Bipolare... Noen her?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bipolar, men kjenner en som er det. Har de klassiske symptomene, men det som bekymrer meg litt er at selvmordsraten er relativt høy. Nå har vedkommende ballet seg inn i noe som kan kalles å kjøpe seg ektefelle fra utlandet. Om du skjønner. 

Jeg greier ikke å se bort fra at det bare er nok et "sprell" og påfunn, akkurat som de andre dårlige valgene som er tatt. 

Jeg HÅPER selvfølgelig at det ikke stemmer... Men har lest at det er helt typisk for de med diagnosen å gå inn i ugjennomtenkte forhold bla.a. (og forlove seg etter 3 uker 😛 ?). 

Hvordan venne seg til at man alltid bare må sitte på sidelinjen og se på? 

Og er det noen i samme båt?

Anonymkode: 30d57...2dc

[Anonym bruker]

Jeg har bipolar diagnose. Stiller deg noen Oppfølgingsspørsmål først:

Har denne kjenningen av deg fått diagnose gjennom utredning, eller er det en diagnose du tror han har pga symptomer du mener passer diagnosekriteriene? 
 

Mange bipolare kan absolutt havne i situasjoner hvor det tas dårlige valg med fæle konsekvenser i perioder man er veldig sjuk. Dette hører til de maniske periodene og dårlige valg vil ikke være det eneste du ser hos et manisk/hypomant menneske. Du vil også se en manglende virkelighetskontakt på andre felt, trolig hurtigere tale, godt humør eller mye irritabilitet, mye kraft og energi enten den er positiv eller negativ. 
 

En bipolar er i hovedsak som regel lidende under lengre depressive episoder. Disse er hyppigere enn oppturene. Har din venn disse episodene i historikken sin? Ta tar man ikke impulsive, korttenkte valg i en innbilt forelskelsesrus, men er treg, trist, apatisk, ser håpløshet og er sjuk.

Har han en fastslått diagnose er han også på medisiner, enten lamictal eller litium, pluss eventuelt andre støttemedisiner.  Disse skal virke i form av å begrense hypomane episoder. Kanskje han har sluttet uten å konsultere lege. Det kan man eventuelt spørre ham om, da vil atferden være bekymringsfull og man må agere på det. 
 

Konklusjonen er at du må vite om han er bipolar før du konkluderer med det. Er han det har han også et behandlingsapparat rundt seg som støtter ham og som kan kontaktes. Ellers finnes en rekke mennesker som tar dårlige valg uten å ha en diagnose, dette er ikke et kriterie som er ensbetydende med en sykdom. Kanskje han bare er en dust som tenker på thaidamer og lar penis styre livet fremfor hjernen. Trist men sant hos noen. 

Anonymkode: 93ff7...a62

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har bipolar diagnose. Stiller deg noen Oppfølgingsspørsmål først:

Har denne kjenningen av deg fått diagnose gjennom utredning, eller er det en diagnose du tror han har pga symptomer du mener passer diagnosekriteriene? 
 

Mange bipolare kan absolutt havne i situasjoner hvor det tas dårlige valg med fæle konsekvenser i perioder man er veldig sjuk. Dette hører til de maniske periodene og dårlige valg vil ikke være det eneste du ser hos et manisk/hypomant menneske. Du vil også se en manglende virkelighetskontakt på andre felt, trolig hurtigere tale, godt humør eller mye irritabilitet, mye kraft og energi enten den er positiv eller negativ. 
 

En bipolar er i hovedsak som regel lidende under lengre depressive episoder. Disse er hyppigere enn oppturene. Har din venn disse episodene i historikken sin? Ta tar man ikke impulsive, korttenkte valg i en innbilt forelskelsesrus, men er treg, trist, apatisk, ser håpløshet og er sjuk.

Har han en fastslått diagnose er han også på medisiner, enten lamictal eller litium, pluss eventuelt andre støttemedisiner.  Disse skal virke i form av å begrense hypomane episoder. Kanskje han har sluttet uten å konsultere lege. Det kan man eventuelt spørre ham om, da vil atferden være bekymringsfull og man må agere på det. 
 

Konklusjonen er at du må vite om han er bipolar før du konkluderer med det. Er han det har han også et behandlingsapparat rundt seg som støtter ham og som kan kontaktes. Ellers finnes en rekke mennesker som tar dårlige valg uten å ha en diagnose, dette er ikke et kriterie som er ensbetydende med en sykdom. Kanskje han bare er en dust som tenker på thaidamer og lar penis styre livet fremfor hjernen. Trist men sant hos noen. 

Anonymkode: 93ff7...a62

Det er satt en diagnose, ja. 

Og det du beskriver ser man lett hos vedkommende.. Er ganske klassisk. 

Anonymkode: 30d57...2dc

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bipolar, men svigerinnen min er det. Hun er nok ikke på denne siden, for hun har selvinnsikt nok til å ha valgt bort det å få barn (selv om akkurat det er en stor sorg for henne)

Hun har vært vanskelig å medisinere riktig, det er en del prøving og feiling i medisineringen av mange bipolare.

Hun har hatt mange "oppturer". Da er hun ganske så energisk, sover veldig lite, har utallige prosjekter (hun driver særlig med det å kjøpe gamle ting på loppis/Finn også pusse de opp, lage de om til nye ting osv. Hun samler på "gamle skatter" så det er veldig rotete hjemme hos henne, det er stablet overalt, nesten litt "hoarder" aktig. I oppturperiodene sine kan hun også gjøre ting som hagearbeid med hodelykt om natta osv, full av energi. Hun har også et pengeforbruk helt uten kontroll i disse periodene, og er svartelistet, har masse gjeld, inkasso osv.

Men hun har nok flere perioder med depresjon, disse periodene er også lenger. Noen ganger har det vært så ille at hun har hatt psykiatrisk sykepleier hjem hver dag for i det hele tatt å komme seg ut av senga. Hun har vært lagt inn noen ganger. Hun låser seg inne og ligger i senga med nettbrettet og streamer filmer, serier osv. Hun har hatt perioder med alkoholmisbruk og har også brukt hasj og enda sterkere rusmidler i perioder.

Akkurat nå er hun ganske godt medisinert. Hun har lært sykdommen sin bedre å kjenne og fungerer mye bedre enn på lenge. Siste året har hun fungert veldig fint egentlig. Hun blir sliten på en måte som ikke friske gjør, men hun har blitt flinkere til å ta hensyn. Hun kan f.eks være veldig i vigør, reise på besøk til folk i nabobyer, til utlandet osv, også kommer en periode hvor hun trenger å være alene, hvile, og låser seg litt inn. Men det er ikke så ekstremt, og hun fungerer i alle periodene sine, kan møte familie, gå på butikken osv. Så jeg håper hun fortsetter å ha det såpass bra som nå.

Hun har aldri gjort veldig ekstreme valg når det kommer til partner/kjærlighet, hos henne er de mest merkbare følgene av sykdommen at hun er så økonimisk ute å kjøre. 

Anonymkode: 6c94f...be8

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke bipolar, men svigerinnen min er det. Hun er nok ikke på denne siden, for hun har selvinnsikt nok til å ha valgt bort det å få barn (selv om akkurat det er en stor sorg for henne)

Hun har vært vanskelig å medisinere riktig, det er en del prøving og feiling i medisineringen av mange bipolare.

Hun har hatt mange "oppturer". Da er hun ganske så energisk, sover veldig lite, har utallige prosjekter (hun driver særlig med det å kjøpe gamle ting på loppis/Finn også pusse de opp, lage de om til nye ting osv. Hun samler på "gamle skatter" så det er veldig rotete hjemme hos henne, det er stablet overalt, nesten litt "hoarder" aktig. I oppturperiodene sine kan hun også gjøre ting som hagearbeid med hodelykt om natta osv, full av energi. Hun har også et pengeforbruk helt uten kontroll i disse periodene, og er svartelistet, har masse gjeld, inkasso osv.

Men hun har nok flere perioder med depresjon, disse periodene er også lenger. Noen ganger har det vært så ille at hun har hatt psykiatrisk sykepleier hjem hver dag for i det hele tatt å komme seg ut av senga. Hun har vært lagt inn noen ganger. Hun låser seg inne og ligger i senga med nettbrettet og streamer filmer, serier osv. Hun har hatt perioder med alkoholmisbruk og har også brukt hasj og enda sterkere rusmidler i perioder.

Akkurat nå er hun ganske godt medisinert. Hun har lært sykdommen sin bedre å kjenne og fungerer mye bedre enn på lenge. Siste året har hun fungert veldig fint egentlig. Hun blir sliten på en måte som ikke friske gjør, men hun har blitt flinkere til å ta hensyn. Hun kan f.eks være veldig i vigør, reise på besøk til folk i nabobyer, til utlandet osv, også kommer en periode hvor hun trenger å være alene, hvile, og låser seg litt inn. Men det er ikke så ekstremt, og hun fungerer i alle periodene sine, kan møte familie, gå på butikken osv. Så jeg håper hun fortsetter å ha det såpass bra som nå.

Hun har aldri gjort veldig ekstreme valg når det kommer til partner/kjærlighet, hos henne er de mest merkbare følgene av sykdommen at hun er så økonimisk ute å kjøre. 

Anonymkode: 6c94f...be8

Alle har vel sine måter å være på kanskje, og lar det gå utover forskjellige ting i livet... Her er det også økonomisk. Men tror ikke det er noen "problemer" med inkasso etc., er mer bare overforbruk. Heldigvis?

Er akkurat sånn her og, med å periodevis isolere seg. Og da innser vedkommende hva som egentlig skjedde i den maniske perioden. 

Men det er liksom ikke noe man kan gjøre med det...

Anonymkode: 30d57...2dc