Savnet føles så stort.

[Anonym bruker]

Jeg begynner å bli godt voksen. 45 år. På kort tid har vi mister flere seniorer i familien som vi har stått nær. Tidligere så har liksom savn gradvis gått over til å bli gode minner. Nå er det ett år siden vi mistet min pappa og savnet og sorgen etter alle som gikk er fortsatt så stor og konstant. Jeg savner å dele morsomme historier om ungene som han/de alle lo så godt av. Jeg savner søndagsmiddager, savner at de stikker innom med en kake på lørdag for en kaffe. Jeg har masse fine folk i livet mitt altså, vi er langt fra ensomme. Likevel så er dette enorme savnet der. Ikke bare min pappa men svigermor døde også for 1,5 år siden. 

Er det sånn å bli eldre? Er jeg egentlig deprimert? 

Anonymkode: 2f82e...b89

[Anonym bruker]

Det er jo på sett og vis livets gang. Det

 ER en stor sorg å miste mennesker en er så uendelig glad i, samtidig må en se fremover. En må tenke på de gode minnene, og bære dem med seg. Nå er situasjonen slik at din far kommer ikke innom i døra mer, da må du/ dere gjøre noe annet i stedet. Ikke sitt hjemme og «vent», kom deg heller ut. Dra innom søsken og andre slektninger. Sørg for at dere holder kontakt med familien. Kanskje det kan være noe?

Klem til deg💚

Anonymkode: 3a44a...5b0

[Optatium]

Som jeg skulle sagt det selv. Mistet pappa for 1,5 PR siden, ble skilt og mistet en familie rett før det. Nå siste månedene har det blitt verre og verre. Syns tidvis det er uholdbart. Men biter tenna sammen og holder meg i gang. Syns det er så trist og se alle gravstøttene over disse gode menneskene som elsket livet, meg, barnebarn og som hadde elsket mine unger. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er endel av livet og at du egentlig bør være takknemlig for at du hadde de i livet ditt så lenge som du hadde de.  Men det er tøft å innse at ting forandrer seg, f.eks med det du sier at du savner søndagsmiddager og at folk stikker innom  på kaffe. Men det er bare sånn det er, og noe man må komme seg gjennom. Jeg savner fremdeles min pappa, og jeg tenker fremdeles på hvordan min familien hadde vært annerledes hvis han hadde fått leve mye lenger enn han gjorde.
Jeg synes ikke du høres deprimert ut, men det betyr jo ikke at du ikke er det.

Anonymkode: 5e3f9...359

[Anonym bruker]

Sorg kan ta tid.

Og savn varer livet ut.

Anonymkode: 1b4cf...bee