Hvor skal vi bo?

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære har vært sammen i ca. 6 mnd. Det er fremdeles tidlig i forholdet og ikke aktuelt å flytte sammen enda, men jeg har likevel begynt å tenke på dette pga en samtale vi hadde her om dagen.. han snakket litt om fremtiden og nevnte som om det var en selvfølge at jeg skulle flytte til han når den tiden kommer. Jeg har et barn og delt omsorg med barnefar og kan av den grunn ikke flytte, og det antok jeg at han forsto. Men han mente på at jeg kunne jo bare snakke med barnefar så ordnet det seg. Jeg ble litt paff av situasjonen og spurte ikke om hva han selv tenkte om å flytte til meg. Jeg vet at han er veldig knyttet til hjemstedet og familien sin. Han er aktiv i lokalmiljøet og lokalpolitikken og kan jo forsåvidt tenke meg at han ikke er så gira på å flytte på seg. Vi bor ca 45 minutter unna hverandre med bil. 

Så til spørsmålet: bør jeg få avklart dette nå? Og isåfall hvis han ikke er villig til å flytte på seg, bør jeg avslutte det?

Jeg har blitt fryktelig glad i denne mannen, og ønsker ikke at det skal ta slutt..

Anonymkode: 5da95...0c1

[Anonym bruker]

Å flytte barnet unna sin skole, sine venner, og faren sin skal man ikke ta lett på i den alderen.

Det bør du forklare for han. 

Anonymkode: 70553...c31

[Anonym bruker]

Kjøp et sted sammen, midt mellom der dere bor nå.

Anonymkode: dc60d...ba6

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri flyttet. Jeg er selv alene med 2 barn, og her ser far de svært sjelden. Men da de kom i skolealder, så ga jeg klar beskjed til alle jeg datet over tid, at jeg var ikke flyttbar. For barna mine skal få gå på samme skole, være med de samme vennene sine. 

Og i deres tilfelle, så er det ikke så ille å pendle 45 min. Jeg har gjort det i flesteparten av mine jobber.

Anonymkode: 98847...d5a

[Superdolly]

Det kommer jo litt an på hva du ser for deg også. Selv er jeg fryktelig lite glad i å gå i det uvisse, så jeg ville ha avklart situasjonen så fort som mulig. Samtidig er jeg litt sånn at jeg tenker at hvis dette skal vare lenger før ting blir avklart og det så viser seg at han ikke vil flytte så har jeg blitt enda mer glad i ham og det blir enda verre å gjøre det slutt, så like greit å ta hjertesorgen nå og bli ferdig med det. Men det er meg.

Et annet alternativ er at du ikke sier noe, at dere tar det ligge og ikke tar opp saken før om et år, to år eller når det måtte falle seg naturlig. Kanskje han da vil si seg villig til å flytte.

Et tredje alternativ er at dere flytter sammen midt i mellom, slik anonym over her foreslo.

En venninne av meg i omtrent samme situasjon ble enig med sin kjæreste om at de fortsatte som særboere til barna hennes var ute av redet. I hennes tilfelle ca ti år. 

Så du må nesten bare finne ut hva du vil og hva som er riktig for deg/ dere.

[Anonym bruker]

Du skal ikke flytte. Barnets behov er viktigere enn denne mannen. 

Anonymkode: 471d0...b86