aldri trakassert av ham igjen. Og pasienten takket meg i ettertid fordi jeg hadde vært så ærlig og profesjonell, at h*n følte seg betrygget av at jeg tok denne på alvor og ikke latet som om jeg visste noe jeg ikke visste.

For at dette skal fungere så må du være 100 % profesjonell og saklig og på en måte legge ansvaret tilbake på dem, gjerne med et spørsmål til henne der og da, foran andre. Gjør du det på riktig måte så endrer de gjerne oppførsel, fordi de ser at egen urimelighet blir veldig tydelig - og da vet de at de, istedenfor å drite ut deg, driter ut seg selv

Så være saklig og 100 % profesjonell. Det er ikke farlig å innrømme at du ikke kan noe. Det er helt ok å si "jeg er her i praksis så dette har du/dere ikke rukket å lære meg enda, men det vil jeg selvfølgelig gjerne lære - skal jeg hente utstyret slik at du kan lære meg dette nå?"

 

Anonymkode: b2335...388