Gå til innhold

Nå synes jeg livet er skikkelig dass


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg liker ikke å klage, men nå er jeg lei. Jeg har slitt og strevd siden jeg ble alene med to barn for 7 år siden. Tatt etterutdannelser og prøvd å ordne meg en karriere men får det ikke til. Søker og prøver å få meg en stilling i samsvar med utdannelsen, men det har ikke funket ennå.

Har hatt dårlig økonomi de siste årene og bruker LITE penger på meg selv. Vi mangler selvfølgelig ikke mat, og barna får det de trenger (men ikke noe mer) men selv sparer jeg inn på alt av utgifter til meg selv (har ikke bil, kjøper lite klær utover det jeg trenger, er sjelden ute osv).

Jeg har ikke lyst til å finne meg en kjæreste fordi jeg er skikkelig flau over situasjonen min, jeg føler det som om jeg har rotet til hele livet mitt (og nå begynner jeg å dra på årene), og jeg ønsker ikke å dra noen inn i en slik situasjon. Egentlig så er jeg nok en mer positiv person enn de fleste, men penger det har jeg ikke mye av.

Ingen rundt meg vet om hvor mye jeg sliter for jeg har bare ikke orket å forklare det til noen. Jeg har til og med en venninne som sier at hun synes det er så fantastisk at jeg er så positiv selv om ikke alt går på skinner for meg. Jeg bare smiler og later som ingenting, selv om jeg mest har lyst til å si at "vet du hva, jeg orker snart faktisk ikke lenger å være positiv, for jeg begynner å tro på at det faktisk ikke er meningen at jeg skal få til noe som helst her i livet" - det er faktisk den sannheten som demrer foran meg i disse dager. Akkurat som om jeg er fucka, akkurat som om jeg var det allerede i barndommen. Jeg hadde bra karakterer og er langt i fra dum, men jeg har gått rundt å følt meg usikker og keitete, dum og utenfor, helt siden ungdomsskolen.

Sånn føler jeg det om alt. Bortsett fra 2 flotte barn så klarer jeg faktisk ikke å finne én eneste ting som jeg har gjort bra eller fått til i livet. Derfor tror jeg aldri at jeg er bra nok, at jobben jeg gjør aldri er bra nok, og jeg tror faktisk at hvis noen kommer med et kompliement til meg så tar det meg to sekunder å forklare personen hvorfor ikke det stemmer. Jeg prøver ofte å si til meg selv at det faktisk er jeg som tror at jeg er så dårlig, men jeg klarer jo ikke å lure meg selv - det at det faktisk KAN være sant er nok for meg. 

Det er jo ikke så rart at jeg ikke tror på meg selv, og dermed er det ikke rart at jeg føler at jeg ikke får til noenting, fra jobb til forhold, og andre ting. Jeg kan skrive en laaaaang liste over steder jeg har fått høre at jeg ikke dugde, og jeg har en merittliste i å tiltrekke meg folk som manipulerer meg, og jeg har tatt beslutninger hele livet for å "please" andre mennesker og legge til rette for andre.

Nå er jeg så lei, så lei -  jeg faktisk har begynt å trekke meg bort fra andre. Gidder ikke å ta kontakt mer, og jeg merker jo også at folk uansett er opptatt med sitt. 

(Ikke lett å få time hos psykolog, selv om jeg vet at det kanskja hadde vært lurt. Vurderer det.)

Anonymkode: 69388...8aa

Videoannonse
Annonse
Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har hatt dårlig økonomi de siste årene og bruker LITE penger på meg selv. Vi mangler selvfølgelig ikke mat, og barna får det de trenger (men ikke noe mer) men selv sparer jeg inn på alt av utgifter til meg selv (har ikke bil, kjøper lite klær utover det jeg trenger, er sjelden ute osv).

Du sier du ikke finner noe du har gjort bra. Les det du skriver igjen, du prioriterer ungene dine over deg selv, selv når du har det vanskelig. Det er bra, det!

Jeg kan jo ikke love deg at det blir bedre, for det vet jeg ikke, men jeg synes du høres ut som et skikkelig bra menneske. Ikke la omstendighetene få deg til å tro at du ikke er bra nok i deg selv.

Anonymkode: 8f37f...0f8

Skrevet
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Derfor tror jeg aldri at jeg er bra nok, at jobben jeg gjør aldri er bra nok, og jeg tror faktisk at hvis noen kommer med et kompliement til meg så tar det meg to sekunder å forklare personen hvorfor ikke det stemmer. Jeg prøver ofte å si til meg selv at det faktisk er jeg som tror at jeg er så dårlig, men jeg klarer jo ikke å lure meg selv - det at det faktisk KAN være sant er nok for meg. 

Dette er symptomer på depresjon...

Anonymkode: cd6b5...350

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...