Gå til innhold

Morragretten. Er du det?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har ekstremt behov for ro i tjue minutter alene. Kaffe, nyheter og slippe å snakke. Blir jeg snakket til så svarer jeg jo men jeg vil helst slippe å prate. Jeg definerer meg som morragretten.

Diskuterte det på jobb, min kollega er lik meg og hun sier hun ikke er morragretten, hun trenger bare fred og ro. Da mener jeg at det er jo dét som er morragretten. Å ville være i fred. 

Det ble en morsom diskusjon ut av det altså, men hvem har rett. Er ikke jeg morragretten? Er jeg bare asosial? 

Forvirra i min tause tilstand her. 😊

Anonymkode: 4bedb...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er morragretten. Jeg hadde ikke orket å leve med deg om du ikke stod opp en time før resten av familien slik at du var i bedre humør når vi andre sto opp...

Anonymkode: cd353...ce3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du er morragretten. Jeg hadde ikke orket å leve med deg om du ikke stod opp en time før resten av familien slik at du var i bedre humør når vi andre sto opp...

Anonymkode: cd353...ce3

Flaks for deg at vi ikke bor sammen da. 😘

Hadde nok ikke orket å bo med deg heller som er så krass når du svarer på helt vanlige spørsmål. 

Lurer på om du kan være biiiiittelitt morragretten selv. 😊

Anonymkode: 4bedb...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke morragretten. Men jeg bruker en evighet på å klare å våkne. Derfor trenger jeg litt tid til å dusje og ta en kaffe år jeg vekker resten av hurven

Anonymkode: e3368...01e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Flaks for deg at vi ikke bor sammen da. 😘

Hadde nok ikke orket å bo med deg heller som er så krass når du svarer på helt vanlige spørsmål. 

Lurer på om du kan være biiiiittelitt morragretten selv. 😊

Anonymkode: 4bedb...796

Jeg er ikke morragretten, tvert imot. Og jeg lar meg forbause over at man kan være det, det er vanskelig å forstå. Ting må gjøres om morgenen, spesielt når man har barn, og det er ikke ok for noen å kombinere med morragretten. Derfor tenkte jeg du må opp en time før de andre..

Anonymkode: cd353...ce3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir meningsløst å sette likhetstegn mellom "stille og innadvendt" og "gretten".

Anonymkode: 3d97c...a74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg står opp 20 minutter før mann og barn, koker kaffe og grøt til resten står opp. Mannen sin vekkerklokke ringer minst 2 ganger, og ofte må jeg opp og vekke han. I tillegg blir han fort sur/grinete. Det er å være morgengretten. Jeg mener han burde stått opp tidligere for å våkne skikkelig til ungene må opp, men det vil han ikke. Det er slitsom å forholde seg til slike om morgenen. 

Anonymkode: 62631...664

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er begge deler, både morgengretten og introvert, men med småbarn må man bare ta seg sammen.

Jeg vet at jeg ikke kan ta på alvor motløshet og dårlig humør hos meg selv tidlig på morgenen. Det endrer seg som regel alltid etter to kopper kaffe.

 Må også passe på å ikke klage over noe før disse to koppene, fordi jeg ER gretten og negativ.

Eldste på 4 har akseptert at jeg trenger en kopp, helst i ro. Yngste på 1.5...not so much 😆

Anonymkode: ada31...9c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det an på hvordan man takler om man ikke får den tiden med ro man ønsker seg om morgenen. Tror det er veldig vanlig å trenge litt tid på å komme i gang, så jeg definerer deg ikke som morgengretten før du lar det gå ut over unger eller andre som forstyrrer deg. Om du gjør gode miner til slett spill, er du i alle fall bare gretten inni deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke det, men jeg har fått en sønn som er det ;)

Mannen min er veldig A menneske og står som regen opp før vekkerklokka hans ringer kl seks, når resten av familien kommer tuslende i sjutiden har han både drukket kaffe, sett på avisene og fått unna litt kontorarbeid så han er blid som en sol og klar for selskap. 

Selv står jeg opp samtidig med ungene rundt sju og finnes ikke gretten jeg heller.

Men 16-åringen, herlighet altså. Han har vært morgengretten siden han ble født. Han står opp, steller seg og kler seg, drikker et glass juice og grynter hadet, så går han. Blir blid på vei til skolen da, og er full av energi og er blid som en sol når han kommer hjem. Ingen som gidder starte noen større samtaler med han om morgenen ;)

 

Anonymkode: f7610...ce3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

For meg kommer det an på hvordan man takler om man ikke får den tiden med ro man ønsker seg om morgenen. Tror det er veldig vanlig å trenge litt tid på å komme i gang, så jeg definerer deg ikke som morgengretten før du lar det gå ut over unger eller andre som forstyrrer deg. Om du gjør gode miner til slett spill, er du i alle fall bare gretten inni deg:)

Jeg svarer og smiler og oppfører meg skikkelig. Tar ikke initiativ til samtale med mannen om han står opp likt da. 

Inni meg er jeg «kaffe, la meg våkne i fred» 

Anonymkode: 4bedb...796

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid trodd at jeg selv var morgengretten, siden min ekssamboer passet på å fortelle meg hver morgen "nei så gretten vi var idag da" eller "jøss, sovet godt siden du ikke er gretten?". Spesielt om jeg mistet tålmodigheten over å ha bedt barna kle på seg for n'te gang, og endte med å bli irritert. DA var jeg virkelig morgengretten, ifølge ekssamboer som satt å nøt en god frokost etter dusjen sin. Noe som jeg sjelden kunne gjøre da jeg hadde barn og meg selv å fikse.. 

Nå, med ny samboer, skjønner jeg at jeg ikke er morgengretten. Det er noe med det å bli møtt med "er du sur" når du knapt har fått summet deg etter å ha våknet. Hvem blir ikke gretten av det? 

Og nei, jeg hopper ikke opp i senga om morgenen og smiler bredt før natta er ristet av meg. Men jeg er ikke morgengretten.

Anonymkode: 3911c...42e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er morgengretten hvis jeg ikke kommer meg opp tidsnok til å få egentid (15 min kaffe, avis og stillhet) før resten av huset våkner. 

Min samboer er et troll om morgenen. Han bruker dessuten eviglang tid på å våkne ordentlig. Han er stort sett ikke tilsnakkende før etter et par timer.

Anonymkode: 84c55...439

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja jeg er morgengretten, trenger 20 før jeg er våken å klar for samtaler, mannen skal absolutt spørre om viktige ting eller ting som krever litt planlegging når jeg akkurat har våknet 😜 han får ikke skikkelige svar før jeg har drukket kaffe 😉

Anonymkode: b8249...533

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg definerer ikke deg som morgengretten, HI. Hadde gjort det hvis du svarte surt.

Jeg er ikke morgengretten, men det er mulig å få meg det ;) Unødvendig, provosert bråk kan gjøre meg akutt morgengretten. Da snakker vi ikke naturlige lyder med unger osv., men når noen som vet at jeg ikke liker for mye lyder før jeg har kommet meg på badet bevisst velger å bråke veldig, bare fordi det er "morsomt" å få meg sur. Og de som har gjort det, og fortsatte med det, er ikke en del av mitt liv lenger. Og så kan jeg bli smågretten et par minutter om noen drar av meg dyna før jeg har fått opp øynene, men det er det heller ingen som gjør lenger. Uansett varer det bare et par minutter til jeg da kommer meg på badet.

Men utover disse fremprovoserte tingene, så er jeg ikke morgengretten, uansett hvor dårlig form jeg er eller hvor stressende morgenene er.

Jeg holder på at du ikke er morgengretten, og er enig med din kollega :)

Anonymkode: 28478...cb4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stuptrøtt om morgenen, og hodet fungerer ikke skikkelig før det har gått en god stund etter at jeg har stått opp. Men gretten er jeg ikke, selv om jeg er trøtt. Gretten er synonymt med sur og grinete, og jeg er ikke sur. Jeg løper ikke rundt og synger og jubler, men jeg er ikke sur. Hvis noen snakker til meg, så svarer jeg naturligvis, og jeg svarer pent og høflig, men jeg klarer ikke for mitt bare å tenke en eneste fornuftig tanke som kan komme ut av munnen og bli til en samtale. 

Jeg trenger mat og litt tid å våkne på. Kaffen tar jeg når jeg kommer på jobb, der er jeg ute i god tid og rekker å drikke kaffe med kolleger før jeg begynner. Og da har jeg som regel våknet såpass at jeg både klarer å tenke og sette i gang samtaler også.

Så etter min definisjon er du morgengretten hvis du er sur, men ikke hvis du "bare" er trøtt og taus.

Endret av Superdolly
Skrivefeil.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.1.2020 den 6.42, Anonym bruker skrev:

Jeg har ekstremt behov for ro i tjue minutter alene. Kaffe, nyheter og slippe å snakke. Blir jeg snakket til så svarer jeg jo men jeg vil helst slippe å prate. Jeg definerer meg som morragretten.

Diskuterte det på jobb, min kollega er lik meg og hun sier hun ikke er morragretten, hun trenger bare fred og ro. Da mener jeg at det er jo dét som er morragretten. Å ville være i fred. 

Det ble en morsom diskusjon ut av det altså, men hvem har rett. Er ikke jeg morragretten? Er jeg bare asosial? 

Forvirra i min tause tilstand her. 😊

Anonymkode: 4bedb...796

Hvordan reagerer du på avbrytelser i de 20 morgenminuttene? Med å bli irritert innvendig? Da er du morgengretten.

Anonymkode: 34d97...296

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.1.2020 den 6.49, Anonym bruker skrev:

Flaks for deg at vi ikke bor sammen da. 😘

Hadde nok ikke orket å bo med deg heller som er så krass når du svarer på helt vanlige spørsmål. 

Lurer på om du kan være biiiiittelitt morragretten selv. 😊

Anonymkode: 4bedb...796

Hahaha, enig 😂

Anonymkode: 34d97...296

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.1.2020 den 15.14, Anonym bruker skrev:

når noen som vet at jeg ikke liker for mye lyder før jeg har kommet meg på badet bevisst velger å bråke veldig, bare fordi det er "morsomt" å få meg sur. Og de som har gjort det, og fortsatte med det, er ikke en del av mitt liv lenger. Og så kan jeg bli smågretten et par minutter om noen drar av meg dyna før jeg har fått opp øynene, men det er det heller ingen som gjør lenger.

Jeg blir gretten av å bli plaget uansett, så da er jeg latent døgngretten ved provokasjon, haha!

Nokså blid i praksis, da. Er for humørløs til å omgi meg med folk som har plagehumor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...