Bak smilet👀

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært utadvent og blid, alltid vært den som tør å prate med hvem som helst, en som noen av mine venner dytter foran seg for «jeg tar det jeg».

De siste årene føler jeg at det har vært et skuespill.Jeg er ikke en du ser sur, så jeg må smile og le og få folk til å føle seg bra som vanlig.Jeg er blitt mer inneslutta.Jeg er mitt gamle meg på jobb(fordi jeg må), men når jeg kommer hjem vil jeg ikke ha kontakt med noen.Jeg kan kjøre rundt i ei evighet hvis jeg skal på butikken for jeg venter på at det ikke skal være så mye folk der/folk jeg kjenner som jeg må prate med.

Jeg er mye trist(ingen som hadde trodd det), jeg gråter mye.Utenfra ser det ut som jeg har det perfekte liv, men jeg er sliten.Jeg har lyst til å stenge meg inne hvor ingen kan nå meg, ingen kan ringe meg eller kontakte meg på noe som helst vis.Hadde vært så godt med en pause.Jeg er stressa hele tiden og i tillegg må holde fasaden.Ingen må vite de rare tankene jeg har.

Jeg har opplevd mye som nok har formet meg slik jeg er idag.Det verste er at jeg ser det samme hos min datter.Lille frøken perfekt.Ingenting mener hun at hun gjør bra nok og skader hun seg holder hun tårene inni seg til hun kommer for seg selv.Hva er det jeg har gitt videre??Skal hun bli som meg?

Jeg sier til henne at det er helt ok å vise følelser og gråte hvis man er lei seg, men jeg ser meg i henne.Vi holder det skjult bak smilet.

Anonymkode: 7cb54...aa6

[Anonym bruker]

Hun hermer det du gjør, ikke det du sier. Barn gjennomskuer oss.

Anonymkode: 404b7...bce

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun hermer det du gjør, ikke det du sier. Barn gjennomskuer oss.

Anonymkode: 404b7...bce

Mulig du har rett i det....

Anonymkode: 7cb54...aa6

[Anonym bruker]

Har du lest om den nye typen respons på traume, frykt osv? Google «fight flight freeze fawning» og se om du kjenner deg igjen. Her datt mye på plass da jeg fikk dette introdusert, og da var det endelig mulig å finne verktøy som faktisk funket.

Jeg må si meg enig i anonym over når det kommer til datteren din, barn gjør stort sett som du gjør, ikke som du sier. Hvis hun da aldri ser deg gråte vil ikke det være spesielt naturlig for henne å gjøre heller. Noe kan SELVFØLGELIG være personlighetstrekk også, vi trenger ikke sykeliggjøre alt her i verden, men vær litt obs på det bare

Anonymkode: 36a0b...08d