Jeg krangler så med 12-åringen min...

[Anonym bruker]

Jeg skammer meg sånn...jeg synker jo helt på nedre nivå når jeg krangler med min kommende tenåring (blir 13 snart). Han er en helt normal oppegående og reflektert gutt i 7. klasse, men tester oss her hjemme. Får beste skussmål ute.

Men jeg går inn i krangler med han hele tiden...synker på nedre plan føler jeg og jeg hører jeg maser!! I stedet for å bare overse og ikke lage noe stort nr. av ting.

Nå er han på skolen, jeg på jobb...og bare lyst å få han hjem for å be om unnskyldning for at jeg er "tenåring" jeg også om dere skjønner....

Synes det er en frustrerende, men samtidig fin tid...men han har over natten blitt tenåring og tverr på mange områder. For ikke å snakke om distre så det ikke ligner..Så har han fått noen nye venner, hyggelig gutter, men de er nesten 1 år eldre enn han (de er født i samme år). Disse guttene har helt andre grenser enn oss og er langt inn i ungdoms verden.

Bare et lite sukk her jeg sitter på jobb

Anonymkode: 56336...24a

[CarpedieM87]

Hei 🙂

 

Jeg har en gutt på 13. Når det oppstår hendelser eller uenighet mellom oss, så prøver jeg å speile han. Med det å vise at jeg forstår han og eventuelt frustrasjonen rundt eventuelle tema. Han har venner som går i 9.klasse og han går i 8. Derfor må han kanskje inn litt tidligere og grensene i hjemmet er litt innskrenket ift de andre foreldrene. Det å forklare for barna dine følelser, om det er å være redd eller bekymret på en måte som barnet forstår hvorfor du sier nei, kan være bedre enn å bli "sint". For aggresjon er for meg ikke en reel følelse, men en betegnelse på frustrasjon, fortvilelse, redsel, usikkerhet og ect. 

Om du viser han forståelse og eventuelt løsner litt i snippen etter hvert som du lærer deg å kjenne barnet sitt "ungdomsgen" så føler barnet at det blir hørt. 

Gjensidig respekt og måten en sier tankene sine på kan gi bra resultat 💓

Tøy dine begrensinger for gutten litt etter litt, så fuglen kan fly selv i senere alder 🌻men distre er noe som følger med. Hormoner kan være en årsak 😅 ikke la deg bli sint for det (kanskje vanskeligere sakt en gjort), men om han får mer ansvar på forskjellige områder og belønning i form av gode ord og en liten ting her og der så kan det kanskje være med å hjelpe på

Forstår også godt at dette blir noe som kan ta opp tankene når du er borte fra  barnet, men gi han en god klem når han kommer hjem. Si du er lei deg for at det kan bli som det blir og derretter forklar hvorfor du føler det sånn. Kidden vil kanskje forstå deg bedre da 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, CarpedieM87 skrev:

Hei 🙂

 

Jeg har en gutt på 13. Når det oppstår hendelser eller uenighet mellom oss, så prøver jeg å speile han. Med det å vise at jeg forstår han og eventuelt frustrasjonen rundt eventuelle tema. Han har venner som går i 9.klasse og han går i 8. Derfor må han kanskje inn litt tidligere og grensene i hjemmet er litt innskrenket ift de andre foreldrene. Det å forklare for barna dine følelser, om det er å være redd eller bekymret på en måte som barnet forstår hvorfor du sier nei, kan være bedre enn å bli "sint". For aggresjon er for meg ikke en reel følelse, men en betegnelse på frustrasjon, fortvilelse, redsel, usikkerhet og ect. 

Om du viser han forståelse og eventuelt løsner litt i snippen etter hvert som du lærer deg å kjenne barnet sitt "ungdomsgen" så føler barnet at det blir hørt. 

Gjensidig respekt og måten en sier tankene sine på kan gi bra resultat 💓

Tøy dine begrensinger for gutten litt etter litt, så fuglen kan fly selv i senere alder 🌻men distre er noe som følger med. Hormoner kan være en årsak 😅 ikke la deg bli sint for det (kanskje vanskeligere sakt en gjort), men om han får mer ansvar på forskjellige områder og belønning i form av gode ord og en liten ting her og der så kan det kanskje være med å hjelpe på

Forstår også godt at dette blir noe som kan ta opp tankene når du er borte fra  barnet, men gi han en god klem når han kommer hjem. Si du er lei deg for at det kan bli som det blir og derretter forklar hvorfor du føler det sånn. Kidden vil kanskje forstå deg bedre da 

Tusen takk for svar, det gjorde godt!

Anonymkode: 56336...24a

[CarpedieM87]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar, det gjorde godt!

Anonymkode: 56336...24a

💓 Husk du er "bare" mamma og vil barnets beste. Forklar det sånn og med en: forstår at dette er fortvilende for deg. 

Og at du inngår kompromiss med å la han begynne å stikke tåa ut i ungdommens liv så vil alt ordne seg til slutt. Selvfølgelig i den grad som gjør deg trygg på avgjørelsen. 

 

Håper alt ordner seg for deg og kidden ihvertfall, er ikke lett å være forelder til ungdommen til tider 😅

 

[Anonym bruker]

14 minutter siden, CarpedieM87 skrev:

💓 Husk du er "bare" mamma og vil barnets beste. Forklar det sånn og med en: forstår at dette er fortvilende for deg. 

Og at du inngår kompromiss med å la han begynne å stikke tåa ut i ungdommens liv så vil alt ordne seg til slutt. Selvfølgelig i den grad som gjør deg trygg på avgjørelsen. 

 

Håper alt ordner seg for deg og kidden ihvertfall, er ikke lett å være forelder til ungdommen til tider 😅

 

Nei, det skal være visst! han er jo så reflektert og grei egentlig...føler egentlig at JEG gjør det større enn det er. Å være mamma er den vanskeligste (og beste!) jobben jeg noen gang har hatt!

Anonymkode: 56336...24a

[CarpedieM87]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det skal være visst! han er jo så reflektert og grei egentlig...føler egentlig at JEG gjør det større enn det er. Å være mamma er den vanskeligste (og beste!) jobben jeg noen gang har hatt!

Anonymkode: 56336...24a

Så fint å høre at han er det, for da vil det bli lettere å forstå deg når du forklarer følelsene 🥰 

Du vil jo ikke gjøre "feil" som mor og da tar du valg som du selv mener er rett. 

Jeg er født på 80 tallet, var barn på 90 tallet og ungdom tidlig 20, da var tiden annerledes, men vurder ut fra hvordan det var for deg i den alderen. Og om det var en trasig tid der du eventuelt var en "rebell" så veileder du barnet bort fra eventuelle valg du gjorde. Hadde jeg blitt håndtert annerledes i den tiden så ville jeg gjort andre valg. 

Mammarollen er sinnsykt vanskelig, men den største gleden på jord. Og er vel ikke en direkte oppskrift på hvordan en skal håndtere den til tider. Vi er alle forskjellige. 

Ift det du skriver så skjønner jeg ihvertfall at du bryr deg svært mye om han og du er bare glad i han. Det kan utløse reaksjoner som gjør at du hever stemmen. Normalt det 🌻

[Anonym bruker]

7 minutter siden, CarpedieM87 skrev:

Så fint å høre at han er det, for da vil det bli lettere å forstå deg når du forklarer følelsene 🥰 

Du vil jo ikke gjøre "feil" som mor og da tar du valg som du selv mener er rett. 

Jeg er født på 80 tallet, var barn på 90 tallet og ungdom tidlig 20, da var tiden annerledes, men vurder ut fra hvordan det var for deg i den alderen. Og om det var en trasig tid der du eventuelt var en "rebell" så veileder du barnet bort fra eventuelle valg du gjorde. Hadde jeg blitt håndtert annerledes i den tiden så ville jeg gjort andre valg. 

Mammarollen er sinnsykt vanskelig, men den største gleden på jord. Og er vel ikke en direkte oppskrift på hvordan en skal håndtere den til tider. Vi er alle forskjellige. 

Ift det du skriver så skjønner jeg ihvertfall at du bryr deg svært mye om han og du er bare glad i han. Det kan utløse reaksjoner som gjør at du hever stemmen. Normalt det 🌻

Takk for fine svar! Ja, han er alt for meg. Jobber selv i ungdomsskolen og ser jo hvordan det går med mange. 
Han er reflektert og alt for snill, ikke flink til å dette grenser for venner og jeg er redd han blir utnyttet.

Anonymkode: 56336...24a

[CarpedieM87]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fine svar! Ja, han er alt for meg. Jobber selv i ungdomsskolen og ser jo hvordan det går med mange. 
Han er reflektert og alt for snill, ikke flink til å dette grenser for venner og jeg er redd han blir utnyttet.

Anonymkode: 56336...24a

💓 Det er lett å la seg bli utnyttet når en for snill. 

Har du snakket noe med han om det? Eller er det bare en antagelse? Evnen til å kunne si nei må eventuelt forsterkes og forklare han bekymringen din rundt det teamet. Og eventuelle konsekvenser det kan ha for han. Om det ikke føles rett så ikke gjør det, er en ok måte å forklare på etter min mening. 

Og om han er en reflekteret barn og forstår at det han eventuelt gjør for andre er feil så vil det være lettere for han å si nei 🌹du må bare styrke de tankene og evnen litt for han 

[Anonym bruker]

Ja, vi snakker mye om det og vi har «koder» for beskjeder hvis han blir overtalt til noe han inne har lyst til osv. 

Anonymkode: 56336...24a

[Anonym bruker]

Husk, han speiler seg i deg. Hvis du håndterer konflikt umodent, så vil du lære ham å håndtere det på samme måte. 

Vær en god rollemodell

Anonymkode: 44988...30d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Husk, han speiler seg i deg. Hvis du håndterer konflikt umodent, så vil du lære ham å håndtere det på samme måte. 

Vær en god rollemodell

Anonymkode: 44988...30d

Ja, vet😥

hi

Anonymkode: 56336...24a