Hvordan komme seg ut av utbrenthet?

[Anonym bruker]

Utslitt, tankekjør, søvnvansker, depresjon, diverse vondter. Føler meg ensom og det fører til at jeg isolerer meg mer fordi jeg tenker at folk ikke liker meg/synes jeg er kjedelig siden jeg ikke orker så mye. Vært sykemeldt ei stund, jobber et par dager i uka. 
 

Har gått til psykolog, men ellers lite hjelp og støtte. Hva skal jeg gjøre? Hvordan endre ting så jeg kommer frisk ut av dette? Og hva skal jeg endre?

Travel hverdag med små barn og litt skrantende parforhold. Har skaffet vaskehjelp, begynt å trene litt for både kropp og sjel og det sosiale. Men føler det ikke går framover og ser ikke for meg å greie å bli bra.

Anonymkode: 8e498...b7e

[Anonym bruker]

Først må du ta tak i årsaken til at du er blitt utbrent.

Ellers tenker jeg at det er en storopprydding som må på plass, uansett.

Kosthold er helt avgjørende, sunt og optimalt kosthold med mye grønnsaker, rene proteiner, riktig fett, bær. Kutt sukker og kunstige stimuli mest mulig.

Bevegelse ut fra hvor mye du greier.

Stressmestring! Er avgjørende. Yoga, qi gong, mindfullness, meditasjon. Teknikker for å stoppe tankespinn og bli mer konstruktiv, eller bare slå av tappende tanker når man likevel ikke kan endre på det man tenker på/bekymrer seg for der og da.

Siden dere sliter i parforholdet - parterapi! Ring familievernkontoret i morgen og bestill time.

Finn noe som du føler lykke med, hva som helst, lite eller stort.

Gjør det til en oppgave at du hver dag skal være oppmerksom på naturen rundt deg, følg med hvordan den endrer seg, hvordan dyrelivet i området forholder seg osv. Det er en form for oppmerksomhetstrening, det å være helt tilstede i øyeblikket, noe som gir tankespinn en pause og som gjør at du forholder deg mer til her og nå.

Anonymkode: 51afc...b41

[Anonym bruker]

Skrantende forhold er drepen. Fiks det eller kvitt deg med det. så enkelt og så vanskelig. Jeg har gjort det samme og nå tåler jeg langt flere påkjenninger enn da vi var gift

Anonymkode: f55a4...2c9

[Anonym bruker]

Der som hjalp meg, i tillegg til en del av det du nevner, var å lage og følge en streng rutine. 
- Legge meg og stå opp til samme tid HVER dag. Ingen mobil eller annen elektronikk på soverommet. 
- Ut å gå tur hver morgen (hvis jeg ikke skulle på jobb når jeg begynte å jobbe deltid). Rett etter barna dro på skolen. 
- «Timeplan» som listet opp alt fra venninnelunsj til middag og klesvask, men også med lange pauser til å lese bøker,  strikke og høre på lydbok, ta et bad osv. 
- Kutte bruk av mobil og andre skjermer til et minimum. 

Hard jobbing, men det fungerte! Jeg er i full jobb, og har til og med fått videreutdanning og lederansvar i stillingen min. Jeg er en bedre partner og mor, og jeg har det stort sett bedre med meg selv, selv om livet går litt opp og ned...

Anonymkode: cddaa...49f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Først må du ta tak i årsaken til at du er blitt utbrent.

Ellers tenker jeg at det er en storopprydding som må på plass, uansett.

Kosthold er helt avgjørende, sunt og optimalt kosthold med mye grønnsaker, rene proteiner, riktig fett, bær. Kutt sukker og kunstige stimuli mest mulig.

Bevegelse ut fra hvor mye du greier.

Stressmestring! Er avgjørende. Yoga, qi gong, mindfullness, meditasjon. Teknikker for å stoppe tankespinn og bli mer konstruktiv, eller bare slå av tappende tanker når man likevel ikke kan endre på det man tenker på/bekymrer seg for der og da.

Siden dere sliter i parforholdet - parterapi! Ring familievernkontoret i morgen og bestill time.

Finn noe som du føler lykke med, hva som helst, lite eller stort.

Gjør det til en oppgave at du hver dag skal være oppmerksom på naturen rundt deg, følg med hvordan den endrer seg, hvordan dyrelivet i området forholder seg osv. Det er en form for oppmerksomhetstrening, det å være helt tilstede i øyeblikket, noe som gir tankespinn en pause og som gjør at du forholder deg mer til her og nå.

Anonymkode: 51afc...b41

Årsaken er vel kompleks; sammensetting av stress av jobb, belastning på kroppen å få flere barn tett, småbarnsliv, bekymringer, spesielt for et barn som sliter, syke foreldre, dårlig forhold osv. Vanskelig å vite hva en kan ta tak i og hvor en skal begynne. 
 

Kostholdet mitt var ganske bra, men har sklidd ut nå pga redusert appetitt og trøstespising av junk når jeg er nedfor. Eneste «gleden» jeg har føles det som. 
 

Har prøvd Mindfulness, men får liksom ikke noen effekt av det føler jeg. Synes bare det «stjeler» tid. 
 

Parterapi er også prøvd, også der er det litt fastlåst og vi er jo midt i barnekrisa, så det kan jo bedre seg. Orker uansett ikke å skilles midt oppi dette, det ville knekt meg helt. 
 

Vanskelig å finne (og ikke minst prioritere) noe jeg liker. Føler ikke det er tid og vil ikke bruke opp energien min der så det går utover familie og jobb på en måte. Men skjønner at psyken min trenger egentid.

Det med å følge på naturen skal jeg prøve!

Takk for tips😊

Anonymkode: 8e498...b7e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Årsaken er vel kompleks; sammensetting av stress av jobb, belastning på kroppen å få flere barn tett, småbarnsliv, bekymringer, spesielt for et barn som sliter, syke foreldre, dårlig forhold osv. Vanskelig å vite hva en kan ta tak i og hvor en skal begynne. 
 

Kostholdet mitt var ganske bra, men har sklidd ut nå pga redusert appetitt og trøstespising av junk når jeg er nedfor. Eneste «gleden» jeg har føles det som. 
 

Har prøvd Mindfulness, men får liksom ikke noen effekt av det føler jeg. Synes bare det «stjeler» tid. 
 

Parterapi er også prøvd, også der er det litt fastlåst og vi er jo midt i barnekrisa, så det kan jo bedre seg. Orker uansett ikke å skilles midt oppi dette, det ville knekt meg helt. 
 

Vanskelig å finne (og ikke minst prioritere) noe jeg liker. Føler ikke det er tid og vil ikke bruke opp energien min der så det går utover familie og jobb på en måte. Men skjønner at psyken min trenger egentid.

Det med å følge på naturen skal jeg prøve!

Takk for tips😊

Anonymkode: 8e498...b7e

Når kostholdet sklir ut sklir det meste annet også ut, så hank deg inn igjen. Skal ikke så lenge til før du føler deg bedre. Finn sunne måter å kose deg på i matveien.

Sjekk om det finnes yoga, mindfullness eller livsmestringskurs gjennom Nav og/eller kommunen der du bor, kan være lettere i en gruppe.

Og kom dere tilbake til parterapi, for så lenge parforholdet ikke fungerer, da er det en enorm (!) energityv hos deg.

Anonymkode: 51afc...b41

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Skrantende forhold er drepen. Fiks det eller kvitt deg med det. så enkelt og så vanskelig. Jeg har gjort det samme og nå tåler jeg langt flere påkjenninger enn da vi var gift

Anonymkode: f55a4...2c9

Hmm... ikke lett å bare fikse det heller da. Og brudd nå takler jeg ikke tror jeg...

Anonymkode: 8e498...b7e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Der som hjalp meg, i tillegg til en del av det du nevner, var å lage og følge en streng rutine. 
- Legge meg og stå opp til samme tid HVER dag. Ingen mobil eller annen elektronikk på soverommet. 
- Ut å gå tur hver morgen (hvis jeg ikke skulle på jobb når jeg begynte å jobbe deltid). Rett etter barna dro på skolen. 
- «Timeplan» som listet opp alt fra venninnelunsj til middag og klesvask, men også med lange pauser til å lese bøker,  strikke og høre på lydbok, ta et bad osv. 
- Kutte bruk av mobil og andre skjermer til et minimum. 

Hard jobbing, men det fungerte! Jeg er i full jobb, og har til og med fått videreutdanning og lederansvar i stillingen min. Jeg er en bedre partner og mor, og jeg har det stort sett bedre med meg selv, selv om livet går litt opp og ned...

Anonymkode: cddaa...49f

Har ikke energi til det der enda hvertfall. Det som får meg gjennom uka er jo nettopp det at jeg har «fri» innimellom fra alt planlagt som jobb og oppgaver. Det er det å hele tiden ha noe som venter som knekker meg. Når jeg kan sove litt lengre av og til eller styre dagens aktiviteter litt spontant får jeg mer energi til alt som skal gjøres. Er kjempedårlig til å sette av fritid hvor jeg koser meg. Finner ikke tid, dvs det bortprioriteres vel. Eneste kosen jeg har er junkfood og skjerm. Men når jeg feks ser på TV gjør jeg alltid noe ved siden av; bretter klær, lapper tøy eller betaler regninger. 

Anonymkode: 8e498...b7e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke energi til det der enda hvertfall. Det som får meg gjennom uka er jo nettopp det at jeg har «fri» innimellom fra alt planlagt som jobb og oppgaver. Det er det å hele tiden ha noe som venter som knekker meg. Når jeg kan sove litt lengre av og til eller styre dagens aktiviteter litt spontant får jeg mer energi til alt som skal gjøres. Er kjempedårlig til å sette av fritid hvor jeg koser meg. Finner ikke tid, dvs det bortprioriteres vel. Eneste kosen jeg har er junkfood og skjerm. Men når jeg feks ser på TV gjør jeg alltid noe ved siden av; bretter klær, lapper tøy eller betaler regninger. 

Anonymkode: 8e498...b7e

Du trenger husmorferie. Er mannen kapabel til å være alene med barna en langhelg?

Anonymkode: dde91...5b4

[Anonym bruker]

Gjøre ting som gjør deg glad, gir overskudd. Jeg låste meg inne (den gang barnløs og singel) halve 2004. Var helt utslitt av å overprestere på alle arenaer. Skulle opp og frem. Jobbet 200% for å imponere på jobb og trente, for jeg måtte jo være i form. 

Gikk på en real smell kan du si. Etter tre måneder i mørket i egen leilighet uten kontakt med verden (handlet mat sent på kvelden for å slippe folk osv) tvang legen meg til å starte med å gå på cafe med en venn. Høres helt absurd ut, men jeg liker jo egentlig cafe. Så jeg hadde tre avtaler i uka med venner. Jeg ble helt utslitt av det. Så måtte jeg begynne å gå tur, måtte spørre om å få låne naboens hund (jeg elsker hunder) Etter tre måneder der jeg lydig fulgte legens befaling så begynte livsgnisten å komme tilbake. Jeg fant glede i de tingene jeg alltid har likt igjen. 

Jeg var skikkelig dårlig altså. Mistet hår (delvis skalla) hadde merkelige tørre utslett som blødde, konstant diaré og hadde naboen en forkjølelse så fikk jeg det bare av å gå forbi døra hennes. 

Jeg måtte omprioritere hele livet mitt. Hadde en fantastisk sjef som så meg og som la alt tilrette for at jeg skulle komme tilbake på jobb. Jeg var åpen med alle om dette og fikk masse tilbake. Venninner bakere brød og hang på døra mi, de la en DVD i postkassa osv. Jeg orket ikke prate i starten så alt skjedde på SMS. 

Vet ikke om du er åpen og ærlig med det? Start hos legen, legg en plan. Får du støtte hjemme? Familie du kan involvere? Strekk ut en hånd, folk vil hjelpe. 

Anonymkode: c9fa6...f45

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke energi til det der enda hvertfall. Det som får meg gjennom uka er jo nettopp det at jeg har «fri» innimellom fra alt planlagt som jobb og oppgaver. Det er det å hele tiden ha noe som venter som knekker meg. Når jeg kan sove litt lengre av og til eller styre dagens aktiviteter litt spontant får jeg mer energi til alt som skal gjøres. Er kjempedårlig til å sette av fritid hvor jeg koser meg. Finner ikke tid, dvs det bortprioriteres vel. Eneste kosen jeg har er junkfood og skjerm. Men når jeg feks ser på TV gjør jeg alltid noe ved siden av; bretter klær, lapper tøy eller betaler regninger. 

Anonymkode: 8e498...b7e

Ikke for å trykke deg ned, men sånn tror jeg 90% av alle mødre med småbarn har det. 
Hva med å jobbe redusert? 

Anonymkode: ef6ad...7f7