Hva gjør jeg her ? (Mann, barn, meg)

[Anonym bruker]

Jeg fikk første barn tidlig. Han forlot oss da barnet var 4 uker. Så ikke til han på flere år, i senere tid har han hatt sporadisk kontakt med barnet vårt.. etter 4 år traff jeg kjærligheten igjen. Vi var sammen i 5 år før jeg uventet ble gravid. 
Når barnet var 2 år gammel døde faren.

mitt yngste barn er nå 6(Snart 7) år. 

jeg selv føler meg ikke ferdig me barn. Jeg ønske en større familie, både for meg og barna. (Jeg er enebarn, kun en gammel mor igjen) 

jeg har alltid gått med et savn etter familie..søsken... noen å feire jul me, ha ‘som mine personer’. Det ble mangel på det, og jeg ønsker mye av den grunn og gjøre Alt for at vine barn skal ha ‘flere. Ha familie. 
jeg er 34(snart 35) år. Og ønsker sårt flere barn.(økonomi, hus, hjem) alt på plass. Men ikke mannen. Ikke kjærligheten. Ikke noen (enda) å kunne stifte familie med. Tiden går fra meg her. Hva gjør jeg? Ønsket om et tiø barn for meg, og søsken til di to jeg har er meget stort, så det er der jeg ønsker mest råd om hvordan få dette i land. 
takk på forhånd

Anonymkode: bbc53...59d

[Hengebukksvinet]

Syns du skal være fornøyd med de barna du allerede har. Du har to. Du er kjempeheldig! Ville aldri gått for et tredje barn uten at det var med en mann jeg ville satse på. Du vurderer et tredje barn som heller ikke skal ha en far i livet sitt.Tre barn med tre forskjellige og ingen far. Jeg har ett tips: Ikke gjør det!

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig har energi og ressurser til et tredje barn alene, så er det jo disse klinikkene i utlandet du kan gå til. Vet ikke om du har tenkt på andre alternativ, eller hva de alternativene evt skulle være? Eneste jeg kan komme på er en deal med en mannlig venn, eller å gå på byen og lure noen, og det siste er jo helt forkastelig syns jeg... Du har jo så store barn nå, at de ikke er fullstendig avhengig av deg lenger, og du blir ikke yngre. Og tro meg, det med alder kjennes godt når det kommer til babyer og nattevåk... 😅 Det kan selvsagt dukke opp en mann om noen år, men det er jo like sannsynlig at det IKKE gjør det tidsnok til å skulle ha tid nok til både å bli kjent med han, vurdere om han egner seg som far, og prøve å bli gravid. 
Jeg tenker at hvis både du og barna ønsker et barn/søsken, du vet at du orker dette alene (evt har støtte eller kan betale for au pair eller noe), og har økonomi til det, så go for it! 👍😊 

Anonymkode: 75d18...eae

[Anonym bruker]

1 time siden, Hengebukksvinet skrev:

Syns du skal være fornøyd med de barna du allerede har. Du har to. Du er kjempeheldig! Ville aldri gått for et tredje barn uten at det var med en mann jeg ville satse på. Du vurderer et tredje barn som heller ikke skal ha en far i livet sitt.Tre barn med tre forskjellige og ingen far. Jeg har ett tips: Ikke gjør det!

Jeg er veldig glad i og takknemlig for barna jeg har. Men livet ble alt annet enn ønskelig. Jeg og mannen min planla enda å få 1 - 2 barn til før han plutselig gikk bort.

selv om han døde, er ikke ønsket om barna og større familie for mine 2 noe mindre, selv om jeg nå har barn me to forskjellige og et alene. Livet hender uheldigvis iblant for noen...

 

hi

Anonymkode: bbc53...59d

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du virkelig har energi og ressurser til et tredje barn alene, så er det jo disse klinikkene i utlandet du kan gå til. Vet ikke om du har tenkt på andre alternativ, eller hva de alternativene evt skulle være? Eneste jeg kan komme på er en deal med en mannlig venn, eller å gå på byen og lure noen, og det siste er jo helt forkastelig syns jeg... Du har jo så store barn nå, at de ikke er fullstendig avhengig av deg lenger, og du blir ikke yngre. Og tro meg, det med alder kjennes godt når det kommer til babyer og nattevåk... 😅 Det kan selvsagt dukke opp en mann om noen år, men det er jo like sannsynlig at det IKKE gjør det tidsnok til å skulle ha tid nok til både å bli kjent med han, vurdere om han egner seg som far, og prøve å bli gravid. 
Jeg tenker at hvis både du og barna ønsker et barn/søsken, du vet at du orker dette alene (evt har støtte eller kan betale for au pair eller noe), og har økonomi til det, så go for it! 👍😊 

Anonymkode: 75d18...eae

Jeg har alene økonomi og hus(rom) for et barn til ja. Men å gå på byen og ‘lure noen et ikke helt meg.. så det utgår. 
jeg ønsket jo veldig sterkt og være godt gift, og få barna derav. Lage min egen store familie, siden jeg aldri har hatt noe selv. Ønsket det både for meg og barna. 
Når det ikke ble slik, og jeg endte opp ikke bare som forlatt tidlig. Men etterhvert enke. Og sitte med to barn me forskjellige fedre, med en stor aldersforskjell mellom hverandre er livet blitt alt jeg ikke så for meg og ønsket. For alt jeg vet, er faktisk min eldste (som meg,) flyttet ut og etableret seg, klarer seg selv osv... om 4-5(!!) år! 😳

jeg ønsker flere. Jeg ønsker flere for både dem og meg. Men som sagt jeg blir 35 år.... hvor lenge er det ‘forsvarlig’ å gå å vente på ‘han’ før jeg evt må gå videre og gjøre dette alene? Vil ikke utsette barnet for risiko, og ikke meg heller da mine to trenger mammaen sin:) takknemlig og glad for svar ☺️ Klem😘

 

 

Anonymkode: bbc53...59d

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd. Men personlig ville jeg ventet litt til. Om det ikke handler litt om at du ikke ønsker for stor aldersforskjell mellom barna. Ser forøvrig dillemaet. Men husk at om du ordner deg på egenhånd nå, så får fortsatt ingen av barna noen farsskikkelse. Og du minsker sjansen for å finne deg en ny partner. Det betyr ikke at det ikke kan skje. Ei venninne ar alenemor frem til hun var 35 år. Da fant hun seg mann som hadde hele 4 barn fra før. De levde godt sammen med hans og hennes barn og fikk nr 7 sammen🙂 Barna er i alderen 5 til 16 år.

Selv er jeg et annet eksempel på at det kan være lurt å være talmodig. Jeg hadde vel forsont meg med at jeg aldri ville finne den rette og forbli barnløs da jeg var 37 år. Så dukket han jammen meg opp i siste liten og i dag er jeg 41 år gammel og vi har i dag to barn sammen❤️ 
 

livet er uforutsigbart. Og du kan likegodt være heldig som uheldig. Du bør i utgangspunktet ta det som det er og forsøke å følge magefølelsen din❤️

Anonymkode: ef151...967

[Anonym bruker]

Jeg vil tipse deg om å se Else vil ha barn. Hun stiller en del viktige spørsmål om det å lage seg barn uten å ha en far i bildet. 

Jeg skjønner savnet ditt, du har vært gjennom mye og livet ble ikke som du planla det. Men det skjer med mange, og du har tross alt to barn. 

Anonymkode: 1432a...938

[Anonym bruker]

Hvordan er nettverket ditt om du ikke har noe familie da? 

Om du havner på sykehuset med blindtarmbetennelse, eller får brystkreft, har du noen til å hjelpe deg med barna?

Det skumleste med å få mange barn uten mann og uten familie er om noe skulle skje. Får du et barn som må være mye på sykehuset, hvem tar seg da av de to andre? 

Jeg har fire barn selv, og havnet tre uker på sykehus i fjor. Selv om jeg har både mann, familie og et godt nettverk som hjalp til synes jeg det var vanskelig. Så det er noe jeg ville tenkt på... 

Anonymkode: 7a8e9...77f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

jeg ønsker flere. Jeg ønsker flere for både dem og meg. Men som sagt jeg blir 35 år.... hvor lenge er det ‘forsvarlig’ å gå å vente på ‘han’ før jeg evt må gå videre og gjøre dette alene? Vil ikke utsette barnet for risiko, og ikke meg heller da mine to trenger mammaen sin:) takknemlig og glad for svar ☺️ Klem😘

 

 

Anonymkode: bbc53...59d

35 er ingen alder. 
Hva med litt nettdating? 

Anonymkode: 8d5de...680

[Anonym bruker]

Risiko for spontanabort og sykdom hos barnet øker vel når mor er 38-40 år så du har jo noen år på deg. Men det kan riktignok vare vanskelig å bli gravid etter 35 år. Det gjelder likevel ikke alle. Ville prøvd å funnet den rette å få barn med hvis jeg var deg. 

Anonymkode: 9f089...67c